Hat - to ulike distinkte former

[arralou]

Hat - to ulike former

 

Det fins to bestemte ulike former for hat. Først har vi den sterke og gode typen, som framkommer hos

 

personer med sterk moral og som lever etter sin egen moral. De dømmer hardt og rettferdig alt som måtte

 

være svakt og dobbeltmoralsk i sitt levesett. Denne personen hater for å bli et bedre menneske selv, hatet

 

brukes som en propell mot en høyere eksistens. I sosial omgang med en slik person vil man føle seg til

 

rette, om man selv er en mann av sterke idealer. Om ikke verdiene er de samme, kan begge to sette pris på

 

at de lever etter sine prinsipper. En sjelssvak person vil føle seg uønsket i dette selskapet, fordi han

 

mangler tro og idealer, og vet ikke selv hva han lever etter, slik at ethvert skille mellom godt og dårlig

 

vil forvirre og føles som et personlig angrep for han. For alt han vet er det jo disse han lever etter!

 

Den andre typen hat er den man kan observere hos sjelssvake misunnelige og fordomsfulle ignorante

 

mennesker. De hater alt som er bedre enn dem og gjør sitt beste for å rakke ned på det. I disse kretsene er

 

det medlidenhet for de få som er svakere enn en selv som teller høyt. Denne typen hat er en søken etter

 

døden. Det eneste logiske for slike mennesker er selvmord, men dette er de for feige til å begå, og de må

 

derfor vente på en naturlig død for å unngå pinligheten av å gjøre det selv.

[Wabby]

Og hva skal diskuteres?

[Lopen]

Tror de fleste la fra seg slike sosialdarwinistiske tanker etter at en viss østerriker tok ting litt vel langt.

[Petrvs Romanvs]

Snedig..

 

De verste englene er de som ikke har falt, de støtter deg ikke, de "lurer" deg ikke med godsnakk som tekker egoet, de er bare med sitt nærvær jævlig ettersom de gjør en bevisst over ens feil og de gir seg ikke med det første. Selv Moses nearly jizzed in his pants når han så Sandalfon, høy i hatten ble han ikke...

 

Så er spørsmålet om en skal være en koprofag og gi andre verdi, tæring etter næring? Tja.. eaters of dung in the day of be with us sa Unca AL, men hat er kanskje ikke det riktige ordet, snarere forakt mot individer som lyver mot seg selv. Selvforakt, den andre akt, akt deg!

 

Normalt sett så gir jeg faen og jatter med, men er folk stygge i kjeften så legger jeg ikke to fingre i mellom og venter til idioten har stilt seg laglig til huggs. Mullig vedkommende tror jeg hater han/ det, men sannheten er ofte vond og høre.

 

Den største syndern er å gi opp håpet har det blitt meg fortalt, jeg folder aldri mine hender jeg ber heller aktivt folk drar til helvete og gjør de ikke det så bringer jeg det frem i de. Om de blir såpass deppa at de blir suicidale for så være, samme skjebne får de hvis en skulle møte på en erkeengel.

 

No rest for the wicked...

[Sondring]

Tror de fleste la fra seg slike sosialdarwinistiske tanker etter at en viss østerriker tok ting litt vel langt.

 

Jeg skulle ønske det var sant, ja