RWS Skrevet 19. mai 2009 Del Skrevet 19. mai 2009 Det gjelder brorparten av de såkalte kristne jeg har møtt og snakket med. Men det overrasker meg ikke akkurat at dere ikke syntes det, for dere er jo også opplært til å være liksom ydmyke og å være udmyk og tro godt om sin tro kler dere ikke... Så dere nekter for at dere syntes godt om deres egen tro, at den troen er best av alle religiøse gude troer? Og at dere ser litt ned på andre mennesker som ikke tror slik som dere og på andre trossamfunn? Nå er ikke jeg en del av "dere". Jeg er ikke selv kristen. Jeg har derimot hatt en del med det kristne miljøet å gjøre, eksempelvis Explore og Arena som er to kristne leirer for ungdom. Jeg tror det hadde overrasket deg hvor "vanlige" disse ungdommene er, men de kaller seg kristne. Selv om de drikker før de er 18, og har sex før ekteskapet. Jeg kjenner meg ikke igjen slik du viser det RWS, men jeg er sikker på at du finner slike i alle leire av trossamfunn, og også blandt ateister. Kan hende du har vært uheldig og møtt mange av den typen troende som du beskriver, men vær vennlig å ikke fei alle under en kam. Det finnes som sagt slike folk i begge leire. Greit nok. Og som jeg sa, jeg har veldig dårlig erfaring med kristne i så måte og håper da at noen er bedre enn disse jeg har møtt med sin undeliggende selvgodhet... Lenke til kommentar
hean Skrevet 19. mai 2009 Del Skrevet 19. mai 2009 Må støtte RWS her, jeg har til gode å møte en kristen som ikke ihvertfall til en viss grad har hatt nesen litt i sky. Men flere har vært "plukk-det-du-liker"-kristne, dvs. at f.eks. sex før ekteskapet var greit mens homofile var ufyselig syndige. Det handler vel mer om forhåndsdømming enn hvordan de kristne egentlig er. Skal vedde på du har truffet maaaaange som ikke er slik som dere sier men som dere IKKE vet faktisk er kristne. Det er faktisk ikke slik at kristne går ut å reklamerer om sin tro.... hei jeg heter xxxxx og er kristen. Lenke til kommentar
Cyberfrog Skrevet 19. mai 2009 Del Skrevet 19. mai 2009 (endret) Jeg snakker selvfølgelig om folk som proklamerte det; de var stolte av det, og mente det gjorde dem bedre enn oss andre. "Vi kommer til Himmelen, vi." Endret 19. mai 2009 av Cyberfrog Lenke til kommentar
hean Skrevet 19. mai 2009 Del Skrevet 19. mai 2009 (endret) Jeg snakker selvfølgelig om folk som proklamerte det; de var stolte av det, og mente det gjorde dem bedre enn oss andre. "Vi kommer til Himmelen, vi." Dine ord var at du har til gode å møte en kristen som ikke har nesen i sky. Endret 19. mai 2009 av Zatuu Lenke til kommentar
RWS Skrevet 19. mai 2009 Del Skrevet 19. mai 2009 Her er det faktisk noen religiøse som hadde hatt veldig godt av å høre mindre på religiøse vissvass historier og mer på fakta og fornuft.... Les om saken HER Stakkars unge som hr slike foreldre sier jeg... Denne mora skulle blitt stilt for retten og anklaget for mord på sitt eget brn hvis sønnen henns tar kvelden fordi de ikke vil at leger skal hjelpe ham... Så noen ganger er det faktisk mer enn på sin plass å stoppe religiøst galskap med fakta og kunnskap Lenke til kommentar
LaughingBuddha Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 En østlig mystiker (yogi/ekspert på meditasjon) ville le av The Secret. De ville si at ja verden utenfor kan påvrikes av tankekraft, men det er avhenig av kraften i tankene, altså av konsentrasjonen en har. Den grad av konsentrasjon de vil mene er nødvendig for i noen grad å få til slike ting er virkelig enorm og krever flere år med meditasjon mange timer om dagen for å trenes opp. Forøvrig ville de legge til at hvorvidt man tror eller ikke tror ikke er så viktig, men at om man har enorm konsentrasjon og fokuserer den på en tanke vil det ha en effekt uavhengig av om man tror på det. Riktignok vil tro ha en del å si, men det er ikke der det ligger. Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789 Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 jeg får egentlig litt dårlig samvittighet når jeg forteller om mitt livssyn til andre mennesker. ofte virker det som om jeg setter i gang en voldsom tankestorm, og personen blir ofte deprimert... spesielt når jeg har debunket nær døden opplevelser, gud, sjel, law of attraction, fri vilje og andre fancy new age fenomener. folk blir ofte litt rystet når jeg presenterer mitt syn på verden, og jeg får følelsen av at jeg egentlig burde holdt kjeft og latt dem fortsette å leve livet med sitt naive verdenssyn. noen andre som opplever det slik? Tvilar på at du eller nokon andre evolutionista klarar å overbevise nokon om at dei har feil. Evolusjonteorien i seg sjølv er jo berre noko tull. Lenke til kommentar
Basusjernet Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 (endret) Alt sammen? Hele evolusjons greia bare tull? Det viste jeg ikke, takk for opplysningen (Red. Skriveleif) Endret 22. mai 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán Lenke til kommentar
Turgon Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 jeg får egentlig litt dårlig samvittighet når jeg forteller om mitt livssyn til andre mennesker. ofte virker det som om jeg setter i gang en voldsom tankestorm, og personen blir ofte deprimert... spesielt når jeg har debunket nær døden opplevelser, gud, sjel, law of attraction, fri vilje og andre fancy new age fenomener. folk blir ofte litt rystet når jeg presenterer mitt syn på verden, og jeg får følelsen av at jeg egentlig burde holdt kjeft og latt dem fortsette å leve livet med sitt naive verdenssyn. noen andre som opplever det slik? Tvilar på at du eller nokon andre evolutionista klarar å overbevise nokon om at dei har feil. Evolusjonteorien i seg sjølv er jo berre noko tull. Kan du være snill å fortelle hvordan du definerer evolusjonsteorien og hva du mener er feil? Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 22. mai 2009 Forfatter Del Skrevet 22. mai 2009 et lite troll kanskje? Lenke til kommentar
LaughingBuddha Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 Det sentrale er ikke om chakraer har en objektiv eksistens eller ikke det sentrale er at det er noe alle mennesker støter på når de gåår veldig dypt inn i seg selv og som har voldsom effekt på både kropp og psyke og at disse opplevelsene av indre fenomener er konsistente mennsker i mellom og mellom ulike kulturer. Hvis du ser på Hpoi indianere, kinesere, afrikanske stammer helt sør i afrika, aboriginere, finske samer, jødiske kabbalister, Keltiske "trollmenn", så har de alle svært konsistente oppfatninger av hva de ulike chakraene er og hvor de ligger og de jobber med dem på svært like måter. Det sannsynligjør at dette er noe som i vår indre verden har en objektiv eksistens. At beskrivelsene av de fysiske effektene ved å stimulrere disse også er såpass konsistent taler for det samme og at dette er krafitge ting. Videre er chakrene og ymse opplevelser knyttet til lignende energisentre noe mange har kommet over uten at de har hatt noen forkunnskap om fenomenet. I tillegg til det korrepsonderer chakraenes plassering godt med diverese kjertler i kroppen slik som pituary og pineal gland. Beskrivelsene av funksjonene til chakrene er også svært like hva man vet fra vestlig medisinks hold om kjertlenes funksjoner i kroppen og i forhold til psyken. Slik sett er det ikke viktig om chakraene rent faktisk eksisterer. Det interesante er at arbeid med det som ut fra indre opplevelse oppleves likt som det som kalles chakraer kan ha dramatiske psykiske og fysiske konsekvenser og at man kan etter all sannsynlighet se dette som en indre vei til å kontrolere ulike kjertler i kroppen. Det er gjort en rekke studier av meditasjon som viser ulike varianter av ekstraordinaær kontroll over kroppslige funksjoner. Ved Harvard har de bevist at tibetanske munker som praktiserer Tummo meditasjon kan øke kroppstemperaturen så ekstremt at de kan sitte i isvann i så mange timer de vil uten å fryse. På youtube kan dere finne en nederlender som har lært seg Tummo og demonstrerer dette i flere tvprogrammer. Videre er evnen til å være reaksjonsløs ovenfor en lyd på høyde med en pistol som avfyres på kloss hold demonstret. Det interesante her er at den del av hjernen som kontrolere vår respons på slike ekstreme lyder ligger i en del av hjernen som hjerneforskere intill da så det som umulig å kontrolere. Videre var det ikke sånn at munken ikke registrerte lyden, man så på hjernescannen at han registrerte at den var der, han valgte bare å observere den uten reaksjon. Evnen til å få hjertet til å stoppe å pumpe blod i mange minutter er også dokumentert. Forøvrig bør det også nevnes at scanning av hjernen til folk med laaaang erfaring med meditasjon viser en aktivitet i lykkesentrene av hjernen som ikke bare er større men i et annet univers enn noen andre som er målt. Forøvrig kan de også sku denne lykkeaktiviteten opp og ned som om de skrudde opp og ned på et stereoannlegg. Videre har også de som er blitt testet uten noen spesifikk trening i det vist seg å ha en evne til å lese annsiktsuttrykk som er like stor som de aller beste de har klart å grave opp og som er trenet i dette. Hvis dere leser destructive emotions av Daniel Goleman vil dere finne en rekke av denne dokumentasjonen. Det resterende kan lett finnes på nettet ved å søke på tummo og harvar etc. Alt dette viser at man gjennom meditasjon kan gå inn og kontrolere enn rekke ting som en skulle annta er umulige. Det burde gjøre skeptikere litt mere ydmyke i forhold til det som sies om chakraer og hva man kan gjøre med dette. Tummo er for eksempel nettopp basert på arbeid med chakrene. Jeg kan perosnlig for eksempel kjenne hvor tymus kjertelen sitter i brystet og jeg kan stimlure dens aktivitet på flere måter. Enten kan jeg gå inn å bare ville noe og bruke avspenning og konsentrasjon eller så kan jeg bruke et mantra som Yam som vibrere i området. Sier jeg Ya så blir den stimluert sier jeg yam blir den først stimluert og så roet og dermed balansert ved at aktivteten blir gjevnet ut. Poenget er anntageligvis at lydens vibrasjon skaper en reaksjon i nervene som ligger rundt og i selv kjertelen, ikke nødvendigvis at man ved lyden påkaller noen høyere krefter. Fordi jeg har oppøvet konsentrasjon og ekstrem sensitivitet så tranger jeg ikke mange lyder for å få en ganske krafig reaksjon. Den energien som produseres kan jeg sende rundt i kroppen og bruke til forskjellige ting. Hvis jeg er kåt, men ikke har noen mulighet til å få utløp for det der og da så er det et par ting jeg kan gjøre via min trening i slike ting. Enten så drar jeg den seksuelle energien opp i hodet og ut av kjønnsorganene ved opust og konsentrasjon. Da går ereksjonen rett ned og det som var en seksuell energi blir plutselig en annen og aseksuell energi når den kommer opp til hodet. Alternativt kan jeg sende energien til hjertet og thymuskjertelen. Da blir energien igjen transformert men da til det jeg ikke har et goodt norsk ord for men som kan kalles blissfull compassion energi, en ekstremt og nydelig form for kjærlig energi som retter seg utover. Alternativt kan jeg sende energi ned fra hejrtet eller thymuskjertelen ned til et sted bak skambenet (front punktet til den seksuelle chakraen). Da blir den seksuelle energien transformert til det kalles steam. Igjen en form for blisfull energi, men annerledes og den "steamer oppøver i kroppen automatisk. Man kan si det slik at jeg har ervervet meg evnen til selv å igangsette og kontrolere en haug med prosesser i kroppen som er like sterke som opplevelsen av en sterk joint, en haug magick mushroms eller exctasy. Det er en helt annen verden som folk flest i vesten ikke har noen som helst annelse om at finnes eller er innen rekkevidde. Men jeg blir bare klarere og klarere i hodet jo mere jeg gjør det, mere mentalt sunn og lykkelig og fysisk sunnere og sunnere Lenke til kommentar
Hamnli2 Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 (endret) Det er ikke slemt å fortelle sannheten. Om du visste at en stjerne hadde eksplodert og en kraftig bølge av radiasjon kom mot jorden for å utseltte alt liv på sekunder i morgen, er det da galt å fortelle folk? Leve sitt vanlige liv i komfort, men miste sjangsen på å gjøre det bedre mot et liv i sannhet som kan bli veldig ukomfortabelt, men som og gir muligheten til å gjøre resten av livet ditt enda bedre. Risk og fortjeneste mot ingen risk og ingen fortjeneste. Det ene alternativet er ikke bedre en det andre, og da er det ikke galt å velge ett. Endret 22. mai 2009 av Hamnli2 Lenke til kommentar
MrMaker Skrevet 22. mai 2009 Del Skrevet 22. mai 2009 Uansett hvor mye du prøver å overbevise folk med sterk tro innen hva som helst, vil de bare lukke ørene og stenge alt de hører ute, fordi de sannsynligvis føler seg tryggere med å ha noe å tro på og holde seg til. Jeg som ateist (ikke troende) synes religion er bare tull, og at man skal kunne se på verden sånn som den faktisk er, og ikke hvordan man tror den er. Men noen utelukker at f eks gud ikke finnes, og nekter å tro at det ikke finnes høyere makter. Lenke til kommentar
aasmund123 Skrevet 28. mai 2009 Del Skrevet 28. mai 2009 (endret) Dekk har ikke tenkt på at ikke alt her i verden trenger et svar, svar er noe mennesket vil ha for å føle seg trygg. Liv død, åndelig, jeg er åpen for andres meninger men mennesket må alltid ha et svar. Min syn er at ting bare er sånn, det er ikke noe vi noen gang kommer til å forstå eller forklare. Det bare er sånn. Tenk litt på det...... Vet dette er off-topic men, likevell. Endret 28. mai 2009 av aasmund123 Lenke til kommentar
Rata101 Skrevet 28. mai 2009 Del Skrevet 28. mai 2009 jeg får egentlig litt dårlig samvittighet når jeg forteller om mitt livssyn til andre mennesker. ofte virker det som om jeg setter i gang en voldsom tankestorm, og personen blir ofte deprimert... spesielt når jeg har debunket nær døden opplevelser, gud, sjel, law of attraction, fri vilje og andre fancy new age fenomener. folk blir ofte litt rystet når jeg presenterer mitt syn på verden, og jeg får følelsen av at jeg egentlig burde holdt kjeft og latt dem fortsette å leve livet med sitt naive verdenssyn. noen andre som opplever det slik? Hvis du overbeviser dem med den overbevisningen at alt det du sier er riktig, og alt det de mener er galt, så er du så godt som like blind som dem du snakker til. Lenke til kommentar
Gronko Skrevet 28. mai 2009 Del Skrevet 28. mai 2009 Det kreves ikke blind overbevisning for å argumentere mot andres meninger og livssyn. Man kan feks. komme med gyldige argumentere støttet av faktiske opplysninger. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 28. mai 2009 Forfatter Del Skrevet 28. mai 2009 tja, jeg framstår kanskje som en veldig arrogant drittunge mtp topic tittelen og førsteinnlegget. vel, jeg er egentlig ganske dum. jeg framstår som overbevist og bastant fordi det er etter min mening den beste måten å lære noe på; når man nærmest argumenterer med tenner og klør så blir diskusjonen mye mer fruktbar og innholdsrik. alle argumenter blir lagt på bordet, og man får mye mer utbytte av en slik diskusjon enn hvis man skal diskutere fredelig, dannet og uten intensjoner om å vinne. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 28. mai 2009 Del Skrevet 28. mai 2009 Hvordan er det å være overbevist og bastant den beste måten å lære på? Man må være åpen for å ta andres synspunkter til betraktning også, hvis ikke går du jo derfra med nøyaktig samme tanker som du kom med. Lenke til kommentar
oppdrag Skrevet 28. mai 2009 Del Skrevet 28. mai 2009 Jeg er enig i at det ikke er noe særlig nyttig å være urokkelig forutintatt angående hvordan ting fungerer i universet, ettersom man ikke vet hvordan alt fungerer enda. Når det er sagt vil det fremdeles være mest logisk å stole på at naturvitenskapen. Om den ikke allerede har svaret, er det uansett mest sannsynlig at det er naturvitenskap som kommer til å finne det mest riktige svaret. Og sjansene er tradisjonelt sett gode for at en vitenskaplig forklaring på såkalte overnaturlige fenomen ikke stemmer med en new agers teorier om det. Lenke til kommentar
Rata101 Skrevet 29. mai 2009 Del Skrevet 29. mai 2009 Selv om vitenskapen bygger på logikk, så er det likevel veldig mye vi ikke vet. Mennesker har litt kunnskap om hvordan ting oppfører seg innenfor deres nærmeste omgivelser i tid og rom, dvs. kun et veldig lite utsnitt av virkeligheten. Vi har svært begrenset kunnskap om hvordan våre egne hjerner fungerer og empiri kan f.eks. ikke benyttes i psykologisk forskning. Det vil si at menneskers følelsesliv, som er mye av grunnlaget for religion, fremdeles er ukjent. Kanskje religion har vært et overraskende godt psykologisk verktøy i forhold til sin gamle alder, og bør respekteres som en av byggesteinene av vårt moderne samfunn? Jeg tør påstå at alle levende menneskers forfedre på ett eller annet tidspunkt har vært religiøse. Beveger man seg f.eks. ned på kvantenivå, så står man overfor et helt nytt regelsett som de færreste vet noe om. Allikevel merker jeg ofte den samme type selvsikre arroganse hos ateister som hos dypt religiøse. Skal vi "gudløse" vitenskapelig tilnærme oss religion, så bør det ikke være med fullstendig avvisning, og for all del ikke med nesa i sky. Selvfølgelig er ikke den gjennomsnittlige religiøse persons virkelighetsoppfatning så nøyaktig som de føler det selv. Endog kan religion bli en krykke for å slippe å tenke selv. Men slik er jo hverdagslivet for den vanlige ateisten i gata også. De færreste av oss går rundt og bekrefter at virkeligheten stemmer ved å gjøre vitenskapelige eksperimenter. Jeg tør påstå at at religiøs eller ikke, så har de færreste noe mer enn et fnuggs anelse av hva som egentlig skjer rundt dem. Man støtter seg på vitenskap, men tenker man egentlig selv? For meg virker det som det er en trend med å latterligjøre religiøse for tiden. Vi bør passe oss slik at dette ikke slår over i fordomsfullt hat. Dette har antageligvis grobunn fra Amerika, der ateister tradisjonellt sett har vært en av minoritetene med lavest annseelse. Slik sett blir deres kamp for annerkjennelse og da særlig innbittheten veldig uproposjonert i Norge. Allikevel er det desverre en trend blant endel norske ateister, som burde vite bedre. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis gjelder trådstarter, men bare peker ut noen sammenhenger. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå