Har homofile lov til å gifte seg og adoptere idag?

[formann]

Homofile som adopterer må være veldig egoistiske.

 

Jeg tviler ikke på at et homofilt par kan gi et barn et kjempegodt hjem på lik linje med hetrofile par, men... Tenk på hva det barnet kommer til å gjennomgå.

Jeg sier ikke at det er riktig, og heller ikke at det er foreldrenes skyld, men sånn er nå engang verden i dag; barn som har homofile foreldre vil raskt bli mobbeoffer.

 

Sannsynligheten for at barnet vil bli krafig mobbet veier tyngre en et par menneskers ønske om å bli foreldre.

 

Min mening er at jeg ikke har noe imot homofile som foreldre i seg selv, men verden er ikke klar for det, og den eneste som har noe å tape er barnet.

Endret 16. mai 2009 av formann

[nostrum82]

Homofile som adopterer må være veldig egoistiske.

 

Jeg tviler ikke på at et homofilt par kan gi et barn et kjempegodt hjem på lik linje med hetrofile par, men... Tenk på hva det barnet kommer til å gjennomgå.

Jeg sier ikke at det er riktig, og heller ikke at det er foreldrenes skyld, men sånn er nå engang verden i dag; barn som har homofile foreldre vil raskt bli mobbeoffer.

 

Sannsynligheten for at barnet vil bli krafig mobbet veier tyngre en et par menneskers ønske om å bli foreldre.

 

Min mening er at jeg ikke har noe imot homofile som foreldre i seg selv, men verden er ikke klar for det, og den eneste som har noe å tape er barnet.

 

det samme kan sies / har blitt sagt om mulatter, invandrerbarn, sosialdemokrater, religiøse, vegiterianere, overvektige, undervektige, nerder, funksjonshemmede ect ect ect ect. er de egoister også?

[TheMartine]

Er dette virkelig nødt til å utvikle seg til en "burde homofile få adoptere"-diskusjon? Det var tross alt ikke spørsmålet.

[Budeia]

Hvis vi ikke kan diskutere adopsjon, er dette er rent Juss-spørsmål. Enten bør tråden flyttes dit eller vi tar konsekvensen av at den ligger på Religion.

 

Tradisjonelt er det utenkelig at homofile, enslige, fattige, eldre eller syke har fått adoptere. Nå har vi opphevet forbudet mot homofile og enslige. Hvorfor er det ikke da naturlig å oppheve forbudet også for de neste kategoriene, nemlig enslige, fattige og syke? Eller hva med å gi foreldreløse barn til hasjere, alkoholikere eller halliker?

 

Fra spøk til Halvor. Jeg mener at det må være regler for hvem som har tilgang til barn fra barnehjem. Det er sunt at ikke alle adoptivforeldre-in-spe blir godtatt. "Her er barnet ditt, værsågod og lykke til".

[Pivotal]

Frankline: Har du peiling på hvordan adopsjon foregår? Det er utrolig strengt å få lov til å adoptere unger i de aller fleste land i verden, inkludert Norge. Homofili er ikke en negativ egenskap og skal derfor ikke telles negativt når det kommer til adopsjon.

[Budeia]

Mener at de som adopterer skal gjenspeile dem som får barn i den virkelige verden. Et homofilt par, en enslig person, et kollektiv eller en pensjonist gjør ikke det.

 

Og barnet har jo alltid mistet to foreldre av ulikt kjønn, av den enkle grunn at det er slik formeringen skjer. Når man skal transportere barnet til en annen verdensdel, forventes det nesten at barnet kommer til forhold som er så bra som mulig i forhold til det vedkommende har mistet i livet.

[Basusjernet]

Gjenspeile? Du mener da selvfølgelig de som har skilt seg for tredje gang, er dritt lei livet og drikker hver dag? Eller mener du 15 år gamle jenter som ikke skjønte at kondomet skulle sitte på penis? Eller kanskje du mener de damene som på mystisk vis blir gravide etter en tur på byen, men som tilfeldigvis hverken husker hvordan mannen så ut eller hva han het? Nei, du mener selvfølgelig det lykkelig, nyforlova paret på 21år som elsker hverandre over alt på jord og får fire unger, men som seks år seinere bruker hverdagen på å skrike, slåss og bankeløs på hverandre foran ungene. Ja, jeg forstår at det er viktig at adoptivforeldre gjenspeiler menneskene i den fantastiske og virkelige verden.

 

Og barnet har jo alltid mistet to foreldre av ulikt kjønn, av den enkle grunn at det er slik formeringen skjer. Når man skal transportere barnet til en annen verdensdel, forventes det nesten at barnet kommer til forhold som er så bra som mulig i forhold til det vedkommende har mistet i livet.

 

Og fordi det alltid har vært slik, så kan det umulig bli bedre, ikke sant? Demokratiet, menneskerettigheter, frihet til å tro på det man vil og velferd er ting som alltid har vært slik, eller hva? Det var gaver gitt til menneskene på skapelsens dag? Det var ihvertfall ingen som noensinne tenkte at her kan vi gjøre noe annerledes enn slik det alltid har vært! Hendelser som den franske revolusjon er bare eventyr.

 

Du viser også liten forståelse får hvilke forhold de fleste adoptivbarn kommer fra. De er som regel lagt igjen på trapper utenfor politistasjoner og offentlige bygg. De vokser opp på barnehjem hvor de må dele rom med flere andre barn, det er kort sagt ikke forhold som egner seg for et lite barn. Det er ihvertfall ikke forhold som er bedre enn å ha homofile foreldre!

 

Men du kan jo få utdype og begrunne hvorfor slike forhold er så mye bedre?

Endret 17. mai 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[RWS]

Mener at de som adopterer skal gjenspeile dem som får barn i den virkelige verden. Et homofilt par, en enslig person, et kollektiv eller en pensjonist gjør ikke det.

Men DINE barn får/kommer til å få det, som vil vokse opp i et hjem der ihvertfall en av foreldrene er så ignorante at de tror på snakkende slanger og tilber et jødisk lik på en staur? Kanskje du skulle se sagbruket du har parkert i trynet før du kritiserer flisa i andres øye?

 

Som Andre1983 sier det, du oppdrar IKKE dine barn med tissen din! Og som jeg nevnte før, de som er mest homofobe er de som er minst sikre på egen legning! Er du sikker på din legning har du ingen problemer med homofile heller.... med mindre du tror på noen gamle utdatterte dogmer da såklart

 

 

Ser faktisk en større fare å la dypt religiøse mennesker adoptere enn noen andre "grupper" i samfunnet, for det er gitt at den ungen vil bli hjernevasket og indioktrinert i det eventyret som flest ignorante og til dels stupiode mennesker tro på og, som frankline her, nekte plent å ta til seg noen viten som går på tvers av idiot dogmene i "hellige" skrifter

 

Men nå er det bestemt og godt er det at vi ikke rules av folk som frankline... Det hadde ikke blitt noe godt samfunn for de fleste av oss med den fordømmeslen og forinntattheten til slike mennesker!

[Budeia]

Du mener da selvfølgelig de som har skilt seg for tredje gang, er dritt lei livet og drikker hver dag? Eller mener du 15 år gamle jenter som ikke skjønte at kondomet skulle sitte på penis? Eller kanskje du mener de damene som på mystisk vis blir gravide etter en tur på byen, men som tilfeldigvis hverken husker hvordan mannen så ut eller hva han het?

 

Du har "mye" tro på verden, ser jeg... Personlig vet jeg ikke navnet på noen personer som er i noen av disse situasjonene, så ting er ikke så ille som du tror. Dessuten er det avskyelig at homofile og enslige skal godgjøre seg på andres ulykke på den måten. Grovt sett kan man si at feminismen førte til mange skilsmisser, men hvis det ikke hadde vært for feminismen ville heller ikke de homofile kunnet kjempe seg fram. Kvinnefrigjøringen var blant de aller første liberaliseringene av det gamle samfunnet, noe homofiles kamp aldri kunne ha vært. Det er derfor urettferdig at de homofile går i strupen nettopp på følgene av kvinnefrigjøringen. Feminismen er jo en av grunnene til at de homofile i det hele tatt får fremme krav offentlig.

 

Og fordi det alltid har vært slik, så kan det umulig bli bedre, ikke sant? Demokratiet, menneskerettigheter, frihet til å tro på det man vil og velferd er ting som alltid har vært slik, eller hva?

 

Man kan vanskelig revolusjonere og demokratisere at et barn blir til av to foreldre av ulikt kjønn. Herlighet...

 

Du viser også liten forståelse får hvilke forhold de fleste adoptivbarn kommer fra. De er som regel lagt igjen på trapper utenfor politistasjoner og offentlige bygg. De vokser opp på barnehjem hvor de må dele rom med flere andre barn, det er kort sagt ikke forhold som egner seg for et lite barn. Det er ihvertfall ikke forhold som er bedre enn å ha homofile foreldre!

Men du kan jo få utdype og begrunne hvorfor slike forhold er så mye bedre?

 

Denne problemstillingen er ikke reell uansett, da det er en overflod av vanlige ektepar som ønsker å adoptere. Det har visst blitt vanskeligere å adoptere fra utlandet totalt sett, lengre ventetid, mer betaling osv.

Men hvis den var reell, vil jeg gjenta at det må være velfundert hvor man plasserer et barnehjemsbarn, særlig når det foregår i statlig regi må man forvente dette.

 

Først taper barnet sine foreldre, deretter taper det sitt land, sin kultur og sin verdensdel. Deretter skal det tape retten til en tradisjonell familie, tape retten til mor og far en gang til?

Derfor mener jeg at hvis vi ikke kan tilby perfekte forhold her i Norge, kan barnet like gjerne bli i sitt hjemland. Det må da være en drøss med enslige der... Når barnet vokser opp vil det jo også stille spørsmål som; "Hvorfor dro du meg opp hit fra den andre siden av kloden til ... dette??" Eller "Hvorfor skulle du ha barn, du som har vært jomfru hele livet og var gammel allerede da du adopterte meg?"

[Budeia]

RWS:

Jeg forstår at du er veldig interessert i min person, men denne tråden handler da ikke om meg Føler du i ditt innlegg går rett i strupen på meg og kristne. Denne tråden handler heller ikke om religion, da det selvfølgelig ikke vil være mulig (eller ønskelig) å ta barna fra alle de millioner av foreldre som betaler for kjønnslemlestelse, og kidnappe dem til et annet land. Bare ett eksempel.

[Basusjernet]

Du har "mye" tro på verden, ser jeg... Personlig vet jeg ikke navnet på noen personer som er i noen av disse situasjonene, så ting er ikke så ille som du tror. Dessuten er det avskyelig at homofile og enslige skal godgjøre seg på andres ulykke på den måten. Grovt sett kan man si at feminismen førte til mange skilsmisser, men hvis det ikke hadde vært for feminismen ville heller ikke de homofile kunnet kjempe seg fram. Kvinnefrigjøringen var blant de aller første liberaliseringene av det gamle samfunnet, noe homofiles kamp aldri kunne ha vært. Det er derfor urettferdig at de homofile går i strupen nettopp på følgene av kvinnefrigjøringen. Feminismen er jo en av grunnene til at de homofile i det hele tatt får fremme krav offentlig.

 

Jeg har ikke mye tro, jeg har mye erfaring med mye forskjellige mennesker. Om du mener at familieforholdene i Norge idag er problemfrie, så er du ikke særlig opplyst. Jeg kan nevne alkoholisme, vold og krangling i familien, skilte foreldre som ikke prater med hverandre å bruker barna som kamp arena, enslige foreldre som ikke er istand til å ta vare på alle barna sine tilstrekkelig. Lista er lang. Feminismen førte til mange skilmisser fordi ikke alle ekteskap var så bra som man hadde trodd. Altså dine tradisjonelle familieverdier. Det er ikke dermed sagt at disse feministene ikke gikk inn i nye forhold eller ekteskap. Hva dette har med at homofile ikke skal få adoptere barn forstår jeg dessverre ikke.

 

Hva mener du med godtgjøre seg på andres ulykke? Er det bedre at et barn vokser opp i et barnehjem hvor det knapt får mat, enn at det får vokse opp i et hjem hvor de blir elsket og tatt vare på av begge foreldre?

 

Man kan vanskelig revolusjonere og demokratisere at et barn blir til av to foreldre av ulikt kjønn. Herlighet...

 

Det er ikke så vanskelig. Det kalles adopsjon. Barnet må ikke være født av mor, fra fars penis for at det skal bli elsket og tatt vare på.

 

Denne problemstillingen er ikke reell uansett, da det er en overflod av vanlige ektepar som ønsker å adoptere. Det har visst blitt vanskeligere å adoptere fra utlandet totalt sett, lengre ventetid, mer betaling osv.

Men hvis den var reell, vil jeg gjenta at det må være velfundert hvor man plasserer et barnehjemsbarn, særlig når det foregår i statlig regi må man forvente dette.

 

Denne problemstillingen er på alle måter reel! Det er mange ektepar som vil adoptere, men fortsatt er barnehjemmene i Kina overfylt, fortsatt har de problemer med å gi barna det de trenger av det aller nødvendigste, fortsatt herjer barna i Sør Amerikas gater, fortsatt sulter foreldreløse barn ihjel i Afrika.

 

At byråkratiet er på trynet er ikke et argument for at homofile ikke skal få adoptere, det er et argument for at noe burde gjøres på dette område. Det er også velfundert hvor man plasserer et barn, det er ikke hvem som helst som får adoptere. Men at man er homo skal ikke ha noen negativ innvirkning.

 

Først taper barnet sine foreldre, deretter taper det sitt land, sin kultur og sin verdensdel. Deretter skal det tape retten til en tradisjonell familie, tape retten til mor og far en gang til?

Derfor mener jeg at hvis vi ikke kan tilby perfekte forhold her i Norge, kan barnet like gjerne bli i sitt hjemland. Det må da være en drøss med enslige der... Når barnet vokser opp vil det jo også stille spørsmål som; "Hvorfor dro du meg opp hit fra den andre siden av kloden til ... dette??" Eller "Hvorfor skulle du ha barn, du som har vært jomfru hele livet og var gammel allerede da du adopterte meg?"

 

Hva er det som er så bra med en tradisjonell familie? Hva er det de kan gi som et barn trenger for å være lykkelig, suksessfull og livsglad som ikke homofile kan gi?

 

Så du mener at fordi barnet ikke kan ha heterofile foreldre så er det best at det bare sulter ihjel, dør av kjønnssykdommer som følge av prostitusjon, eller tilbringer livet sitt i fengsel fordi det måtte gjøre drastiske ting for å overleve?

 

Hvorfor skal barnet stille seg slik til sine homofile foreldre? Ikke alle er like homofobe som du er. Når de vokser opp med homofile og forstår at de ikke er noe dårligere enn andre mennesker, derfor vil ikke barnet ha det samme irrasjonelle synet som du har. Det er ikke slik at man automatisk vemmes over homofile, og helst tar avstand fra dem.

 

Du kan forklare og utdype disse spørsmålene:

 

Kan ikke et barn med homofile foreldre bli lykkelig?

Kan ikke homofile foreldre elske og ta vare på barn?

Hva er det de ikke kan gi barna som er vitalt for at barna blir lykkelige?

Hva er det de ikke kan gi barna som er vitalt for at barna elsker foreldrene sine?

 

Om du nå svarer tradisjonelle familieverdier og alt det der så må du også utdype hvorfor. Hva er det den tradisjonelle familien gir som barnet ikke kan få noen andre steder? Hvorfor er dette så viktig for at barnet skal bli lykkelig? Hvorfor er dette så viktig at du dømmer barn til sult og lidelse om de ikke får det?

[Budeia]

Om du mener at familieforholdene i Norge idag er problemfrie, så er du ikke særlig opplyst.

 

Selvsagt mener jeg ikke at familieforholdene er problemfrie! Jeg mener derimot at forholdene ikke så enormt vanskelige at vi skal måtte flytte på grensene for adopsjon.

 

Denne problemstillingen er på alle måter reel! Det er mange ektepar som vil adoptere, men fortsatt er barnehjemmene i Kina overfylt, fortsatt har de problemer med å gi barna det de trenger av det aller nødvendigste, fortsatt herjer barna i Sør Amerikas gater, fortsatt sulter foreldreløse barn ihjel i Afrika. (...) Sult og lidelse...

 

Si meg, mener du alle barnehjemsbarn i "land med potensiale for utvikling" bør flyttes til Vesten? Og kanskje de som ikke er barnehjemsbarn også, så de kan få riktig ernæring? Hva skjedde med ideen om å hjelpe folk der de er?

 

Hva er det som er så bra med en tradisjonell familie?

 

I utgangspunktet er det barnets foreldre som elsker det mest og er bundet til det med blodsbånd. Disse foreldrene er jo som nevnt mann og kvinne el. far og mor.

 

Hva er det de kan gi som et barn trenger for å være lykkelig, suksessfull og livsglad som ikke homofile kan gi?

 

Når båndet til foreldrene nå engang er revet over, er det bra om barnet får nye foreldre. Enkelte barn vokser da opp hos sin morfar. Det kan være strålende, men tilsvarende kan man stille spørsmålet; Hva er det en tradisjonell familie kan gi som en morfar ikke kan gi? Her kan vi avgjort føre opp en del punkter, selv om morfar er glad i barnebarnet sitt.

 

På samme måte kan vi føre opp en del punkter for homofile par. Siden du snakker om skilsmisse, kan jeg opplyse om at skilsmissestatistikken er høyere for homofile par. Og som sagt reflekterer ikke homofile par den mora og faren som barnet har tapt. Hvem kan si at en morsfigur er uvesentlig, eller at en farsfigur er uvesentlig?

 

Og hvis noen sier at en farsfigur kan erstattes av nabogutten eller læreren, hva skal egentlig barn med foreldre i det hele tatt, hvis foreldrerollen veier så lite?

 

Jeg sier ikke at homofile er dårlige mennesker. Enslige er heller ikke dårlige mennesker, men det passer ikke at en enslig adopterer barn med mindre det skulle skje en dødsulykke med søsteren og mannen o.l.

Gamle folk er heller ikke dårlige mennesker, men det passer ikke at de adopterer barn.

Funksjonshemmede folk er heller ikke dårlige mennesker, osv.

 

Kan ikke et barn med homofile foreldre bli lykkelig?

Kan ikke homofile foreldre elske og ta vare på barn?

 

Jo, et barn som bor hos homofile kan avgjort bli lykkelig (termen "homofile foreldre" er misvisende). Men barnet kan utvikle tendenser til å bli beskyttende i forhold til de homofile, er redd for ikke å såre dem osv. De homofile vil jo gjennom hele oppveksten ha fortalt barnet hvor synd det er på dem og hvor ille historie de har. Noe den lille "familien" stadig konfronteres med gjennom foreldremøter, konfirmasjoner, brylluper, ferier... Vil si det er stor risiko for at barnet blir oppfostret til å se de homofiles kamp i et rosa(!) lys og deretter føler seg forpliktet til å stille opp for den. De negative følelsene som barnet måtte ha, kan det ikke fullt ut tenke igjennom før i 40-50 årsalderen.

 

For eksempel hvis jeg var adoptert av Kim Friele (Gud forby!), ville hun ikke da snakket mye om homokampen? Og grått når noen hadde såret henne? Hvorfor skal et heterofilt barn blandes inn i noe sånt? Eller hvordan skal en heterofil gutt forholde seg til en adoptivmor som Kim Friele?

[Basusjernet]

Selvsagt mener jeg ikke at familieforholdene er problemfrie! Jeg mener derimot at forholdene ikke så enormt vanskelige at vi skal måtte flytte på grensene for adopsjon.

 

Du sa først at adoptiv foreldre skulle gjenspeile foreldre slik de var i virkeligheten. Du kan ikke benekte at virkelige foreldre i veldig mange tilfeller er noen forbanna dritt foreldre som aldri skulle hatt barn. Hvordan kan du da si at adopsjonsgrensen ikke skal flyttes på? Da burde jo alle og enhver få lov til å adoptere barn. Nei, det burde gå på en vurdering av hvor godt foreldrene er egnet til å ta vare på et barn, ikke hvorvidt de gjenspeiler de "virkelige" foreldrene.

 

Si meg, mener du alle barnehjemsbarn i "land med potensiale for utvikling" bør flyttes til Vesten? Og kanskje de som ikke er barnehjemsbarn også, så de kan få riktig ernæring? Hva skjedde med ideen om å hjelpe folk der de er?

 

Jeg mener vi burde ta til oss så mange vi kan. Barnehjemsbarna er en last for utviklingen, en byll på samfunnet. Det aller viktigste er at barna har det jævlig og burde få bedre når muligheten er der. Nei, vi burde ikke ta til oss alle andre barn. Det av den grunn at de har foreldre og familie og enda hvor jævlig de måtte ha det de også, så har de disse menneskene å knytte seg til og utvikle seg sosialt sammen med. Hvordan du mener vi kan hjelpe barna der de er i land som f.eks Kina, eller diverse land i Sør Amerika er jeg nysgjerrig på å høre?

 

I utgangspunktet er det barnets foreldre som elsker det mest og er bundet til det med blodsbånd. Disse foreldrene er jo som nevnt mann og kvinne el. far og mor.

 

Så du er altså i mot all adopsjon? Du kommer igjen med påstander, du sier ikke noe om hvorfor to gutter ikke kan elske et barn like mye som en mann og en kvinne. Du sier bare at i utgangspunktet er det mor og far. Hvorfor kan ikke to mannfolk gi det samme? Gi meg forklaringer, gå i dybden!

 

Når båndet til foreldrene nå engang er revet over, er det bra om barnet får nye foreldre. Enkelte barn vokser da opp hos sin morfar. Det kan være strålende, men tilsvarende kan man stille spørsmålet; Hva er det en tradisjonell familie kan gi som en morfar ikke kan gi? Her kan vi avgjort føre opp en del punkter, selv om morfar er glad i barnebarnet sitt.

 

Så kom med disse punktene da, ikke bare si at du kan det.

 

På samme måte kan vi føre opp en del punkter for homofile par. Siden du snakker om skilsmisse, kan jeg opplyse om at skilsmissestatistikken er høyere for homofile par. Og som sagt reflekterer ikke homofile par den mora og faren som barnet har tapt. Hvem kan si at en morsfigur er uvesentlig, eller at en farsfigur er uvesentlig?

 

Hvem kan si at en morsfigur er vital? Hvem kan si at en farsfigur er vital? Kom med punktene dine du.

 

Og hvis noen sier at en farsfigur kan erstattes av nabogutten eller læreren, hva skal egentlig barn med foreldre i det hele tatt, hvis foreldrerollen veier så lite?

 

De skal ha noen til å ta vare på seg, noen til å vise de omsorg og kjærlighet, og noen til å oppdra dem. Barn trenger selvfølgelig rollemodeller. Det er disse barna sikter etter og derav også formes av. Men hvorfor kan ikke den mannlige rollemodellen være mamma2 sin beste venn, som er tilstede under hele oppveksten f.eks?

 

Jeg sier ikke at homofile er dårlige mennesker. Enslige er heller ikke dårlige mennesker, men det passer ikke at en enslig adopterer barn med mindre det skulle skje en dødsulykke med søsteren og mannen o.l.

Gamle folk er heller ikke dårlige mennesker, men det passer ikke at de adopterer barn.

Funksjonshemmede folk er heller ikke dårlige mennesker, osv.

 

Påstander, påstander, påstander. Hvorfor passer det seg ikke? Hva er det som ikke passer seg med homofile foreldre?

 

Jo, et barn som bor hos homofile kan avgjort bli lykkelig (termen "homofile foreldre" er misvisende). Men barnet kan utvikle tendenser til å bli beskyttende i forhold til de homofile, er redd for ikke å såre dem osv. De homofile vil jo gjennom hele oppveksten ha fortalt barnet hvor synd det er på dem og hvor ille historie de har. Noe den lille "familien" stadig konfronteres med gjennom foreldremøter, konfirmasjoner, brylluper, ferier... Vil si det er stor risiko for at barnet blir oppfostret til å se de homofiles kamp i et rosa(!) lys og deretter føler seg forpliktet til å stille opp for den. De negative følelsene som barnet måtte ha, kan det ikke fullt ut tenke igjennom før i 40-50 årsalderen.

 

Gjør det noe om barnet utvikler en tendens til å være beskyttende ovenfor homofile fordi barnet er glad i sine foreldre og derav gjør dette ham lykkelig? Tror du homofile foreldre vil bruke tiden sin på å forklare og indoktrinere i barnet hvor ille de har det? Du kommer med fine påstander, men hvorfor er dette noe homofile foreldre vil gjøre?

 

De negative følelsene som barnet måtte ha? Hvorfor må barnet ha negative følelser? Hva er negativt med homoseksuelle?

[Budeia]

Du sa først at adoptiv foreldre skulle gjenspeile foreldre slik de var i virkeligheten. Du kan ikke benekte at virkelige foreldre i veldig mange tilfeller er noen forbanna dritt foreldre som aldri skulle hatt barn.

 

Jeg mener at de som ikke gjenspeiler foreldrenes kjønn ikke bør være med i vurderingen. Er det ikke logisk å velge en ny far og mor til et barn som har mistet sin far og mor? Istedet velger du å si at barnet trenger nye "foreldre" og med det vil du oppheve kjønnsbetingelsen. Hvorfor skal du velge dette for barnet?

 

Hvordan du mener vi kan hjelpe barna der de er i land som f.eks Kina, eller diverse land i Sør Amerika er jeg nysgjerrig på å høre?

 

Her stiller du et off topic-spørsmål. Tydeligvis er det mange barn som ikke blir adoptert bort i egne land. Jeg kan jo ikke utrette undere, det man har idag er prosjekter fra SOS Barnebyer, Norsk Misjon i Øst, Fjernadoptering, Redd Barna og slikt. I tillegg finnes det noen engasjerte personer som grunnlegger barnehjem for gatebarna i Brasil eller Russland.

 

Hvem kan si at en morsfigur er vital? Hvem kan si at en farsfigur er vital?

 

Det er jo dette som er naturlig, og slik det alltid har vært.

Derfor er det ganske modig å hevde at slikt er uvesentlig.

 

Men hvorfor kan ikke den mannlige rollemodellen være mamma2 sin beste venn, som er tilstede under hele oppveksten f.eks?

 

Aha. Du innrømmer altså at kjønn er vesentlig? Hvis denne vennen skal være tilstede under hele oppveksten, må han jammen være en god venn. De fleste mennesker er travle nåtildags.

 

Påstander, påstander, påstander. Hvorfor passer det seg ikke? Hva er det som ikke passer seg med homofile foreldre?

 

Som jeg alt har gjentatt til kjedsommelighet; de kan ikke skape en illusjon av mor og far. Prøvde de på det ville det blitt kunstig. Det blir som å grunnlegge familien på en usannhet. Kan homofile i det hele tatt se tingene fra barnas synsvinkel? Alt de homofile er opptatt av er kampsaker, rettigheter og atter kampsaker.

 

Homofili er selvsagt mer enn hva man har i buksa eller gjør på soverommet, det vil jo også influere de foresattes stil, klesvalg, kroppsspråk, omgangskrets... Man har heller ingen garanti for at de adopterte barna ikke blir konservative religiøse med tida. Kanskje de for eksempel konverterer til islam? Da blir det haraball i stua som de homofile aldri hadde tenkt seg.

Og tror du virkelig at en gutt som vokser opp til å bli mann vil føle seg verdsatt hos mannshatende Ottar-kvinner, som aldri kunne tenkt seg å ta i en mann med ei klesklype engang?

 

Gjør det noe om barnet utvikler en tendens til å være beskyttende ovenfor homofile fordi barnet er glad i sine foreldre og derav gjør dette ham lykkelig?

 

Det er galt at barn skal beskytte sine foreldre. Foreldrene skal ha en voksenrolle, mens barnet skal ha en barnerolle.

 

Tror du homofile foreldre vil bruke tiden sin på å forklare og indoktrinere i barnet hvor ille de har det? Du kommer med fine påstander, men hvorfor er dette noe homofile foreldre vil gjøre?

 

Homofile gjør jo alltid det ellers.

[Basusjernet]

Jeg mener at de som ikke gjenspeiler foreldrenes kjønn ikke bør være med i vurderingen. Er det ikke logisk å velge en ny far og mor til et barn som har mistet sin far og mor? Istedet velger du å si at barnet trenger nye "foreldre" og med det vil du oppheve kjønnsbetingelsen. Hvorfor skal du velge dette for barnet?

 

Nei, det er logisk å finne et hjem hvor barnet kan få kjærlighet og omsorg istedenfor å vokse opp på et barnehjem helt blottet for sosiale retningslinjer. Jeg velger ikke å si at barnet trenger nye foreldre. Det er bare slik det er, du tror kanskje disse barnehjemmene er et fint sted å være? Et foreldreløst barn trenger foreldre, ikke kjønnsbetingelser.

 

Her stiller du et off topic-spørsmål. Tydeligvis er det mange barn som ikke blir adoptert bort i egne land. Jeg kan jo ikke utrette undere, det man har idag er prosjekter fra SOS Barnebyer, Norsk Misjon i Øst, Fjernadoptering, Redd Barna og slikt. I tillegg finnes det noen engasjerte personer som grunnlegger barnehjem for gatebarna i Brasil eller Russland.

 

Hva skjedde med ideen om å hjelpe folk der de er?

 

Ikke kom her å beskyld meg for å gå off-topic når jeg bare svarer på spørsmålet ditt. Det er allerede mange tiltak for å hjelpe barn der de er, men fortsatt så er det barn som trenger flere adoptivforeldre. Hvorfor ikke benytte oss av den muligheten homofile par gir foreldreløse barn i fattige land?

 

Det er jo dette som er naturlig, og slik det alltid har vært.

Derfor er det ganske modig å hevde at slikt er uvesentlig.

 

Utdyp gjerne. Hvorfor er det nødvendig med en av hvert kjønn for å vokse opp til å bli lykkelig og sunt menneske? Hva er det som hindrer mennesker med homofile foreldre fra å være lykkelige og sunne? Er det ikke dette som står i sentrum, at barnet skal få et godt liv?

 

Aha. Du innrømmer altså at kjønn er vesentlig? Hvis denne vennen skal være tilstede under hele oppveksten, må han jammen være en god venn. De fleste mennesker er travle nåtildags.

 

Kjønn er vesentlig, men en far ikke det. Det kan også sies at det heller ikke er det beste for barnet å bare ha faren som mannlig rollemodell. Da får ikke barnet en nyansert påvirkning. Vennen trenger heller ikke være tilstede i større grad enn at barnet knytter seg til vennen og tenker på han. Mannlige rollemodeller finner barn også på egenhånd, det kan være lærere, naboer, venners fedre, postmannen, en filmstjerne, etc. Barnet trenger bare noe å rette seg etter. Man kan selvfølgelig også stille seg spørsmålet om hvorvidt en mannlig rollemodell er nødvendig for at barnet skal bli lykkelig, det er ikke så sikkert det trengs. Barnet kan utvikle en feminin side og fortsatt bli et lykkelig menneske.

 

Som jeg alt har gjentatt til kjedsommelighet; de kan ikke skape en illusjon av mor og far. Prøvde de på det ville det blitt kunstig. Det blir som å grunnlegge familien på en usannhet. Kan homofile i det hele tatt se tingene fra barnas synsvinkel? Alt de homofile er opptatt av er kampsaker, rettigheter og atter kampsaker.

 

Nei, men de kan skape en virkelighet av far og far, eller mor og mor. Du forklarer ikke hvorfor barnet ikke kan få et godt som følge av dette. Hvordan kan du si at det er det eneste homofile er opptatt av? Du kjenner tydeligvis ikke mange homofile. Jeg kan jo like godt si at kristne mennesker bare er opptatt av kampsaker, rettigheter og atter kampsaker og derfor ikke burde få barn.

 

Homofili er selvsagt mer enn hva man har i buksa eller gjør på soverommet, det vil jo også influere de foresattes stil, klesvalg, kroppsspråk, omgangskrets... Man har heller ingen garanti for at de adopterte barna ikke blir konservative religiøse med tida. Kanskje de for eksempel konverterer til islam? Da blir det haraball i stua som de homofile aldri hadde tenkt seg.

Og tror du virkelig at en gutt som vokser opp til å bli mann vil føle seg verdsatt hos mannshatende Ottar-kvinner, som aldri kunne tenkt seg å ta i en mann med ei klesklype engang?

 

Hvorfor er det negativt at foresatte har en annerledes klesstil, språk, og omgangskrets enn andre foresatte? Du kommer fortsatt bare med tomme påstander. Du har heller ingen garanti for at heterofile foreldre vil få barn som vokser opp til å bli homofile. Om kvinnene er så trangsynte at de ikke er istand til å sette barnet foran sine egne politiske interesser, så burde de ikke få lov til å adoptere og det er opp til de som skal ta vurderingen. Ikke alle homofile er slik.

 

Det er galt at barn skal beskytte sine foreldre. Foreldrene skal ha en voksenrolle, mens barnet skal ha en barnerolle.

 

Det er ingen ting galt med å beskytte foreldrene sine, det er et resultat av at man er glad i dem. Hvordan forklarer du da "Pappaen min er sterkere enn pappaen din" diskusjoner? Betyr dette at heterofile ikke burde få barn fordi barna beskytter fedrene på en maskulin måte? Alle barn som er glad i foreldrene sine vil gjøre sitt for å beskytte dem, gjør de ikke det så er det noe galt.

 

Homofile gjør jo alltid det ellers.

 

Forklar på hvilket grunnlag du mener dette er sant.

[Budeia]

Mirzá_Rezá_Kirmán:

 

Selv om jeg deltar i en tråd er jeg ikke pliktig til å skrive det ene lange innlegget etter det andre, bare for å poengtere det. Virker nærmest som du forventer at jeg skal skrive en bok når som helst. Prøver helst å gjøre poengene så korte og konkrete som mulig.

 

Et foreldreløst barn trenger foreldre, ikke kjønnsbetingelser.

 

Men hvis kjønnsbetingelsen er borte, kan de vel ikke lenger kalles foreldre? Foreldre er pr definisjon mann og kvinne.

Kan til nød strekke meg til å definere homofile som foresatte.

 

Hva er det som hindrer mennesker med homofile foreldre fra å være lykkelige og sunne?

 

Hvis du hadde fulgt med ville du allerede sett at jeg tidligere skrev at barn som bor med homofile avgjort kan bli lykkelige. Akkurat som de som vokser opp med sin morfar kan bli det. Men det ideelle for barn er å vokse opp med sine foreldre. Et barn som vokser opp med homofile kan lett føle seg tvunget til å beskytte dem, akkurat som et barn som vokser opp med feite foreldre.

 

Hvorfor er det negativt at foresatte har en annerledes klesstil, språk, og omgangskrets enn andre foresatte?

 

Fordi det gir et skjevt inntrykk av kjønnsroller og sosial omgang.

 

Du har heller ingen garanti for at heterofile foreldre vil få barn som vokser opp til å bli homofile.

 

Det er jo et stort tema i media, som får ekstremt mye fokus. Man tenker ikke på at alenemødre og homofile også bygger ideologiske "fengsler" for sine barn. I det hele tatt klager homofile veldig mye i media og framstår som svært nærtagende, derfor antar jeg at de er det i hverdagen også.

 

Hvordan forklarer du da "Pappaen min er sterkere enn pappaen din" diskusjoner? Betyr dette at heterofile ikke burde få barn fordi barna beskytter fedrene på en maskulin måte? Alle barn som er glad i foreldrene sine vil gjøre sitt for å beskytte dem, gjør de ikke det så er det noe galt.

 

Jeg tenker på noe a la barnet som lager middag fordi mor sover på sofaen. Eller foreldre som gir barna ansvaret for følelsene deres. Det er uheldig. Et barn kan jo ikke stille spørsmål ved livsstilen til sine to mødre, det ville fullstendig bryte tilliten mellom barn og voksne. Ingen barn vil selvsagt tenke på å stille spørsmål ved foreldrenes heterofile livsstil, da dette er den normale.

[Basusjernet]

Men hvis kjønnsbetingelsen er borte, kan de vel ikke lenger kalles foreldre? Foreldre er pr definisjon mann og kvinne.

Kan til nød strekke meg til å definere homofile som foresatte.

 

Så det hele koker ned til en semantikkdebatt om definisjonen "foreldre"?

 

Hvis du hadde fulgt med ville du allerede sett at jeg tidligere skrev at barn som bor med homofile avgjort kan bli lykkelige. Akkurat som de som vokser opp med sin morfar kan bli det. Men det ideelle for barn er å vokse opp med sine foreldre. Et barn som vokser opp med homofile kan lett føle seg tvunget til å beskytte dem, akkurat som et barn som vokser opp med feite foreldre.

 

Så hva er da problemet? Du vil heller at barnet skal vokse opp på et barnehjem enn å vokse opp med å føle seg "tvunget" til å beskytte foreldrene? (noe som jeg allerede har forklart hva egentlig er, men du kan jo utdype denne tvangen)

 

Fordi det gir et skjevt inntrykk av kjønnsroller og sosial omgang.

 

Det er et annerledes inntrykk av kjønnsroller og sosial omgang enn det du er vant til, men hvorfor er det negativt?

 

Det er jo et stort tema i media, som får ekstremt mye fokus. Man tenker ikke på at alenemødre og homofile også bygger ideologiske "fengsler" for sine barn. I det hele tatt klager homofile veldig mye i media og framstår som svært nærtagende, derfor antar jeg at de er det i hverdagen også.

 

Gjør ikke heterofile også det? Bygger ikke de ideologiske fengsel, et slikt som du sitter i nå?

 

Aha, så du baserer ditt inntrykk på homofile etter de som står fram i media fremfor personlig erfaring, og er villig til å ta en avgjørelse om adopsjon på dette grunnlaget? Du burde sette deg litt inn i medias rolle og troverdighet i samfunnet. Du burde også lære deg at mennesker ikke tenker og oppfører seg likt bare fordi de sitter i samme bås. Akkurat som ikke alle heterofile ikke mener det samme så gjelder det homofile også.

 

Jeg tenker på noe a la barnet som lager middag fordi mor sover på sofaen. Eller foreldre som gir barna ansvaret for følelsene deres. Det er uheldig. Et barn kan jo ikke stille spørsmål ved livsstilen til sine to mødre, det ville fullstendig bryte tilliten mellom barn og voksne. Ingen barn vil selvsagt tenke på å stille spørsmål ved foreldrenes heterofile livsstil, da dette er den normale.

 

Så homofile sover på sofan og lar barna lage middag? Gir barna ansvaret for følelsene deres? Du må gjerne utdype hva du mener for jeg er redd jeg ikke forstår deg rett.

 

Hvorfor kan ikke et barn stille spørsmål ved livsstilen til foreldrene? Er det noe mange homofile har felles så vil jeg tro det er forståelsen får hvor viktig det er å ha en åpen dialog med barna sine, og være åpne for barnas tanker og meninger.

 

Selv om jeg deltar i en tråd er jeg ikke pliktig til å skrive det ene lange innlegget etter det andre, bare for å poengtere det. Virker nærmest som du forventer at jeg skal skrive en bok når som helst. Prøver helst å gjøre poengene så korte og konkrete som mulig.

 

Om du deltar i en diskusjon så må du se deg pliktig til å kunne stå for påstander du kommer med, og forklare argumenter. Kan du ikke det så må du tilbake til tenkebenken å reflektere over problemstillingen inntil du kan komme styrket tilbake. Det er det eneste jeg forventer av deg. Om du skal gjøre argumentene dine så korte og konkrete som mulig så foreslår jeg at du heller tar en pause fra denne diskusjonen inntil du kan forklare for deg.

[Pivotal]

Alt de homofile er opptatt av er kampsaker, rettigheter og atter kampsaker.

 

Er mye rart jeg kunne ha sitert blant svarene dine her i tråden, men jeg mener at dette viser alle best hvor langt du er i fra virkeligheten. De aller fleste homofile er ikke aktive i homofile kampsaker og slikt. Homofile er ikke noe annerledes fra andre bortsett fra hvem de får følelser for. De kan være akkurat like gode foreldre som andre kan. Det er ingenting som tilsier et barn må ha en mor og en far for å få en god oppvekst. Du framstår bare som ekstremt konservativ og evner ikke til å se at forandring trenger ikke å forandre ting til det værre.