frankb85 Skrevet 10. mai 2009 Del Skrevet 10. mai 2009 (endret) Jeg har slitt med at jeg går i søvne i mange år nå. Det skjer regelmessig, nesten ukentlig. Jeg er våken vil jeg si, men tror alltid at jeg skal dø, så jeg kan desperat prøve å komme meg ut. Gikk i søvne i natt igjen, og jeg holdt på å ødelegge soveromsvinduet. Men så våkna jeg og var fortsatt redd, men forsto at jeg hadde drømt likevel. Gikk og la meg igjen. Er ganske plagsomt igrunn, og flaut fordi dama våkner og lurer på hva jeg driver med hehe! Jeg ler av dette selv, men er jo litt skummelt også.. Kan jo ende opp med å skade meg selv, eller kanskje andre også. Jeg pleier å drømme som sagt at jeg skal dø, men drømmer også ofte at det er noen i rommet eller i leiligheten, så jeg kan ligge musestille og bare vente på at vedkommende skal komme nærmere så jeg får angrepet. Adrenalinet pumper som bare det. Og så går det noen minutter, og så våkner jeg hehe. En gang da jeg bodde på et studenthjem, så våkna jeg og trodde at jeg skulle brenne inne. Fikk helt panikk og styrta ut på gangen. Heldigvis var det ingen der, for jeg sover jo naken:P Flere som sliter med dette ell? Fant noe interessant lesning... Søvngjengerens hjerne kortslutter av Birgitte Svennevig: "Psykologer har tidligere ment at søvngjengere så å si levde ut drømmene når de gikk rundt. At de rett og slett satte fysiske bevegelser på drømmene samtidig med at de drømte dem. Men søvnforskere vet nå at det å gå i søvne eller somnambulisme aldri forekommer i de søvnperiodene der vi drømmer. Tvert om, den sovende reiser seg opp mens han eller hun er i dyp, drømmeløs søvn. Denne fasen inntreffer typisk to tre ganger i løpet av den første tredelen av nattesøvnen. Når en sovende skifter fra dyp, drømmeløs søvn til drømmesøvn, også kalt REM (Rapid Eye Movement-søvn), må kroppen sørge for noen fysiologiske endringer. Under dyp søvn er hjerteslag og åndedrett langsomt, hjerneaktiviteten er satt på sparebluss, i likhet med at blodtrykk og muskelaktivitet også kjører på laveste gir. I REM-fasen endres hjerneaktiviteten, og personen begynner å drømme. Hvis kroppen ikke blir satt under kontroll, vil den begynne å utføre de drømte handlingene. Derfor sørger kroppen populært sagt for å lamme seg selv slik at den ikke beveger seg mens drømmene pågår. Det er i forbindelse med denne overgangsfasen at det kan gå galt. Det skjer en form for kortslutning i hjernen kanskje begynner en hjerneaktivitet for tidlig mens personen ennå er i dyp søvn og før kroppen er lammet. Denne hjerneaktiviteten får den sovendes kropp til å bevege seg, og dermed er søvngjengeren oppe og går. Hjerneaktiviteten hos en søvngjenger likner verken aktiviteten hos den våkne eller den sovende. Den er nærmest en kombinasjon: Hjernebølgemønsteret består både av den typen bølger søvnforskerne ser hos dypt sovende personer og av den typen de ser hos våkne. De -våkne- bølgene får søvngjengeren til å vandre og til å snakke, mens de -sovende- holder ham i søvn slik at han ikke vet hva han gjør, og heller ikke husker det etterpå. Ble frikjent for mord. At det kan gå veldig galt for en søvngjenger når han er på vandring, viser et ekstremt eksempel fra Canada. En lørdag natt i 1987 reiste den 23-år gamle Kenneth Parks seg fra sofaen og gikk ut i bilen. Så kjørte han 23 km for å komme til svigerforeldrene, og da han var fremme, stakk han svigermoren i hjel med en kniv og var i ferd med å drepe svigerfaren, da han våknet. Fortvilet kjørte han til nærmeste politistasjon og utbrøt: -Herre Gud, jeg tror jeg nettopp har tatt livet av to personer.- Kenneth Parks' rettssak ble en av tidenes mest oppsiktsvekkende. Forsvarets krav var full frifinnelse for den unge mannen fordi han hadde utført det i søvne og derfor ikke kunne gjøres ansvarlig for det brutale overgrepet. På bakgrunn av ekspertuttalelser fra søvnforskere ble Kenneth Parks faktisk frikjent. En av søvnforskerne som støttet forsvaret, var profes-sor Richard Broughton ved Ottawa General Hospital. Mens etterforskningen pågikk, undersøkte han Kenneth Parks i sykehusets søvnlaboratorium og avslørte et merkelig søvnmønster hos ham. Parks befant seg uvanlig mange ganger i fasen med dyp søvn, der det nesten er umulig å vekke en person, og der det nettopp forekommer at man går i søvne. Parks befant seg også i dyp søvn på tidspunkter der det var unormalt. For Parks' vedkommende var det for eksempel også tidlig om morgenen nemlig på det tidspunktet da han hadde drept svigermoren. Richard Broughton diagnostiserte Parks som søvngjenger, og den diagnosen hjalp altså Kenneth Parks til frifinnelse. En del av argumentene som de innkalte søvnforskerne kom med for å diagnostisere Kenneth Parks som søvngjenger, gikk ut på at atferden hans på mange måter var merkelig. Han var dratt hjemmefra i et par sko som han ikke hadde snørt igjen. Dessuten hadde han ikke lukket døren etter seg da han forlot hjemmet sitt. Men viktigst av alt var at han brått stoppet å knivstikke svigerfaren og kjørte direkte til politiet. Det er en atferd som kan tyde på at han ikke ante hva han foretok seg. Eksempelet er selvsagt ekstremt, og ingen vet hva som bestemmer om en søvngjenger nøyer seg med å gå litt rundt, eller om han tar livet av svigermoren. Men Broughton har i alle fall et forslag til hvilke påvirkninger som i første omgang får den sovende opp av sengen under dyp søvn. Det kan være lyder eller bevegelser fra en sovende partner. Eller indre påvirkninger som smerte eller stress. Hva påvirkningen enn er, krever det at den sovende er disponert for søvngjengeri på forhånd det er jo ikke alle som forvandler seg til søvngjengere bare fordi ektefellen snur seg i sengen. Lidelsen kan være arvelig betinget og er mer uttalt i noen familier enn i andre. Men også andre faktorer som stress, depresjon, uregelmessige sengetider og skiftarbeid kan øke risikoen for å gå i søvne. Det samme kan utpreget tretthet og inntak av alkohol eller andre stoffer. Få voksne går i søvne. Rundt én av ti personer opplever å gå i søvne i løpet av livet, men oftest skjer det i barndommen. Barn tilbringer lengre tid i dyp søvn enn voksne (ca. 40 prosent), og derfor er risikoen for å gå i søvne større hos barn. Når barna kommer i puberteten, reduseres periodene med dyp søvn, og de får et voksent søvnmønster med mindre dyp søvn (ca. 10 prosent). Blant voksne er det bare én av 200 som går i søvne. Men mens barnas søvngjengeri som regel er ufarlig, går det ofte mer dramatisk for seg når voksne går i søvne. Mange steder blir søvngjengere avvist i militæret fordi det er umulig å forutsi hva de kan finne på. Det er ikke særlig hensiktsmessig å ha søvngjengere på ferde i et miljø der det er tilgang på våpen. Det er fortsatt langt igjen før forskerne får full forståelse av fenomenet. Men det finnes behandling for folk som er hardt rammet. Psykologisk behandling, avslappingsteknikker og kanskje antidepressiva. Medisinsk behandling kan hjelpe i hvert fall de voksne søvngjengerne." Jeg er visst èn av 200 som går i søvne Endret 10. mai 2009 av frankb85 1 Lenke til kommentar
Nidaroo Skrevet 11. mai 2009 Del Skrevet 11. mai 2009 Unnskyld at jeg tar dette litt med humor, men jeg igrunn alltid hatt lyst til å gå i søvne. Men får det liksom aldri til. Lenke til kommentar
WD40 Skrevet 11. mai 2009 Del Skrevet 11. mai 2009 Hvordan i all verden er det mulig å kjøre 23 km med bil i søvne? Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 11. mai 2009 Del Skrevet 11. mai 2009 tl;dr. Gikk i søvne når jeg var sånn 5, pissa på pappa sin pc. Jeg hadde ingen kontroll over meg selv, men hørt at jeg sa noe som "Pappa, jeg kan ikke noe for det. DET STOPPER IKKE!!!" Lenke til kommentar
Korka Skrevet 12. mai 2009 Del Skrevet 12. mai 2009 Hvordan i all verden er det mulig å kjøre 23 km med bil i søvne? Det er sikkert fordi man drømmer om at man kjører til svigerforeldra sine, og "kjører" den ruta i drømmen samtidlig som man kjører den i søvne..Sikkert noe i den duren :o Lenke til kommentar
Nidaroo Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 Få inn noen flere historier her da. Noen måte å bygge fram å gå i søvne? Kunne vært moro igrunn. ^^ Lenke til kommentar
KKake Skrevet 23. mai 2009 Del Skrevet 23. mai 2009 Jeg gikk i søvne når jeg var 5-6 år gammel, men i "nyere" tid har jeg ikke gjort det. Men nå blir det jo nevnt her at småbarn oftere går i søvne. Lenke til kommentar
McStroke Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Går ikke i søvne selv, men kjenner om som gikk i søvne hos en kamerat etter en fest. Han gikk rett bort til kommoden og pissa på den Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Om man gjør noe kriminelt mens man går i søvne, kan man gå fra det uten straff da? F.eks. skyte naboens hund eller gå ut på gaten utenfor huset og bryte seg inn i en bil og kjøre den inn i sin egen garasje. Lenke til kommentar
Nidaroo Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Neppe. Da ville det vært mange som skulle hevne seg på folk ved å ta en spanske en "jeg gikk i søvne". ^^ Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Hvis man klarte å bevise at man gikk i søvne ville man nok blitt kjent bevisstløs i gjerningsøyeblikket, men så var det det da. Lenke til kommentar
Shikaru Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 prater som regel bare i søvne og spør om ting som ofte omhandler mat lite matvrak kan du si. men i går natt hadde kompisen min spurt om han skulle lokke vinduet, fordi det regna og bråka sånn ute ( er på et hotel ) også sa jeg noe som "ja greit skal gjøre det" også reiste jeg meg og dytta på dyna hans og gikk å la meg igjen. haha hva faen liksom. han sa det i sta. husker ikkeno av det jeg Lenke til kommentar
Trygve Onnestad Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Jeg vet jeg bruker å gjøre visse ting i søvne. har på en måte busta meg selv i å hyle , rope , kjefte , prate å flire . våkner alltid i akten. men har aldri hørt jeg har gått i søvne. hverken som voksen eller barn Lenke til kommentar
Nidaroo Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Absolutt alle mennesker mumler i søvne. Snakker og duller på. Men er vel de mer gradene som tar til tak i å farte rundt på gulvet. Selv fersket venninna mi i å mumle.. Litt søtt å høre på ho og da, når ho bare jatter med. :-) Lenke til kommentar
Dragen Skrevet 24. mai 2009 Del Skrevet 24. mai 2009 Mulig jeg går i søvne. Har våkna opp til at bordlampa står PÅ døra, boka jeg leser har plutselig vært å finne på badet, buksa hengende på dørhåndtak. Lenke til kommentar
signii Skrevet 25. mai 2009 Del Skrevet 25. mai 2009 Ah, jeg går mye i søvne. Jeg gjør masse i søvne også, men da forflytter jeg meg ikke langt. Går til skapet og tar på meg en bukse, eller begynner å dusje klokka tre på natta... Det værste jeg har gjort er vel å gå i søvne på seilbåten. Ble heldigvis vekket før jeg kom opp på dekk... Lenke til kommentar
Amerika Skrevet 26. mai 2009 Del Skrevet 26. mai 2009 Sliter med å gå i søvne selv! Gikk en natt og gjemte dyna mi i skapet, fant den ikke før dagen etterpå... det ble en kald natt for å si det sånn Lenke til kommentar
Nidaroo Skrevet 26. mai 2009 Del Skrevet 26. mai 2009 Huff. En tin jeg bare må spørre om, når man går i søvne ser og gjør dere tingene "målbevist"? Eller er det sånn at man bare husker det som i en drøm, også ser dagen derpå hva som har skjedd? Lenke til kommentar
Amerika Skrevet 26. mai 2009 Del Skrevet 26. mai 2009 Jeg husket ingenting! Våknet opp at jeg frøs, lette iherdig etter dynen, men fant den ikke... Fant den da jeg skulle kle på meg. Men har noen andre opplevelser der jeg husker deler, som en drøm, gikk en gang for noen 7-8 år siden inn til faren min, sa jeg hadde vondt i hodet og gikk og la meg på sofaen... Jeg husker bare at jeg sa at jeg hadde vondt i hodet... Tror mye er basert på når på natten en sover og hvor dypt! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå