Hvilke likheter finnes mellom Islam og Buddhismen?

[Luftbor]

Så lenge buddhister IKKE har andre livssyn enn Buddhismen, så er de ateister.

 

Riktig riktig....

Du kunne vel ikke utbrodere dette littegranne?

[08kitt]

Det er mange Buddhister som ser på Buddha som en gud, bare så det er sagt.

 

Da følger de ikke Buddha, ironisk nok.

 

vet det er rart, men de gjør det, de kalles for mahayana buddhister...

de som er de "ekte" buddhistene sånn som vi kjenner dem er thervanada buddhistene.

også har vi noen andre også om jeg ikke husker feil

[Tobben70]

Vi har snakka litt på skolen, og jeg lurte litt på dette. Er det noen reelle likheter mellom Islam og Buddhismen?

Likheten er jo at de ikke har noen rot i virkligheten begge to

Slik er det jo med alle religioner

[Red Frostraven]

Det er mange Buddhister som ser på Buddha som en gud, bare så det er sagt.

 

Da følger de ikke Buddha, ironisk nok.

 

vet det er rart, men de gjør det, de kalles for mahayana buddhister...

de som er de "ekte" buddhistene sånn som vi kjenner dem er thervanada buddhistene.

også har vi noen andre også om jeg ikke husker feil

 

Per definisjon gjør de ikke de, da de idoliserer Buddha. De følger ikke hans filosofi, de tilber ham (og hans filosofi).

 

Det blir litt det samme som å tilbe Norges Lover, i stedet for å simpelthen følge dem.

Det ene er et selvstendig ønske om å følge en filosofi, det andre er et ønske om å underkaste seg en autoritet.

Endret 16. november 2010 av Red Frostraven

[MikkelRev]

En viktig forskjell, kanskje den viktigste, er at muslimer har én, og bare én gud mens buddhister har mange guder. Det er direkte feil å påstå at buddhisme ikke er en religion, ikke har guder og kun er en livsfilosofi.

 

En likhet er underkastelse (islam) og selvfornektelse (buddhisme).

Endret 16. november 2010 av MikkelRev

[IHS]

Vi har snakka litt på skolen, og jeg lurte litt på dette. Er det noen reelle likheter mellom Islam og Buddhismen?

Begge tror at selvdestruksjon er en snarevei til himmelen.

[Thitorkin]

Vi har snakka litt på skolen, og jeg lurte litt på dette. Er det noen reelle likheter mellom Islam og Buddhismen?

Begge tror at selvdestruksjon er en snarevei til himmelen.

 

Haha, den var faktisk kjempegod vits IHS men det er jo sant også...

[Reidar22]

Begge religionene er bare noe tull.

Det finnes bare en sann religion, kristendommen. Alt annet er bare noe oppspinn.

[Tobben70]

Begge religionene er bare noe tull.

Det finnes bare en sann religion, kristendommen. Alt annet er bare noe oppspinn.

Hvordan vet du det?

 

Kanskje det er du som tar feil?

 

Eller alle!!

[RWS]

Begge religionene er bare noe tull.

Det finnes bare en sann religion, kristendommen. Alt annet er bare noe oppspinn.

JEG er bare ateist for EN gud mer enn DEG vet du... Har du tenkt over det?

[CBA]

Gud er den eneste som finnes, de andre stjeler han fra kristendommen og døper han på nytt til sin "nye" tro.

[Thitorkin]

Gud er den eneste som finnes

 

Eksistens: det å være til, det å finnes

Gud: En gud eller guddom er et overnaturlig vesen eller en åndskraft som ifølge religiøse og mytologiske fortellinger og forestillinger har en spesiell makt over eller betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktet som hellig.

eneste: som det bare finnes én el. ett av

 

For å eksistere må man vere empirisk.Empiri er vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Empiriske erfaringer er opplevelser som ikke bygger på filosofiske resonnement, men på virkelige erfaringer, undersøkelser og eksperiment.

 

Empirisme er metoden for å la erfaringsmessige fakta bestemme utformingen av teorien omkring en sak, og er en metode som er vesentlig forskjellig fra f.eks. hypotetisk deduksjon.

 

En empiriker er en person som mener at det eneste man kan stole på, er det man kan bevise ut fra erfaring.

 

Et bevis er en bekreftelse på at en påstand er sann.

Sannhet er et sentralt filosofisk konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet:

 

1. Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser.

I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I erkjennelses- og vitenskapsteorien er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser (se kritisk realisme). Man vil derfor i vitenskapene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om hypoteser og teorier og om hvor mye eller lite støtte disse har fått (jf. falsifikasjonisme). Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nær man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte.

[CBA]

Gud er den eneste som finnes

 

Eksistens: det å være til, det å finnes

Gud: En gud eller guddom er et overnaturlig vesen eller en åndskraft som ifølge religiøse og mytologiske fortellinger og forestillinger har en spesiell makt over eller betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktet som hellig.

eneste: som det bare finnes én el. ett av

 

For å eksistere må man vere empirisk.Empiri er vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Empiriske erfaringer er opplevelser som ikke bygger på filosofiske resonnement, men på virkelige erfaringer, undersøkelser og eksperiment.

 

Empirisme er metoden for å la erfaringsmessige fakta bestemme utformingen av teorien omkring en sak, og er en metode som er vesentlig forskjellig fra f.eks. hypotetisk deduksjon.

 

En empiriker er en person som mener at det eneste man kan stole på, er det man kan bevise ut fra erfaring.

 

Et bevis er en bekreftelse på at en påstand er sann.

Sannhet er et sentralt filosofisk konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet:

 

1. Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser.

I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I erkjennelses- og vitenskapsteorien er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser (se kritisk realisme). Man vil derfor i vitenskapene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om hypoteser og teorier og om hvor mye eller lite støtte disse har fått (jf. falsifikasjonisme). Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nær man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte.

 

Forventer du jeg skal lese alt dette..?

[MikkelRev]

Nice copy & paste, Gabbe!

[ChaosPredicted]

feil, buddhister tror ikke på guder dvs ateister.

 

Det har jo egentlig blitt forklart ganske greit i noen poster, men her er en ganske opplysende artikkel om dette: http://atheism.about.com/b/2004/02/23/gods-in-buddhism.htm

 

Forventer du jeg skal lese alt dette..?

 

Jepp

[Thitorkin]

Nice copy & paste, Gabbe!

 

seff, tror du lixom at eg skal gidde å skrive alt det?

 

det er forresten copy&paste(s) fordi eg måtte gå gjennom en del wikisider for å finne alt.

[RRhoads]

Islam har mye mer til felles med kristendommen. De er bare noen hundre år senere ute i utviklingen.

[TheaLinnea]

Selv om det er vanlig å omtale buddhismen som én religion, er den i virkeligheten inndelt i en rekke retninger eller skoler. Hver skole har sine egne læresetninger, skikker og skrifter basert på ulike fortolkninger av Buddhas natur og lære. Disse skolene er igjen inndelt i utallige grupper og sekter, og mange av dem er sterkt påvirket av lokale kulturer og tradisjoner.

 

Theravada (De eldstes vei) eller Hinayana (Den lille vogn) er den buddhistiske retningen som er utbredt på Sri Lanka og i Myanmar (Burma), Thailand, Kampuchea og Laos. Noen anser den for å være den konservative retningen. Den legger vekt på at man skal tilegne seg visdom og arbeide på sin egen frelse ved å forsake verden og leve som munk, hengitt til meditasjon og studium i et kloster.

 

I noen av disse landene er det vanlig å se grupper av unge menn med glattrakte hoder, barføtt og i safrangule kjortler komme gående med almissebollen i hånden for å få sin daglige matrasjon av troende lekfolk, som er forpliktet til å støtte dem. Det er vanlig at mennene tilbringer i hvert fall en viss del av livet i et kloster. Det endelige mål med klosterlivet er å bli en arhat, det vil si en som har oppnådd åndelig fullkommenhet og er blitt frigjort fra smerten og lidelsen i gjenfødelsens kretsløp. Buddha har vist veien; det er opp til den enkelte å følge den.

 

Mahayana (Den store vogn) er den buddhistiske retningen som er vanlig i Kina, Korea, Japan og Vietnam. Den har fått sitt navn fordi den legger vekt på Buddhas lære om at «sannheten og frelsens vei er for alle, enten man bor i en hule, et kloster eller et hus . . . Den er ikke bare for dem som gir avkall på verden».

 

Grunntanken i Mahayana er at Buddhas kjærlighet og medfølelse er så stor at han ikke vil holde frelsen tilbake for noen. Den lærer at ettersom Buddha-naturen er i oss alle, har alle en mulighet til å bli en buddha, en opplyst, en bodhisattva. Opplysningen kommer ikke ved streng selvdisiplin, men ved tro på Buddha og ved medfølelse med alt levende. Denne retningen appellerer naturlig nok mer til de praktisk anlagte massene. Men fordi den er mer liberal, har det oppstått utallige grupper og kultuser innen den.

 

Blant de mange mahayanasektene som har oppstått i Kina og Japan, er skolene Det rene land og Zen. Den første legger vekt på å tro på Amida Buddhas evne til å frelse. Amida Buddha lovte sine tilhengere at de skulle bli gjenfødt i Det rene land eller Det vestlige paradis, et gledens og lykkens land hvor det bor guder og mennesker. Derfra er det lett å komme videre til nirvana. Ved å gjenta bønnen: «Jeg setter min lit til Amida Buddha» opptil tusen ganger om dagen renser tilbederen seg med tanke på å nå fram til opplysning eller bli gjenfødt i Det vestlige paradis.

 

Zenbuddhismen (Ch’an-skolen i Kina) har fått sitt navn fordi den legger vekt på meditasjon. Ordene ch’an (kinesisk) og zen (japansk) er variasjoner av sanskritordet dhyana, som betyr «meditasjon». Denne disiplinen lærer at studium, gode gjerninger og ritualer er av liten verdi.

 

Man kan oppnå opplysning ved bare å grunne på slike umulige gåter som: ’Hvilken lyd høres fra klappingen av én hånd?’, og: ’Hva finner vi der det ikke er noe?’ Zenbuddhismens mystiske natur har satt sitt preg på kalligrafi, tusjtegning, poesi, blomsterdekorasjon, hagearkitektur og mye annet som er blitt positivt mottatt i vest. I dag finnes det zenmeditasjonssentre i mange vestlige land.

 

Endelig har vi den tibetanske buddhisme eller lamaismen. Denne form for buddhisme blir av og til kalt Mantrayana (Mantra-vognen) på grunn av den utstrakte bruken av mantraer, en rekke stavelser med eller uten mening, i lange resitasjoner.

 

Denne formen for buddhisme fremhever ikke visdom og medfølelse, men legger i stedet vekt på bruken av ritualer, bønner, magi og spiritisme i tilbedelsen. Bønnene blir gjentatt tusenvis av ganger om dagen ved hjelp av bønnekranser og bønnehjul. Den eneste måten å lære de kompliserte ritualene på er å få muntlig undervisning av lamaer, ledere ved klostrene. De best kjente er Dalai Lama og Panchen Lama. Når en lama dør, leter man etter et barn som lamaen sies å ha blitt reinkarnert i, og gjør det til den neste åndelige leder.

 

Ordet «lama» brukes imidlertid også om alle munker generelt. Det er blitt anslått at munkene på ett tidspunkt utgjorde omkring en femtedel av hele Tibets befolkning. Lamaene var også lærere, leger, jordeiere og politikere.

 

Disse hovedretningene innen buddhismen er igjen oppdelt i mange undergrupper eller sekter. Noen av dem følger en bestemt leder, for eksempel Nichiren i Japan, som hevdet at det bare er mahayanaretningens Lotus-sutra som inneholder Buddhas endelige og fullstendige lære, og Nun Ch’in-Hai på Taiwan, som har mange tilhengere. Hva dette angår, er ikke buddhismen særlig annerledes enn kristenheten med alle dens trossamfunn og sekter. Det er faktisk vanlig å se mennesker som sier at de er buddhister, følge skikker som hører hjemme i taoismen, shintoismen, fedredyrkelsen og til og med kristenheten. Alle disse buddhistiske sektene hevder at deres tro og skikker bygger på Buddhas lære.