Å tro eller ikke tro, hva er best?

[Green_Monster]

Hva er egentlig best for ett menneske, og gir livet egentlig en større mening om man tror eller ikke tror. Blir man ett bedre menneske om man har en tro enten det er jødedom, kristendom, islam eller en lokal guru ? Mange vi kanskje si at om han har en tro så er man blind for andre ting som faller utenfor det man tror på.. at man får skylapper og kun ser hva som "forkynnes" og står i skriftene/Bibelen/Koranen. På den andre siden vi en troende si at en ikke-troende ikke kan se hva som egentlig er verden.. er det sånn at man må velge en side for å oppnå opplysning, eller kan man være tillehenger av vitenskap og fortsatt tro på en Gud?

 

Det sies at mange mennesker tyr til relgion og tro når man blir "marginalisert", altså man opplever en krise i livet. Det kan være når noen nære forlater denne verder ; mor/far/søsken, eller at man føler livet ikke har noen mening og finner trøst og trygghet i at noen faktiskt har kontroll i det kaoset universet og livet fremstår for hver og en av oss noen ganger. Er det ikke bedre for ett menneske å ha den tryggheten om bare for håp, eller må man da innse at verden er tom.. det er ikke liv etter døden og vi farter rundt på en klinkekule i en monstrøs fart rundt ett svart hull fyllt av hydrogen i form av radioaktive stråler? Er det virkelig bedre for ett menneske å kun tro på hva man kan bevise? Kan du bevise for noen at du virkelig er glad i noen??.. ett håndfast bevis, vitenskaplig testet og godkjent i ett felleskap av likmenn.

 

Er det slik at den troen som våre forfedre har hatt har bygget samfunnet vi bor i nå? er det tro og relgion som er grunnlag for det hele og at uten den kunne vi ikek hatt vitenskap, eller ville verden vært best om relgion og tro aldri hadde funnets?

[isaac elric]

de fleste er comfy med å ikke tro inntil de ligger på dødsleiet og for første gang innser at det går an å dø; flertallet av mennesker vet ikke at de skal dø, enda de liker å tro at de gjør det.

[Leeland]

O/T: Lukter at denne tråden kommer til å dreie i en retning der man basher religion mer eller mindre ukritisk - tradisjonen her på PRS tro.

 

Når det er sagt; Jeg personlig velger å tro på en gud, en kraft bak universet. Jeg har levd både med og uten tro - og for meg er det beste livet ett liv i tro. Uten at jeg nødvendigvis tror at dette er fasiten for alle.

 

Mitt liv, mitt valg. Jeg er lykkelig troende, så får andre finne sin lykke der de finner sin.

Endret 9. mai 2009 av Leeland

[kterjesen]

Om ein vil tru elle ikkje får bli opp til kvart enkelt menneskje å avgjera sjølv. Eg valde å følla Jesu og vegen til evig liv.

Eg veit ikkje kvar det e henta ifrå, men eg siterar fritt: " For så høgt har Gud elska vera att han gav sin son den einborne, for att kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt men ha evig liv". Vidare seie Han dersom ein ikkje trur på Jesus, og att han døy på korset for våre misgjerningar, men skal ta dette for eiga kappe, vil ein lide evig fortapelse.

 

 

 

Utanom att eg kristen, vert eg og realist, det finnast som du skriv nokko som kallast vitenskap. Eg har som sagt meir tru på kristendommen, men eg vil ikkje tvinga nokon som ikkje er inntresserte til å høyra om dette. Dersom nokon her inne mot formodning skulle ønskje å høyre meir om Gud og Jesus, samt anna som står nerskrive i Bibelen, kan eg selfølgeleg fortelja om det.

 

Eg vil til slutt avslutte med ein bøn, som forøvrig står i Bibelen, det som også står i Bibelen om bøn, er: sitat:" Når de bed, skal de ikkje ramsa opp ord som heidningane; for dei trur dei blir bønhøyrde berre dei bruker mange ord. Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det. Slik skal de be:

 

Vår Far i himmelen,

lat namnet din haldast hellig,

lat rike dit kome,

lat vilja di råa på jorda så som i himmelen.

Gjev oss i dag vårt daglege brød.

Og tilgjev oss vår skuld, som vi og tilgjev våre skyldnarar

Lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde.

For rike er ditt og makta og æra i all æve

Amen

[TheMartine]

Tro og religion har uten tvil mye godt ved seg. Mennesker trenger noe å støtte seg til, noe som kan gi dem håp, selv når det er som mørkest, og da er det nok fint å føle at man blir passet på av høyere makter.

 

Mange religioner har jo også et godt budskap, som maner til god moral, nestekjærlighet og den slags. Aberet med det, er at de fleste religioner også truer med straff dersom dette ikke følges, og det er tåpelig. Mennesker burde jo ideelt sett være i stand til å leve etter de reglene selv uten å bli skremt til det.

 

Problemene starter vel først når denne troen begynner å blande seg med virkelighetsoppfatningen, og at man tolker hellige skrifter slik man vil, for egen vinnings skyld. Man har vel også lett for å se en viss ansvarsfraskrivelse hos dem som legger alt i hendene til gudene, og det er absolutt ikke bra.

 

Men neimen om jeg vet. Tro har både negative og positive sider, jeg klarer faktisk ikke si om det beste å tro eller ikke, jeg.

[TheMartine]

 

A bit over the top, yes?

[Green_Monster]

Men... er det bedre for ett menneske å tro eller å ikke tro? blir man bedre, og har menneskeheten stort sett det bedre uten tro ? Jo rikere vi blir jo mindre tror vi vireker det som.

[TheMartine]

Men... er det bedre for ett menneske å tro eller å ikke tro? blir man bedre, og har menneskeheten stort sett det bedre uten tro ? Jo rikere vi blir jo mindre tror vi vireker det som.

 

Det spørs jo helt hvordan man bruker troen. Om man bruker den til å støtte seg til i vanskelig tider, og som en moralsk pekepinn, kan jeg ikke se noe galt i det. Men når man bruker den til å distansere seg fra virkeligheten, fordømme ikke-troende og fraskrive seg ansvar, da er det jo bare galt.

[Leeland]

I det nestekjærligheten, dvs omsynet til sine omgivelser og medmennesker forsvinner i dogmatikk ("regler og sånn") mister religionen sin positive effekt slik jeg ser det. Jeg tror ikke nødvendigvis mennesker "blir bedre" av å tro. Jeg kjenner mange mennesker som "har det bedre" fordi de tror, og jeg kjenner mange mennesker som er "bedre enn mange som tror". Så nei, man blir ikke ett bedre menneske av å tro. Når det er sagt, opplever jeg at jeg har det bedre nå som jeg tror - og sånn sett er ett bedre meg. Og det er noe jeg verdsetter.

[BlueBench]

de fleste er comfy med å ikke tro inntil de ligger på dødsleiet og for første gang innser at det går an å dø; flertallet av mennesker vet ikke at de skal dø, enda de liker å tro at de gjør det.

Hvorfor tror du dette? Jeg tror ikke på noen annen sjanse -- altså noe liv etter døden. Jeg tror på livet før døden. Jeg skulle gjerne ønske at livet, om det ikke var evigvarende, så i det minste varte lengre så fremt man kan være ved en noen lunde god helse. Men det er visst sprang mellom et ønske, og det å tro på noe en mangler grunnlag for å anta er sant.

 

For meg er en tro uten grunnlag en meningsløs tro, det er helt fjernt for meg å skulle tro noe som ikke er troverdig. Noe som spiller kun på følelser og et ønske om evig tid til å oppleve alt en ikke får opplevet. Jeg forstår veldig godt ønsket om udødelighet, men overbevisningen om at en har en helt spesiell innsikt i noe en ikke har det kommer jeg nok aldri til å forstå meg på.

Endret 9. mai 2009 av BlueBench

[Basusjernet]

Tro og religion har uten tvil mye godt ved seg. Mennesker trenger noe å støtte seg til, noe som kan gi dem håp, selv når det er som mørkest, og da er det nok fint å føle at man blir passet på av høyere makter.

 

Du har rett i det, mennesket trenger, og vil alltid trenge noe å støtte seg til. Men må det nødvendigvis være en religion?

 

Mange religioner har jo også et godt budskap, som maner til god moral, nestekjærlighet og den slags. Aberet med det, er at de fleste religioner også truer med straff dersom dette ikke følges, og det er tåpelig. Mennesker burde jo ideelt sett være i stand til å leve etter de reglene selv uten å bli skremt til det.

 

Her peker du på et av de største ondene ved religion, slik jeg ser det. Religion maner ikke til god moral, den binder mennesket inne i en ring av gitt god moral. Man begrenser seg selv og sine muligheter, setter Gud som grense mellom seg selv og det høyest oppnåelige. Dette blir ikke et stort problem utover individet før moralen strider med det som ville være det beste, eller mest fornuftige om du vil. Dette har vi sett en rekke eksempler på opp igjennom historien. Forferdelige ting som har blitt gjort fordi det var det moralsk riktige å gjøre. Hvem kan vell la en trollkjerring leve? Det sømmer seg jo ikke! Slikt forekommer stadig i dag, bare ikke i like blodige dimensjoner.

 

Problemene starter vel først når denne troen begynner å blande seg med virkelighetsoppfatningen, og at man tolker hellige skrifter slik man vil, for egen vinnings skyld. Man har vel også lett for å se en viss ansvarsfraskrivelse hos dem som legger alt i hendene til gudene, og det er absolutt ikke bra.

 

Dette er kun tippen av isfjellet.

 

Med andre ord så mener jeg det er best å ikke tro. Alt det som vi tror på er kun et produkt av vår egen tankevirksomhet. Det er ikke noe mer virkelig enn hva vi gjør det til. Kan du i det hele tatt forestille deg hvor mye lenger vi kan strekke oss? Det kan ikke jeg. Troen er bare en ustelt bakgård av hva vi kan. Dette stopper forsåvidt ikke ved religion. Det samme gjelder både filosofi og vitenskap. All lære om hvordan ting er, kan være og hvordan vi burde forholde oss til disse burde sees på med stor skepsis, og man skal være forsiktig med å akseptere noe som står utenfor sin egen forståelse. Alt skal overvinnes med tankene.

Endret 9. mai 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[nostrum82]

Jeg synes det er greit å tro så lenge du er ærlig med deg selv og det ikke går ut over andre.

 

Det jeg ikke synes er greit er når folk bruker troen til å undertrykke (feks kvinner), diskriminere (feks homofile eller ateister), hjernevaske (feks fundamentalister), fordømme, splitte mennersker og skape frykt.

 

Jeg synes en skal tolerere så si det meste bortsett fra intoleranse.

 

Hva som er best er opp til hver enkelt. Personlig synes jeg det er best å ikke ha en tro.

[tom waits for alice]

Ett et-ords innlegg uten argumentasjon ble regnet som spam og slettet.

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[O3K]

Tro og religion har uten tvil mye godt ved seg.

uten tvil

 

Det jevner seg ikke ut

Så for menneskehetens beste ville fravær av tro være bedre spør du meg.

Især kristendom da dette er en religion som enkelt fører til arroganse, og antagende samt kontrollerende oppførsel.

Endret 9. mai 2009 av O3K

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Jeg er ikke i tvil om at jeg vil leve et lykligere liv hvis jeg levde det som kristen. Det å virkelige tro at men vil leve evig i himmelen gjør det utrolig mye lettere å takle denne verden, med alle sine problemer. Og det er ikke overaskende at relgiøse personer blir sinte og agresive når noen prøver og trekke dem ut av denne ilusjonen.

 

Men for meg er det umlig å være kristen, selv om jeg hadde villet det. Jeg vet for mye om fysikk, bilogi, astronomi og ikke minst psykologi til at er i stand til å tro på noen av de relgionene jeg har blitt kjent med hittil. Uansett hvor mye jeg ville det, ville jeg aldri virkelig tro. Du kan ikke tro på det du ikke tror på.

 

 

Og selv om jeg kunne virkelig begynne å tro, så ville jeg ikke gjort det. Og grunnen til dette er at det er ting jeg verdsetter høyere en lykke. Jeg verdsetter kunnskap og søken etter sannheten og virkeligheten høyere. Og selv om jeg personling ville hatt et lykligere liv som en relgøs person, så vil verden og menneskeheten samlet tape stort på det. Og siden majoritet av verdens befolking fremdeles er relgøse er det det som skjer i dag.

 

 

Relgion sinkter menneskehetens teknologiske og vitenskaplige utvikling, og det alene er grunn nok til å fjerne den total.

Endret 9. mai 2009 av Slettet-lQle7N2M

[isaac elric]

de fleste er comfy med å ikke tro inntil de ligger på dødsleiet og for første gang innser at det går an å dø; flertallet av mennesker vet ikke at de skal dø, enda de liker å tro at de gjør det.

 

Hvorfor tror du dette? Jeg tror ikke på noen annen sjanse -- altså noe liv etter døden. Jeg tror på livet før døden. Jeg skulle gjerne ønske at livet, om det ikke var evigvarende, så i det minste varte lengre så fremt man kan være ved god helse. Men det er visst sprang mellom et ønske, og det å tro noe en ikke har grunnlag for å anta er sant.

jeg tror rett og slett ikke at de fleste helt forstår at de skal dø. man har en overfladisk oppfatning av døden, og tror man vet hva det egentlig dreier seg om. underbevisstheten skjermer folk fra slike sannheter til daglig.

 

dette er jo selvfølgelig kun en teori, som til dels are basert på egen erfaring.

 

poenget jeg prøver å få fram er at man er svært raskt ute til å kritisere og latterliggjøre religiøse mennesker, enda man aldri har stått ansikt til ansikt med døden selv. de fleste har aldri opplevd eksistensiell angst, og vet ikke hva det innebærer å føle seg fullstendig fortapt i det som virker som en meningsløs tilværelse, uten noen faste holdepunkter, uten noen absolutt kunnskap om rett og galt, uten fri vilje, og med den smertelige vissheten om at alt og alle du holder kjært kommer til å svinne hen og forlate deg.

 

noen opplever døden på nært hold, og står fryktløse, enda de ikke trodde de selv var i stand til det... noen opplever døden på nært hold, og faller sammen, enda de trodde de var sterke.

 

hva vet man, og hva er det man tror man vet?

 

men dette blir intet annet enn filosofiske spekulasjoner...

Endret 9. mai 2009 av IsaachElric

[Basusjernet]

Fenomenet med at folk blir religiøse på "dødsleiet" tror jeg viser mye av frykten de monoteistiske religionene bygger på. Det hele er et gigantisk siste: Hva om?

 

Og påstanden din om at man er for rask ute til å dømme/latterliggjøre religiøse mennesker pga egen mangel av livserfaring synes jeg er nokså gjennomsiktig. Enda man ikke har stått ansikt til ansikt med døden selv Har alle religiøse stått ansikt til ansikt med døden? Er dette noe ateister ikke har, eller kan?

[TheMartine]

Du har rett i det, mennesket trenger, og vil alltid trenge noe å støtte seg til. Men må det nødvendigvis være en religion?

 

Nei, det må det absolutt ikke, og det er mange som finner andre steder å hente støtte. For eksempel kan man finne styrke i naturen, musikk, andre mennsker, og ikke minst seg selv.

 

Her peker du på et av de største ondene ved religion, slik jeg ser det. Religion maner ikke til god moral, den binder mennesket inne i en ring av gitt god moral. Man begrenser seg selv og sine muligheter, setter Gud som grense mellom seg selv og det høyest oppnåelige. Dette blir ikke et stort problem utover individet før moralen strider med det som ville være det beste, eller mest fornuftige om du vil. Dette har vi sett en rekke eksempler på opp igjennom historien. Forferdelige ting som har blitt gjort fordi det var det moralsk riktige å gjøre. Hvem kan vell la en trollkjerring leve? Det sømmer seg jo ikke! Slikt forekommer stadig i dag, bare ikke i like blodige dimensjoner.

 

Det er helt riktig, det, og det er jo ingen hemmelighet at de fleste religioner ikke akkurat oppfordrer til nytenkning og frie tanker. Det meste ser ut til å dreie seg om å skape splid og å bygge eller oppnå makt, slik at man kan dømme andre. Og det gjøres selvsagt lettest dersom alle trekker i samme retning.

 

 

Dette er kun tippen av isfjellet.

 

Med andre ord så mener jeg det er best å ikke tro. Alt det som vi tror på er kun et produkt av vår egen tankevirksomhet. Det er ikke noe mer virkelig enn hva vi gjør det til. Kan du i det hele tatt forestille deg hvor mye lenger vi kan strekke oss? Det kan ikke jeg. Troen er bare en ustelt bakgård av hva vi kan. Dette stopper forsåvidt ikke ved religion. Det samme gjelder både filosofi og vitenskap. All lære om hvordan ting er, kan være og hvordan vi burde forholde oss til disse burde sees på med stor skepsis, og man skal være forsiktig med å akseptere noe som står utenfor sin egen forståelse. Alt skal overvinnes med tankene.

 

Det er jeg også enig i, men da faller også tankene mine til Buddhismen, som etter mitt syn er et flott religion. Der også handler det mye om tankenes makt, og at man skal gå i seg selv for å finne sinnsro og lykke. De har heller ingen gud, så vidt meg bekjent.

 

Sånn sett, ville jeg mene mange mennesker kunne hatt mye å hente mentalt fra å følge Buddhismen, men det er også den eneste religionen jeg stiller meg positiv til.

[RWS]

Hat vært "på kanten" et par ganger i livet, ikke bare sånn ca, men skikkelig overbevist og helt sikker på at nå var det slutt og ikke en eneste gang tenkte jeg på å tilbe noen gud, hvorfor i all verden skal jeg gjøre det for? Jeg tror jo ikke på noen gud! Dette blir bare det dummeste jeg hører, for jeg vil vel påstå at de som på dødsleiet plutselig begynner å tro på en gud EGENTLIG ikke har sluppet taket i at det finnes en gud.... og derfor vender seg dithen i siste øyeblikk liksom... Nei, ser ikke noen vits i å begynne å tro på julenissen hvis bilen skulle få en skrens liksom...

 

Hva er så farlig med døden? Hvorfor skremmer døden oss så fælt EGENTLIG? Selv er jeg totalt inneforstått med at når jeg dør så opphører jeg å eksistere og det er jammen en stund siden dette sluttet å skremme meg... Tvert i mot tror jeg at jeg en dag vil ønske den velkommen, når jeg trett av dage har lyst til å slippe...

[Hamnli2]

Den største utfordringen et menneske kan ha er å møte sin egen dødelighet. Å skjønne at om hundre år er det ingen som husker deg, eller noen du kjenner. Hvor ubetydelig vi alle egentlig er. Dette har de religiøse klart å sno seg unna ved å tro at de aldri dør, de kan forlate jorden, men de dør aldri. Sjelen lever videre.

 

Dette tenker jeg er en komfortabel illusjon, om en kanskje for svake mennesker. Det er vel derfor best for et individ å være religiøs, men best for samfunnet om alle er ateister.