Jeg har ingen venner. 17 år.

[hestpeisen]

Hei.

Jeg er en venneløs gutt på 17 år.

 

Det er 16. mai nå, og som kjent går de fleste ungdommer på byn denne kvelden.

Her sitter jeg og ser på Melodi Gran Prix sammen med familien min, og jeg føler meg som en ekstrem taper.

 

Jeg har ikke hatt venner på flere år.

På barneskolen hadde jeg flere jeg var med på fritiden. På ungdomsskolen hadde jeg noen få.

Nå som jeg går på videregående er jeg aldri med noen utenom skoletiden.

I skoletiden er eneste stunden jeg føler jeg har "venner", og det føles ganske godt.

Men jeg vet at ingen av dem ville vært interessert i å være med meg utenom skoletiden.

 

Jeg ser noenlunde ut, jeg er ganske oppegående og regner meg selv som intelligent.

Jeg føler at jeg er snill, og har aldri trodd mine sosiale antenner var HELT ute å kjøre.

 

Et av problemene jeg vet jeg har er at jeg sliter litt med å holde en samtale gående, og jeg har vanskelig for å ta initiativ i samtaler.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal snakke om. Ofte er jeg nesten på grensen til å begynne å snakke om været.

Det hender til og med jeg gjør det, og det sier litt.

 

Men akkurat nå føler jeg meg ekstremt unormal, tilbakestående og helt utenfor gruppen som kalles "normal".

Så og si ALLE har venner. Jeg har ingen.

Jeg sitter som oftest foran PC-en hele dagen; ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe annet valg.

Hadde jeg hatt noen å gå ut og være med, så hadde jeg gjort det. Men jeg har ingen.

 

Har dere noen tips til meg?

Kan ikke dere komme med en slik "du er ikke så unormal som du tror, det er en hel del på din alder som ikke bla bla bla.."?

Burde jeg gå til psykolog og fått meg diagnostisert?

Hvordan i huleste kan jeg få meg venner?

Endret 16. mai 2009 av hestpeisen

[Puke Nukem]

EDIT: vil du ha noen å snakke med er det bare å si fra

Endret 16. mai 2009 av roberteh
Fjernet sitat av slettet innlegg.

[Gjest Slettet-EIV2CS]

Går du på fritidsaktiviteter? Vet ikke hvordan tilbudet er der hvor du bor, men det er en voldsomt enkel og grei måte å komme i kontakt med andre på.

[bruker234]

Du sier du har venner på skolen, ring en av de på fritiden og spør om dere skal finne på noe da vel? Det kan umulig være så vanskelig siden du er sammen med dem på skolen.

 

Dra ut et sted, kanskje du møter noen av hans venner og så blir du sikkert kjent med dem, så dems venner osv.

Ikke prøv å si du ikke klarer å finne en eneste en du ikke kan være med på fritiden. Får du en får du 100, men det tar tid. Lykke til

[hestpeisen]

Går du på fritidsaktiviteter?

Neh.

Og jeg aner ikke hva det skulle vært.

Er ikke særlig flink/interessert i noe som helst ...

 

Du sier du har venner på skolen, ring en av de på fritiden og spør om dere skal finne på noe da vel?

Jeg har tenkt tanken flere ganger.

Det ville vært den mest åpenbare tingen å gjøre.

 

Men disse personene er ikke helt "min type".

Dessuten, hvis personen har venner fra før vil jeg kun føle at jeg "stjeler" tiden hans.

Jeg vil ikke være en plage, heller.

 

Jeg vet jeg virker negativ, må beklage det.

 

 

vil du ha noen å snakke med er det bare å si fra

Takk :]

Jeg blir dog bare lei meg når de eneste jeg blir kjent med bor ti tusen mil borte.

[Hrodebert]

Med henhold til § 10 i retningslinjene forsvant ’2’ innlegg. Korte, unødvendige innlegg kun egnet til å øke brukerens antall poster regnes som spam, og kan straffes deretter. Hold dere til temaet i tråden.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[VarCon]

Hvor i landet bor du da? Det er sikkert noen forum folk i nærheten.

[InsertNumLock]

Som andre sier, prøv å finn en interesse som mange andre deler.

Kjøp deg et kamera, meld deg inn i fotoklubb.

Start i speideren. Man blir aldri for gammel for friluft og plankespikking.

[Left Blank]

Det er egentlig ikke noe magisk med dette, svaret du leter etter finnes ikke..

 

Det tar tid a bygge opp en sosial karakter som du er fornoyd med, for det er det det handler mest om - hva du selv tenker og foler.

Det at du ikke har noe a prate om er kanskje fordi du ikke har noe a prate om.. Etterhvert som man opplever ting med andre og laerer dem a kjenne finner man ut hva man kan snakke om, men det tar tid a komme dit.

 

Etterhvert sa lager man interne spoker, og situasjoner som bare dere forstar, og kan snakke om.

Det er kanskje enklere for deg a prate pa internett tenker jeg.. F eks her pa diskusjon.no. Hvis du har et tema og noe a si om tema er alt mye enklere. Men det tar tid a finne temaer som man kan dele med andre, og det far man bare ved a vaere sammen med dem..

 

Hvis du er ekstremt 'awkward' med andre ville jeg kanskje provd a arbeide litt med det med psykiater ellerno.

Endret 16. mai 2009 av coax

[hestpeisen]

Hvor i landet bor du da?

Bergen.

 

Som andre sier, prøv å finn en interesse som mange andre deler.

Start i speideren. Man blir aldri for gammel for friluft og plankespikking.

Skulle ønske jeg hadde en slik interesse.

Fotball, synging&dansing, slike "normale" ting.

Men slikt interesserer meg ikke, og jeg vil si at løpet er kjørt når det gjelder å starte på noe nytt.

 

Speideren kunne funket for ti år siden.

Men akkurat nå er det vel ganske pedoish å gå der.

Og det blir ikke mindre pedofilt med tiden.

 

Det tar tid a bygge opp en sosial karakter som du er fornoyd med, for det er det det handler mest om - hva du selv tenker og foler.

Takk for tipsene.

Jeg er relativt fornøyd med den jeg er.

Jeg tror jeg kunne bli likt av en jeg ville likt.

 

Men jeg har ikke noe utgangspunkt, jeg har ingen sosial omgangskrets.

Alle andre tar det som en selvfølge at det alltid "er noen der" som de kan være med.

 

Jeg har ingen jeg kan ringe til og spørre "du kan jeg ta en tur opp til deg?", "skal vi samle gjengen og ta en pokerkveld?", "ta en tur på byn og sjekke opp damer?"

[Left Blank]

OK da har du et veldig bra utgangspunkt.

Du trenger a komme i situasjoner hvor du kan prate om ting som interesserer deg med folk du foler forstar deg og greia dere driver med.

 

Du sier dog du ikke har noen spesielle interesser, og man behover ikke nodvendigvis ikke det, men det hjelper i begynnelsen.

Du trenger a komme deg ut blandt folk, gjerne i en situasjon hvor alle er interesserte i a bli kjent.

Folkehoyskole er ypperst for dette, siden da er alle ukjente for hverandre. Du burde prove FHS om ikke bare for a fa venner.

Ellers kan du prove bli interessert i en hobby og dra pa moter og kurs for dette.

 

Angaende skolen du gar pa.. Jeg vet ikke helt hvordan du har det der, men er det helt umulig a sporre en bekjent om han vil finne pa noe?

bare for a starte ballen liksom.

[Freedom1]

Jeg kan ihvertfall gi det et godt råd: å sitte foran pcen hele dagen vil bare skade deg. Du sier du aldri har noe å snakke om, eller noe annet.

 

Jeg begynte på vgs forrige høst, og der er det en fyr som nå regnes som i min "inner circle," men jeg har ikke noe større ønske om å være sammen med han. Hvorfor? Han er uten tvil det kjedeligste mennesket jeg har møtt.

Han går på skole, jobber på lørdager, gamer på fritida og wanker. Det er det han gjør. Han gjør aldri noe i helgene eller feriene, og driver ikke med noen fritidsaktiviteter, så han har aldri noe å snakke om, han bare henger seg på og har ikke noe å bidra med.

 

Ikke vær som han. Begyn å gjøre et eller annet, noe som er interessant og gir deg noe å snakke om. Og for helvetes skyld, ikke vær så negativ. Folk har kommet med gode forslag i denne tråden, men du har svart "Nei, liker ikke det. Nei, er ikke interessant." osv.

Det finnes ikke et magisk ord som kan hjelpe deg. Hva liker du minst, en fritidsaktivitet du ikke er kjempeinteressert i, eller å være i din situasjon nå, uten venner? No pain, no gain, my friend

 

Lykke til!

 

//Blarcky

[phax]

Begynn å tren på treningsstudio. Helt sikkert noen på skolen din som er å finne på de lokale studioene og vips så har dere noe til felles. Det er heller ingen aktivitet som krever noen spesiell kompetanse eller interesse. I tilleg til at det er bra for deg.

 

Og ellers så fyller du jo snart 18 og kan begynne å gå ut på byen helgene. Der er det lett å bli kjent med folk.

Endret 16. mai 2009 av phax

[michael691]

Det hadde ikke vært fint å begynne på noe han ikke er interessert i.

[phax]

Det hadde ikke vært fint å begynne på noe han ikke er interessert i.

 

Var det mitt svar du siktet til? Interesser er strengt tatt noe man utvikler, ikke noe man er født med. Jeg har helt andre interesser nå enn jeg hadde for f.eks 10 år siden.

[Freedom1]

Det hadde ikke vært fint å begynne på noe han ikke er interessert i.

 

Nei, men alternativet er muligens å bli værende i samme situasjon

Dessuten er det ingen vits i å pep-talke til en som ikke vil jobbe (jeg sier ikke at TS er sånn, men som en generell fakta)

[Gjest Guest_mathias_*]

Hei der.

 

Jeg satt tidligere i kveld og tenkte nøyaktig det samme. Hjemme med familien på 16.mai.

Det du skriver er som å lese om meg, så du er ikke alene.

 

Jeg har aldri rørt alkohol, og har heller ikke røyket/snust. (aner ikke om du gjør/har prøvd noe av dette.) Noe som gjør at jeg ikke naturlig får venner gjennom drikkefester her på landet, for våre personligheter går rett og slett i klinsj, jeg kjenner faktisk INGEN som jeg i det hele tatt kunne tenkt meg å tilbringe en hel dag med. Jeg lurer på hvor mine likemenn befinner seg! Dog er jeg heldig som har en del "shallow friends" gjennom fotballen og at jeg faktisk har talent for fotball.

 

Jeg klarer ikke helt å like de utrolig selvsikre og spydige typene som går i klassen min. Typer som er homofobe, som kun snakker om hvor mange damer de har pult og sex-historier. Der sier det stopp for meg, og jeg kan bare ikke skjønne hvordan folk kan være så overfladiske, idiotiske og tåpelige. Hvor er respekten for andre?

 

Nå aner jeg ikke hvordan dette skal hjelpe deg, og dette var kanskje ikke noe svar til deg, men det var godt for min egen del å få skrevet det ned. Har tross alt tenkt på dette i hele kveld. Men jeg prøver å tenke at jeg kun er 17 år. Hvordan vil jeg ha det om tre år, for eksempel? Vil jeg gå på universitet? Kanksje jeg innen den tid har flyttet, truffet ei jente, fått venner og virkelig lever livet. Jeg tror det.

[Atatar]

Hvis jeg var deg ville jeg funnet noe som "ikke alle andre driver med". På denne måten vil du få et separat sosialt nettverk knyttet til denne aktiviteten, og dette vil gi deg dobbelt så stor sjanse til å ha noen å være sammen med. Samtidig vil du få noe interresant å snakke med dine originale venner om.

[michael691]

Hva skjer med nøyaktig 17 år da Samme greie selv.

[ole_marius]

dette faller vel for de mer spesielle, men er det en egen speider gruppe der du bor?

speider miljøet er ganske sosialt der man blir venner fort