Menn som stirrer

[Prusk]

Merkelig hvordan slikt henger sammen. Om jeg føler kassadama ser ekstra mye på meg, tar jeg det som en kompliment...

Endret 22. mai 2009 av Sovehest

[Solefald]

Merkelig hvordan slikt henger sammen. Om jeg føler kassadama ser ekstra mye på meg, tar jeg det som en kompliment...

 

Sånn det skal vere

 

Men det virker som at enkelte er så høge på pæra at dei ikkje tar det som eit kompliment

[Jarmo]

En del poster slettet som ot.

[Trygve Onnestad]

Begynner å bli utrolig plagsomt med kassadamer og andre som stirrer meg i senk. Eier dere ikke skam?

 

Forøvring er det nok på høy tid å bli litt mindre innbilsk, det er normalt for de som sitter i kassen å se på personen som handler.

 

+1

 

Må si meg helt enig en kassabetjening som stirrer i veggen eller ut i løse lufta er mer plagsomt

[Raijin]

Dette med å ikke se på mennesker er ikke noe man lærer, det stammer fra medføkt frykt som fant veien inn i genene våre i den tid det var livsfarlig å risikere å trosse den etablerte orden i flokken.

 

 

Hvor har du dette fra?

 

Sammenlign unger med eldre personer.

 

Barn ser deg alltid i ansiktet. Lenge!

 

For meg ser det mer ut som at vi gjennom sosialiseringen lærer at vi ikke skal se andre i øynene.

 

For øvrig, personer som ikke klarer å vedlikeholde øyekontakt med meg, har jeg alltid spurt om de har brent seg på noe tidligere. Om de har trust-issues. Har alltid hatt rett

[introspector]

Dette med å ikke se på mennesker er ikke noe man lærer, det stammer fra medføkt frykt som fant veien inn i genene våre i den tid det var livsfarlig å risikere å trosse den etablerte orden i flokken.

 

 

Hvor har du dette fra?

 

Sammenlign unger med eldre personer.

 

Barn ser deg alltid i ansiktet. Lenge!

 

For meg ser det mer ut som at vi gjennom sosialiseringen lærer at vi ikke skal se andre i øynene.

 

For øvrig, personer som ikke klarer å vedlikeholde øyekontakt med meg, har jeg alltid spurt om de har brent seg på noe tidligere. Om de har trust-issues. Har alltid hatt rett

 

Forsøk å stirre et dyr i øynene over tid. Om det ikke er tamt og "kjenner deg" er sjansen stor for at det enten blir skremt eller aggressivt.

 

Har egentlig ikke inntrykk av at (ukjente) barn ser meg i ansiktet fryktelig lenge; det varierer da en del. Om det er tilfelle utelukker det heller ikke at unnviking av øyekontakt i voksne individer er noe som delvis har røtter i evolusjon - barn ble nok ikke oppfattet som en trussel, mens noe annet var tilfelle for voksne.

 

Interessant at folk som ikke klarer å holde øyekontakt hevder de har brent seg på noe tidligere. Må nesten teste det en gang!

[Raijin]

Jeg sier ikke at du tar feil. Jeg lurer på kildene dine

 

Jeg er klar over det med dyr, f.eks man skal ikke stirre en gorilla inn i øynene, og at øyekontakt mellom mennesker kan være enten et tegn på aggresjon eller affeksjon.

 

Wiki skrev om øyekontakt:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_contact

[Kalinken]

Dette med å ikke se på mennesker er ikke noe man lærer, det stammer fra medføkt frykt som fant veien inn i genene våre i den tid det var livsfarlig å risikere å trosse den etablerte orden i flokken.

 

 

Hvor har du dette fra?

 

Sammenlign unger med eldre personer.

 

Barn ser deg alltid i ansiktet. Lenge!

 

For meg ser det mer ut som at vi gjennom sosialiseringen lærer at vi ikke skal se andre i øynene.

 

For øvrig, personer som ikke klarer å vedlikeholde øyekontakt med meg, har jeg alltid spurt om de har brent seg på noe tidligere. Om de har trust-issues. Har alltid hatt rett

 

Forsøk å stirre et dyr i øynene over tid. Om det ikke er tamt og "kjenner deg" er sjansen stor for at det enten blir skremt eller aggressivt.

 

Har egentlig ikke inntrykk av at (ukjente) barn ser meg i ansiktet fryktelig lenge; det varierer da en del. Om det er tilfelle utelukker det heller ikke at unnviking av øyekontakt i voksne individer er noe som delvis har røtter i evolusjon - barn ble nok ikke oppfattet som en trussel, mens noe annet var tilfelle for voksne.

Babyer stirrer ihvertfall etter min erfaring på deg så lenge de vil. De er ikke bevisste på hvordan de selv fremstår og har heller ikke plukket opp subtile sosiale koder, så de ser ikke på det som noe problem. Jeg har også jobbet i barnehage og jeg kan ikke huske å ha merket meg barn som har store sperrer mot å stirre på deg så lenge de føler for det. Så jeg vet ikke helt om evolusjonsteorien din holder vann. Selvfølgelig har normer vokst fram som en del av evolusjonen, men det vil ikke si at de er skrevet i genene for det.

 

Jeg tror heller Raijin er inne på noe når han sier at det er sosialisering som ligger bak. Sosiale koder dikterer hvor lenge det er akseptabelt å se på andre i forskjellige situasjoner. Det er f.eks. underforstått at man ikke skal stirre på mennesker når man er stengt inne med dem på et trangt sted og ikke kjenner dem på forhånd. Tenk f.eks. hvordan folk oppfører seg i heiser og t-bane-vogner. Lengre øyekontakt er det så og si ingen som har her. Men dette er ting man plukker opp under oppveksten og ikke noe man kan intuitivt.

 

Men i situasjoner som trådstarter klager over mener jeg det er helt naturlig at man har lengre blikk-kontakt. Hvis det sitter en person i kassa forventer jeg ihvertfall at de ser meg inn i øynene litt. Det har med grunnleggende høflighet å gjøre.

[Cyberfrog]

Jeg tviler ikke på at begge deler spiller en rolle (gener/evolusjon og sosialiseringen).

 

Godt mulig sosialiseringen er det viktigste. Men f.eks. sjimpanser har ulike måte å vise underkastelse overfor individer av høyere status. (Når de "smiler" med blottlagte tenner viser de redsel, så jeg hevder ikke ikke at man studere sjimpansenes kroppsspråk og si noe sikkert om menneskers.)

 

Er ikke så sikker på om man kan argumentere med barns atferd - barn i en (gjett nå) sjimpanseflokk kan være særdeles uredde, leke og herje med høystatushanner osv. Også menneskebarn opptrer som om de forventer å bli tatt vare på (noe av det tidligste eksemplet på dette er at babyer gråter når de er sultne). Hvor redde de er for fremmede endres litt med alderen, og avhenger også av lynnet, tilknytningen til omsorgspersoner, osv.

 

 

Jeg synes som sagt det er flott når kassebetjeningen gidder være høflige (øyekontakt og "hei"), og har ikke sett noe til stirring.