Foreldre og påvirkning på barn

[Gjest PolitiskFar]

Jeg har blitt far til en nydelig liten gutt. Han har snudd livet mitt opp ned på alle måter. Selv politisk har jeg gått fra mørkeblå til blå-grønn-rød. Moren (min kone) er ihugget FrP-tilhenger, og mener ting som «alle innvandrere er kriminelle/går på trygd». I tillegg har hun prestert å si noe så umoralsk/innhumant som at «mennesker på flukt ikke fortjener å komme hit fordi de ikke er norske» - en slags synd-for-dem-holdning. Og det er her mitt problem starter.

 

Jeg respekterer at andre kan mene noe annet enn meg. Selv prøver jeg å ikke dømme andre utifra deres meninger. Men dette strider så totalt med hva jeg mener er et godt menneskesyn. Hele familien hennes mener det samme, så det er ikke vanskelig å se hvor meningene har sine røtter.

 

Nå er jeg altså redd for at dette menneskesynet skal smitte over på min sønn. Selv mener jeg at foreldre ikke skal påvirke barna politisk, men jeg stiller meg svært skeptisk når jeg ser hvordan det har gått i arv i min kones slekt. Har selvsagt prøvd å nyansere meningene hennes gjennom statistikk etc., men hun er ikke typen som leser slikt, så ingenting nytter.

 

Hvordan skal jeg hindre sønnen min i å plukke opp slike holdninger?

[superkaisa]

for det første så har du god tid til å tenke på

 

men han må også for finne litt ut selv og ha sine egne meninger!

[Skugga]

Slike holdninger vil han uansett få, han kommer jo til å vokse opp i en drittperiode.

[Potetfar]

Jeg tror det beste du kan gjøre for å motvirke det er å lære han det motsatte. Ellers tror jeg faktisk Skugga har et poeng, men hvis du er tidlig ute med å lære han rette holdninger kommer de nok til å sitte ganske godt. Med mindre kona di legger seg aktivt på andre sida, da kan det bli vanskelig.

[Budeia]

Vil jo si at du også stempler din kone og hennes familie. Selv om de mener at Norge bør begrense antall innvandrere, er de ikke dermed dårlige eller dumme mennesker. Det er så enkelt som at Norge er et lite land, og hvis vi skulle ta imot alle dem som flykter fra Taliban for eksempel, ville landet fort blitt oversvømt. Enda mer gjelder det for et lite land som Færøyene. De fattige verdendelene inneholder hundrevis av millioner av mennesker, og nesten alle ville ha reist til Norge på rappen dersom de fikk mulighet (kanskje en generalisering, men...)

Likevel er det veldig bra at Norge hjelper en god del. Tilhengerne til Aung San Suu Kuyi bor her i Norge og driver en TV-stasjon med motstandsbevegelsenes nyheter fra Burma. Det er bra. Dessverre har vi ikke plass til å huse alle verdens motstandsbevegelser. Dessuten må man jo si at tamilene ikke har gjort noen god figur i det siste. Selv om de naturligvis lider voldsomt, trenger de ikke bli aggressive mot nordmenn.

[C-angel]

Nå er det vel umulig å si hvilken påvirkning dere vil ha på deres barn.

Men min erfaring er at foreldres påvirkning kan variere mye avhengig av barnets mulighet og evne til å sosialisere seg.

 

Bor dere f.eks mitt i Oslo så har barnet muligheter for store sosiale netverk. Har barnet også evnen til å utnytte dette vil (etter min erfaring) barnet ta mer etter egne opplevelser / erfaringer / venner.

 

Bor dere derimot på landet med mindre nettverk, og veldig mye av inputten kommer fra foreldre, så tror jeg påvirkningen deres er større.

 

Alt vil vel uansett handle om enkeltpersonens evne til å ta selvstendige valg.

Endret 8. mai 2009 av C-angel

[TheMartine]

Jeg mener det viktigste er å skape et selvstendig og oppegående barn, som kan tenke fritt og ta egne avgjørelser når den tid kommer.

 

Selv har jeg en ganske sneversynt og fordomsfull far, men takket være min mor (som var stikk motsatt, nå har hun blitt mer lik ham), så har jeg utviklet meg i en helt annen retning enn ham. Mye av dette, tror jeg skyldes at jeg har hatt en veldig fri oppvekst, hvor jeg har fått ta avgjørelser selv, allerede på et tidlig stadie. Jeg har også vært vant til å omgås et bredt spekter av mennesker og situasjoner, og da er det vel lettere å ha et åpent syn på verden.

 

Så, sånn jeg ser det, uten at jeg noensinne har oppdratt noen barn, så tror jeg det er viktig å la barna se både de lyse og de mørke sidene av verden, møte mennesker og situasjoner med et åpent sinn og lære dem opp til å bli selvstendige individer. Forøvrig ville jeg vært litt på vakt dersom den ene forelderen hadde veldig sterke meninger om andre, slik at man prøver å dempe seg litt rundt barna. La dem heller skape sine egne holdninger og meninger.

[Snublefot]

Finner det litt rart at hennes syn plutselig kommer som en overraskelse nå som du er gift med henne og hun er moren til barnet ditt. Være politisk uenig er ganske vanlig. Men mennesker som snakker ned andre og mangler empati har jeg vanskelig for å i det hele tatt være rundt. Jeg hadde ikke klart det. Men hun har vel mange andre gode sider siden du forsatt er med henne.

 

Dessuten vil dette barnet ha to foreldre som vil påvirke han. Han vil nok med stor sannsynlighet ta litt fra begge verdener og gjøre seg opp sin egen mening om mennesker og verden generelt.