Jeg har ingen venner. 17 år.

[Bollar]

Jeg vet åssen du har det. Jeg har ikke så mange venner selv.

[Okapi]

Lurer på samme selv, og jeg har rundet 26. Enkelte vil alltid være litt utenfor.

[Hrodebert]

'4' innlegg med unødige kommentarer er fjernet fra tråden. Seksuell aktivitet er ikke trådens tema.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[Pepsi Max]

Finn noen med samme interresser som deg.

Vær gjerne den som starter en samtale.

[Momradn]

Wow! Det er flere folk enn meg som altså er mer hjemme enn de er ute?

Det jeg gjorde nå i begynnelsen av 2009 var å melde meg inn i en lokal paintballklubb, der var det utrolig sosialt og alle hadde decent respekt for hverandre; først var det ut og skyte litt på hverandre også satt vi inne og resumerte omgangen og lo og hadde det gøy. Fritidsklubber ser ut som en grei løsning, men det er lurt å finne noe man faktisk kan være interesert i, ikke tving deg selv til å like noe. Finn noe som du kanskje har hatt interesse for eller tror kommer til å være gøy (Vær positiv!). Selv er jeg så usosial som det går ann og sitter ofte med familie foran TVn om kvelden og foran PCn om dagen. Skolen er også et bra sted for å finne venner, felles interesser og meninger er alltid en god start.

Endret 17. mai 2009 av Momradn

[introspector]

Ta utgangspunkt i interesser, og finn organisasjoner/lag som driver med lignende. Om du ikke helt kommer på noe, tving deg selv litt til å tenke gjennom hva som opptar deg; det finnes grupper med mennesker som er opptatt av det meste. Man blir for øvrig gjerne interessert i ting man driver med selv om man ikke var så fryktelig hypp på det i utgangspunktet, så du trenger ikke være verdensmester eller superinteressert for å finne deg en klubb eller organisasjon å bli med i. Det er ingen forbrytelse å ønske å møte nye mennesker og møte opp av den grunn.

 

Jeg har vært noen lunde som deg. Starten av studietilværelsen var hard, og jeg slet med å finne nye venner. Hadde stort sett hengt mye med en "trygg" gruppe venner hjemme, og når disse var borte klarte jeg ikke uten videre å danne nytt nettverk. Men så våkner en opp en morgen, og bestemmer seg for at en er lei og vil gjøre noe med ting. Jeg fant noen organisasjoner å hive meg med i, selv om jeg i utgangspunktet var skeptisk til dem. Noen funka for meg, andre ikke - men selv da det ikke funka kom jeg ut av det med noen nye bekjente og en god dose erfaring.

 

Å få venner er en treningssak for mange av oss. Ikke alle er utadvente og selvsikre fra fødselen av. Jeg har vært verdens mest sjenerte menneske, og selv for meg har det nærmest begynt å gå sport i å kaste meg inn i miljøer hvor jeg ikke kjenner noen overhode i ny og ne, gjerne helt uten wingmen i det hele tatt, og treffe nye mennesker om det de driver med høres noenlunde spennende ut. Det er helt og fullt mulig å gå fra å ha så godt som null venner, til å ha en stor og variert krets.

 

Alle kan lære seg å finne nye venner. Om du setter deg ned og venter på venner skjer det lite. Du må aktivere deg selv, og aktivt søke nye bekjentskaper. Jepp, det er vanvittig vanskelig i starten. Med erfaring går praten dog lettere, og ukjente mennesker blir mindre truende. Men det krever innsats, og det krever satsing.

[Ottesen]

Hei.

 

Nå vet jeg ikke om det er noe trøst, men er akkurat samme greine her. Nå sitter jeg her hjemme, hos foreldrene mine mens "vennene" mine griller sammen. Ingen sa noe til meg i heltatt, veldig koselig. Jeg er også endel år eldre enn deg. Poenget mitt er at du ikke er alene om dette, og jeg håper det er noe trøst

[2ball_]

når du sier du bor: "bergen". er det i bergen eller i nærheten? bor en liten time unna.

[Robocoop]

Viggo Venneløs.......Neimen ikke greit å falle helt utenfor. Da kan nok løpet være kjørt.

 

Heldigvis klarte jeg å få venner i voksen alder selv om jeg var ganske upopulær og falt utenfor fordi jeg ikke snakket den lokale dialekten, eller hva nå disse bønda fokuserte på - jeg ble uansett hatet og mislikt fra dag 1 fra ungdomskolealder. Men sånn er det å skille seg ut......

 

[Hillebillys]

Hei

spør noen av skolevennene dine, du vil ikke stjele tid av dem eller dem's andre venner.

Ikke umulig dem vil si "vi skal se på xxxx spille på xxxx bli med da"

 

eller hvis du ikke har moped/lett motorsykkel lappen. Kan du ta den, grei måte og bli kjent med folk etter vanlig skole. kanskje noen fra skolen din tar samme kurs.

 

og dessuten er det ikke sikkert du må snakke hele tiden. se etter noen skravlebøtter, da slipper du det

Endret 17. mai 2009 av Hillebillys

[DecadentAtheist]

Vanskelig å holde på venner når du når den alderen. Som mange har foreslått kan det være lurt å melde seg inn i en organisasjon/klubb av et eller annet slag som faller innenfor dine interesser. Jeg ble politisk aktiv, og det var en grei måte for meg å klare å holde en diskusjon gående. Ikke at jeg ble særlig bedre på det, men det var et greit utløp allikevel. Ellers er vel alltid internett en veldig grei sosial kanal, der du kan bli kjent med folk i nærområdet også.

[Munty]

Jeg synes du skal spørre en som "ser ut som den rette"( ) å være med på Kino eller noe i den dur. Da slipper du å ha snakketøyet i gang hele tia og du har noe å snakke om etterpå.

[jossy]

Hmm, jeg hadde en periode på VGS der jeg bare satt framfor pc-en (var hekta på WoW). Da jeg var ferdig med WoW, klarte jeg ikke å starte en samtale som du sier, begynte å snakke om været osv..

 

Jeg begynte å trene på treningsstudio og jobbe i en butikk der flere i klassen min jobba (og de trente på samme treninngsstudio), og så vips

 

Finn ut hva folka du kanskje kunne tenkt deg å være med, driver med, og begynn med det samme

[Shikaru]

gå på folkehøyskole et år

[Gjest sammeproblem]

Er trist å høre at det er flere enn meg som har endt opp i en ond sirkel.

I dag er jeg 21år å gjør alt alene. Jeg prøvd gang på gang å komme inn i venne gjenger osv uten at det har hjulpet.

 

Jeg jobber i dag fast og trives veldig godt på jobb. Og alle kollegaer er kjempegreie. Noe jeg setter veldig pris på. Men de er alle familie folk, å da er det litt værre for min del. Jeg er flau over sitvasjonen jeg er i, så å spørre de om de vil finne på noe en dag (altså la familien være) å bli med meg å gjøre noe er uaktuelt slik jeg har det i dag.

 

Jeg slet med mobbing siden 3 klassn på barneskolen, da jeg ble utstøtt og glemt etter at jeg mistet min far. Etter det har jeg så vidt greid å hold meg med hele skolegangen. Selv ble jeg mobbet under ett mot Møte vi hadde som gjore til at jeg gikk....

Tiden gikk å jeg ble russ, første mai greide jeg å hive meg med på en fest og det var det. Det var hele russetia mi.

Så resultate i dag er at jeg er en enstøing, no jeg ikke liker.

Jeg har nyrligere flyttet på meg (7-8mnd) siden til en ny plass da jeg starta i ny jobb. Så ennda kjenner jeg ingen... å det gjør meg trist.... Jeg gleder meg så utrolig til den dagen jeg faktisk skal feire bursdagen min igjen noe jeg ikke har gjort siden barneskolen. Og å være ut natt til 17mai har jeg aldri vært. Jeg har knapt nok vært på kino igjenom tiden...

 

Det jeg ønsker meg mest av alt er en god venn som lytter, å hjelper meg fram. Og kanskje jeg også får noen få ungdomsår som jeg vil huske til jeg blir eldre, slik som andre har.

Men det jeg har endt opp med er en tøff hverdag, alt bortsjett fra de 8 timene jeg er på jobb.

Jeg må nok innse at jeg har fått sosial angst etter mange år med mobbing som gjør at jeg ikke stoler på noen lengre... Og ikke nok til at jeg greier å prate om dette til legen min en gang.

Den eneste jeg har prata litt om dette var legen i militære da jeg var på sesjon. Og det gjore til at jeg begynte å glede meg ekstremt mye til militære... men desverre fikk jeg ikke plass :/E

[Responsive]

Du sier du har noe lunde venner PÅ skolen, men ikke hjemme. Hva om du hadde faktisk spurt de vennene du har på skolen (Altså, de som er rundt deg) om de ville være med på pokerkveld hos deg?!

 

-Kast foreldra dine ut

-Inviter de som er mest aktuell

-Kjør hardt/kjør stil!

[Gjest jasså]

Prøv å slå en som ikke har venner på skolen engang og sitter hjemme i huset foran datan på 17. mai med gardina trekt for.

 

Håper det hjelper deg hvertfall for jeg har hatt det sånn i et år. Kan si at jeg er møkkalei PC

 

Blir 18 i juni.

[Dr. Chaos]

Jeg tror jeg kan si at jeg har noe av det samme, har ingen vennekrets, har vel egentlig bare en venn, men kan ikke akkurat si at interessene våre er 100% like.

 

Jeg har et sosialt nettverk, men det er faktisk på msn, med folk jeg aldri har møtt.

 

Jeg kan vel si at jeg har blitt utsatt for mobbing, mer eller mindre, og det har gitt meg sosial angst, men jeg tørr påstå at det er de i min omgangskrets som hindrer meg i å få reele venner. Det er ikke akkurat noen som deler interessene jeg har. De fleste i klassen er ganske negative/nedlatende ovenfor meg, eller så er de rett og slett idioter eller ikke interessante.

 

Jeg håper å få flere venner når jeg begynner på VGS.

 

Det rådet jeg kan gi til deg er å komme inn i en eller annen krets hvor det er folk med liknende interesser, fordi jeg kan skjønne at du ikke liker ungdommer av typen "arrogante, tøffe og snakker om hvor mange de har pult". Å først komme seg inn er det vanskeligste, men jeg tror at dersom du tar det første skrittet så er det andre letter å ta. Det eneste man kan gjøre med sosial angst er å bekjempe den, altså å gjøre det du egentlig ikke tørr.

[Tosha0007]

Diverre er samfunnet slik at somme blir utstøtt i tidleg alder og "må" halde seg utanfor grunna ein ikkje er trygg på seg sjølve. Mellom anna på grunn av mobbing og det at ein i stor grad er utrygg på kvar ein står sosialt. For mange er det vanskeleg å kome ut av ein slik sirkel. For somme kanskje umogleg(?)...

 

Personleg trur eg det er viktig å vinne over seg sjølve, for å vinne venskap med andre. Om ein ikkje blir alt for "cocky", så bør ein iallfall bli så pass trygg på seg sjølve at det ikkje lyser at ein er ukomfortabel i situasjonen. I tillegg nyttar det å ha samtaleemner, som den/dei ein vil vera vener med kan dele. Anten det er skule, ein fritidsaktivitet eller reint sladder. Prøv med det enkle først, så byggjer det som regel på seg slik at ein (forhåpentlegvis) finn ein god tone ganske fort. Men hugs: Alle passar ikkje med alle, ikkje skaff deg vener som du berre vil ha fordi dei ehar høg sosial status. Finn dei som passar for deg.

 

Kanskje kan det hjelpe å bryte med det gamle, f.eks ta eit år på folkehøgskule som andre tidlegare har nemd. I tillegg er det viktig å ha interesser som ein brenn for, då dette ofte er eit vanleg samtale emne med likesinna. Ikkje ta deg sjølv for høgtidleg, og ikkje bry deg kva andre syns om deg. Det er jo tross alt DU som skal leva med deg resten av livet. Tørr å lev livet, samstundes som du held på dei verdiane som er viktig for deg. Kvifor skal andre, som du eigentleg ikkje liker, få velje kva du vil?

[Freedom1]

Går du på fritidsaktiviteter?

Neh.

Og jeg aner ikke hva det skulle vært.

Er ikke særlig flink/interessert i noe som helst ...

 

Ingen er flinke til noe før de øver på det. Og NOE må du da være interessert i? NOE må du da syntes ser spennende ut. Prøv det! Du har lov til en gratis prøvetime til praktisk talt alt mulig, så ikke si at det "ser kjedelig ut" før du faktisk har opplevd det selv.

 

Du sier du har venner på skolen, ring en av de på fritiden og spør om dere skal finne på noe da vel?

Jeg har tenkt tanken flere ganger.

Det ville vært den mest åpenbare tingen å gjøre.

 

Men disse personene er ikke helt "min type".

Dessuten, hvis personen har venner fra før vil jeg kun føle at jeg "stjeler" tiden hans.

Jeg vil ikke være en plage, heller.

 

Jeg vet jeg virker negativ, må beklage det.

 

Hvis de ikke er din type, er det ingen vits i å tenke noe mer på dem på fritida. Hvis du ikke vil være sammen med dem andre steder enn på skolen, stryk dem fra hukommelsen, og ikke anse det som en tapt mulighet. Se deg om etter andre!

Og å føle at du "stjeler" tiden til en person fordi vedkommende har andre venner vil hjelpe meget lite. Hva hvis du var en av de som du kaller de "ordentlige" vennene hans? Ville du følt det på samme måte da? Nei. Men de som nå er de "ordentlige* vennene hans har også vært der en gang, at det ikke var et 100% solid vennskap. Men de bygde seg opp, gjorde de ikke?

Å være kamerat er ikke noen plage!

 

At du vet du virker negativ, er en god ting. Dermed har du innsett det, og kan gjøre noe med det! Smil og vær glad, alltid! Ethvert menneske søker etter andre mennesker som kan gjøre deres egen tilværelse bedre på en eller annen måte, for eksempel ved å få dem til å smile og le.

 

vil du ha noen å snakke med er det bare å si fra

Takk :]

Jeg blir dog bare lei meg når de eneste jeg blir kjent med bor ti tusen mil borte.

 

Bedre med de ti tusen mil borte enn ingen

 

Som andre sier, prøv å finn en interesse som mange andre deler.

Start i speideren. Man blir aldri for gammel for friluft og plankespikking.

Skulle ønske jeg hadde en slik interesse.

Fotball, synging&dansing, slike "normale" ting.

Men slikt interesserer meg ikke, og jeg vil si at løpet er kjørt når det gjelder å starte på noe nytt.

 

En interesse må ikke være normal. Du kan drive med klatring, capoeira, eller en eller annen aktivitet som ikke så mange andre driver med.

Løpet er kjørt? For hva da? For å bli verdensmester? At løpet er kjørt når det gjelder å starte på noe nytt er bullshit! Du vil ha venner og kamerater, vil du ikke? Hvis det er for sent for det i en alder av 17, ville MANGE vært venneløse resten av livet!

Vær litt positiv! Du er 17 år, og har hele livet foran deg!

"Men slikt interesserer meg ikke" så finn noe som interesserer deg, for pokker! Det er ikke vi i denne tråden som skal forandre livet ditt, det er DU!

 

Du sier du aldri har noe å snakke om. Gjør noe med det! Når du sitter hjemme, gjør noe annet enn å sitte på pcen. Se filmer og serier, alt du kommer over! Alle liker å prate om film, og skaffer du deg god greie på det, dvs. ser alt av klassikere og "must-see"-filmer og også kjente serier, vil folk komme til deg for å prate om det. Eller du kan gjøre det samme med musikk. Eller du kan lese alt av krimbøker du kommer over, se masse på Discovery eller National Geographic.

Alt dette kan gi deg ting å snakke om. Følg med på nyheter, les aviser, spill et instrument. Det er så JÆVLIG mange muligheter, få opp øya og se dem!

 

Lykke til!

 

//Blarcky

 

PS: Ønsker du å prate mer, send meg en PM