Forsmådde og bitre menn

[Petrvs Romanvs]

Både i pose og sekk, empati uten å være tøffel og tøffing uten å være psykopat. Nå er det slik at menn ikke switcher like lett over på det emosjonelle spor som kvinner, og når vi gjør det så står vi som regel.for det uten en ankerinstans.

 

Når damer med et plutselig skjeler verre enn Kari Bremnes så ser de på dette i ettertid med forlegenhet, men tar ikke alle over en kam. Noen kvinnemennesker er mer modne, frigjorte og rasjonell uten å tviholde på en dubiøs bortrasjonalisering

 

Er kvinners seksualitet ennå tabu eller sagt på en annen måte, hva er det som vanskeliggjør drøfting rundt et slikt tema?

 

The Man delights in uniting with the Woman; the Woman in parting from the Child.

Ja, noe skal definitivt ut..

[-Void-]

En hadde f.eks ikke kommet langt med deg TheMartine om en spillte eller var nice guy, når du aldri setter igang tafsing på eget initiativ. Da er det ihvertfall ikke lett.

 

Det går uansett en stund, så blir en slik som NikkaYoichi; Lei hele greien og apatisk til hele sjekkefasaden.

 

Det som er litt komisk med TheMartine er at hun virker veldig skuffet over at ingen kommer over sluttstreken med henne(som hun hintet til før) og er sur på bitre forsmådde menn som ikke gidder å prøve en gang(gjetter jeg).

 

Jeg er da ikke sur på noen menn, jeg. Selvsagt skjønner jeg at det også er mitt ansvar å få fart på sakene, så jeg kan da umulig fordømme andre når jeg selv sitter med mye av skylden. Men at jeg synes det er kjipt, det er ingen hemmelighet.

 

Når det er sagt, så betyr ikke det at jeg ikke liker nice guys. Jeg er veldig glad i nice guys, jeg, det er dem som vekker de sterkeste følelsene i meg, men problemet er at det aldri kommer seg noen vei når ingen tør ta initiativ til noe mer enn småprat.

 

Da kan du løse det med å være den som tar initiativet. Hadde jeg bodd i nærheten tror jeg at jeg skulle fått slutt på dette sytet ditt og fått sjekket opp i om du er som disse grusome kvinnene vi hører om her.

 

Synest ikke du kan klage på at du blir oversett av menn som er blitt farget av enkelte kvinner. Det er nok vanskelig å ikke generalisere når det du føler bekreftes atter igjen for hver kvinne du ser.

 

Heldigvis har ikke jeg noen problemer med disse tingene, men jeg kan fint sette meg inn i hvordan det må være for disse kvinnene og mennene som føler det slik.

[Gjest Gjest]

Klipper inn et par innlegg jeg har skrevet før til andre og som kan være relevante for deg også. Tror de både bør forklare mye om hvorfor du ikke har gjort det bra med damer og hvordan du kan gjøre det bra i fremtiden:[...]

 

Jeg er litt usikker på hvem dette var rettet mot, men hadde jeg vært mann, hadde jeg i hvert fall satt stor pris på en så detaljert guide til hvordan man plukker opp damer om nice guy. Det er faktisk mulig, altså.

 

 

Det er myntet på de mange menn i denne tråden som klager over at de ikke får seg dame, spesielt de som gnåler om at det er bad guy eller ingenting.

 

Dette er ikke en måte å sjekke som en nice guy. Det er en måte å sjekke på hvor du fortsatt kan være snill men ikke en nice guy fordi en nice guy er alt for ettergivende og bekreftelsessøkende etc.

 

Dette er minst like effektivt som en hvilkens osm helst bad guy metode eller annen PUA metode. Troy Dizzon som underviste i Juggler method før hadde en stund seks kjærester på en gang. PUAen Captain Jack og (tidligere?) mystery method intstruktør fikk ahkaslepp da de så hvor sinnsykt bra og sinnsykt RASKT Timmy D, som er en bitte liten Juggler method instruktør, sjekket damer.

 

Brutal Mann er helt åpenbart på vilspor det er fult mulig å få og holde på de damer (og de beste damene) uten å være en bad guy. Jeg klarer meg aldeles strålende og det er det haugevis av andre gutter jeg kjenner og vet om som er snille, men flinke med damer som gjør.

 

Forøvrig er det kommet mye interesant forskning de siste årene om sammenhengen mellom egen lykke og velvære og hvordan du behandler andre og hvor mye medfølelse og kjærlighet du har for andre. Det later til at godhet for andre er DEN mest avgjørende faktoren for opplevelse av egen lykke og mental helse og mye tyder også på at for ekesepsjonelt god mental helse (som er et nytt relativt nytt forskningsfelt) er det hundre prosent avgjørende å være god mot andre. Det er ett eller annet med hvordan vi er skrudd sammen som gjør dette til en naturlov. Med en gang man føler aggresjon for eksempel så raser imunsystemet ned og en haug andre kroppslige prosesser degenererer. Tilsvarende finner man ved andre negative føleser. Forakt er den aller mest destruktive det er forsket mye på men helt sikkert overgodt av hat som det er forsket mindre på. Å forakte andre er rett og slett en av de sikreste metodene for å gjøre seg selv miserabel og gi seg selv dårlig helse. Et kaldt distansert forhold med litt tillitt har mye av den samme effekten. Det å være en kald brutal og distansert person er,i følge en mengde forskning, en glimrende oppskrift på å ødelgegge egen livskvalitet., i hvert fall på å ikke nå de nivåene man ellers kunne nådd

[introspector]

Mye interessant lesning i denne tråden.

 

Den "bitre mannen" som beskrives i åpningsinnlegget finnes nok, han. Det er ikke derimot nødvendigvis slik at alle, eller en gang de fleste, menn er slik selv om man ser flere innlegg av typen "kvinner er onde" enn "jeg er veldig fornøyd med dama mi". Vi mennesker er da en gang slik satt sammen at vi har større behov for å ventilere ut tanker og følelser rundt aspekter ved livet vi er misfornøyde med enn dem vi er fornøyde med. Videre er det slik at de som befinner seg i velfungerende forhold allerede har noen å snakke med om ting som er vanskelige eller har vært vanskelige i livet, nemlig partneren sin.

 

En annen ting som slo meg mens jeg leste åpningsinnlegget var at ordene "menn" og "kvinner" lett kunne ha vært byttet om på. Jeg har en del venner som nok faller inn i kategorien "bitre", men jeg har også truffet en del jenter/kvinner som faller i samme kategori. Jeg har brutt av et par gryende forhold fordi jeg ikke ønsket å ad nauseam betale for de dårlige opplevelsene andre gutter hadde gitt jenta.

 

TheMartine sier kvinner blir bittre av å "vite at man ikke har noe til felles med disse grusomme kvinnene man stadig hører snakk om, men likevel bli oversett og ignorert av menn som har gitt opp håpet fordi det ikke finnes noen bra damer likevel(...)". Dette går begge veier; det er ikke spesielt festlig å føle at en må svare for ting en ikke selv har gjort eller noensinne kunne tenkt seg å gjøre, bare fordi en er mann. Uansett; disse bitre menneskene er nok enten umodne eller ikke ferdige med et tidligere forhold. Det beste man da kan gjøre er å styre unna, og se seg om etter noen andre.

 

Nåtidens overanalyse av tiltrekning og "kjøttmarkedet" på utesteder som av mange ses som eneste arena for å møte mennesker av det motsatte kjønn må også ta sin del av ansvaret for at stadig flere blir bitre eller gir opp. Turer til byen på kveldstid i helga egner seg for å skaffe seg one night stands, men er håpløse om man egentlig ønsker seg et forpliktende, langvarig forhold. Folk man møter i fylla, gjerne på steder med såpass høy musikk at det er vanskelig å i det hele tatt forstå hva som sies, er ikke nødvendigvis like interessante når man er edru dagen derpå og faktisk begynner å finne ut av hvem de er.

 

Således fremstår også store deler av det "sjekkevitere" som David DeAngelo skriver og sjekke/sex/samlivstips man finner i ukeblader som det reneste tøv, om ikke direkte skadelig for oss som samfunn i kraft av de holdninger disse sprer til folk flest. Enkelte tips kan man hente ut herfra; det er generelt sett en god idé å bygge seg et positivt selvbilde og skaffe seg en sunn dose selvsikkerhet, og ikke bare i forbindelse med det å finne seg en partner. Derimot er det ytterst bekymringsverdig at disse tekstene av mange forstås som oppskrifter på hva som er den riktige måten å finne seg partnere på. Disse tekstene behandler stort sett det annet kjønn som objektifiserte bytter snarere enn personer. Alt handler om å spille kortene sine riktig; om å manipulere "målet" til å føle seg trukket mot en. Mål som å finne noen man kan føle gjensidig tiltrekning mot og respekt for er tydeligvis gått av moten. I stedet spres holdninger som oppfordrer oss til å bruke andre til egen vinning for det de er verdt, og sier at kjærlighet er for de svake og naive.

 

 

 

Når alt dette er sagt...

 

Det er ikke alltid lett å være singel gutt/mann, spesielt om man av natur er av den ettertenksomme, kanskje litt tilbakeholdne typen. Selv om endring muligens er på vei er det fortsatt slik at menn forventes å jage, mens jenter flest forventer å jages. Det virker i det minste slik for mange av oss, og måten ting fremstår for oss skaper våre virkelighetsbilder - uavhengig av om våre oppfatninger er riktige eller ikke. Videre er det slik at mange "snille" menn trenger litt tid før det føles komfortabelt eller riktig å gjøre tilnærmelser til en kvinne de er interesserte i som mer enn et bekjentskap, så selv om noen tilsynelatende virker lite responsive på tilnærmelser fra en kvinne er ikke dette nødvendigvis fordi de er bitre og har gitt opp. Ikke alle er oppkommer av selvtillit, men dette trenger ikke å bety at de er arrogante eller bitre.

 

Jeg har gått gjennom mange modningsfaser fra jeg var rundt atten til nå, i midten av tjueåra. Jeg var først sjenert og litt tilbakeholden, og hadde problemer med selvbildet etter mange år med mobbing tidligere i skolegangen. Jeg fikk byttet miljø for en tid, og endte opp i et forhold som varte et par år deretter. Det utviklet seg etterhvert til et forhold over svært lang avstand da jeg flyttet tilbake til Norge, og til slutt brast det. Slutten var ikke så bra som den burde vært, og jeg var nok noe mistenksom og med et knippe "issues". Neste forhold startet en seks-syv måneder etterpå, og dette fungerte egentlig veldig dårlig. Jeg prøvde dog å holde det i live, kanskje mye lengre enn jeg burde. Jeg var nok en "snill gutt", eller tøffelhelt, og fant meg i mye mer enn jeg burde før jeg forstod at grunnlaget var pill råttent halvannet år etterpå, med mistanker om utroskap, pengekrangler og lignende. Jeg var nok noe bitter etterpå, og stolte ikke spesielt på jenter. Det var nok derfor forholdet som fulgte, med ei jente jeg ble veldig glad i, til slutt heller ikke fungerte - jeg turte ikke satse og ta forholdet til neste steg, da jeg hadde problemer med å stole på henne for ting andre hadde gjort.

 

Etter den tid har det vært en del dating, kortvarige forhold og, i en periode, en del ons. Det jeg opplevde her var at om jeg spilte skuespill og lot som om jeg brydde meg mindre enn jeg gjorde, var det enkelt å tiltrekke jenter. Når man spiller en annen en den man er kan man derimot ikke forvente å bygge noe annet enn seksuelle, kortvarige forhold; ei heller å møte noen man virkelig liker og respekterer da man i utgangspunktet faset ut respekt for å tiltrekke dem.

 

Poenget er at det er lett å se hvorfor mange menn føler de må spille en annen enn den de er for å finne seg en kjæreste, da dette funker for å skaffe seg sex. Det mange ikke forstår er at det å skaffe seg sex og det å skaffe seg et dypere, mer meningsfullt og forpliktende forhold handler om mye mer enn seksuell tiltrekning alene. Det mange, både kvinner og menn, gjør feil er ikke at de er for dårlige til å spille andre enn den de er, men at de er for dårlige på å like og fremheve den de virkelig er. Ja, selvtillit er viktig, men ikke fordi kvinner kun liker "bad boys". Selvtillit er viktig fordi det vanskelig lar seg gjøre å bli kjent med, langt mindre tiltrekkes av, mennesker som ikke klarer å vise frem hvem de selv er. Man kan ikke gjøre seg opp en mening om man liker en bok mens permene er lukket.

 

 

Til slutt: Kvinner og menn er ikke så fundamentalt ulike som mange later til å tro. Vi har en kultur som forsøker å prakke på oss en mengde dogmer rundt dette, men innerst er vi ganske like. Jeg er en type venner av begge kjønn betror seg til, og min erfaring er at menn og kvinner stort sett irriterer seg over veldig like ting ved det annet kjønn. Om en som kvinne har vansker med å komme inn i noe forhold er det faktisk lov å ta initiativet. Ikke alle menn skremmes bort av dette; mange av oss menn synes til og med det kan være både sjarmerende og sexy - og vi er ikke nødvendigvis tøffelhelter som ønsker å konstant domineres eller lar oss overkjøre på alle felt av den grunn, ei heller er vi nødvendigvis passive på flørte- og sjekkefronten bare fordi vi ikke synes det er nifst når initiativet til tider kommer fra den andre enden. Kutt ut mølete setninger som starter med "menn er.." eller "alle kvinner..". Ønsker man å finne noe er det ikke rimelig å sette seg ned å vente at det faller ned i fanget ditt. Uavhengig om hvorvidt du er mann eller kvinne.

[DecadentAtheist]

Så, uansett hvordan en ser på det må en spille et idiotisk spill med følelser som innsats, og unngå å vise noen usikkerhet. Ikke noe jeg blir videre oppmuntret av.

 

 

EDIT: introspector: Og der ble jeg litt mer oppmuntret, tror jeg. Er enig i det meste du sier, menn og kvinner er grunnleggende like når det gjelder det meste.

Endret 13. mai 2009 av DecadentAtheist

[Kloever]

Så, uansett hvordan en ser på det må en spille et idiotisk spill med følelser som innsats, og unngå å vise noen usikkerhet. Ikke noe jeg blir videre oppmuntret av.

 

Ikke uansett, men det er den metoden du bruker hvis du går for kvantitet og vil ha raske resultater.

[introspector]

Så, uansett hvordan en ser på det må en spille et idiotisk spill med følelser som innsats, og unngå å vise noen usikkerhet. Ikke noe jeg blir videre oppmuntret av.

 

Neida, dette er tull og tøys med mindre du kun ønsker deg sexpartnere (snarere enn en kjæreste). Det en trenger er å bygge seg selvtillit nok til å åpne seg mot andre og være ærlig om hva man ønsker, samt en liten dose kresenhet i hvilke du velger å tilnærme deg. Jeg vet det er en klisjé, men om du ikke respekterer eller liker deg selv vil sannsynligvis ikke andre gjøre det heller.

[reichspöbel]

Det var da en usedvanlig god førstepost. Godt sagt, og velkommen til forumet

[DecadentAtheist]

Jeg har aldri tidligere blitt vist noen interesse ellers, så det er jo ikke akkurat noen resultater å vise til uansett.

 

Men, har tidligere ikke hatt noen selvtillit, så får bare prøve å ta det med ro, og se hva som kommer.

Endret 13. mai 2009 av DecadentAtheist

[introspector]

Det var da en usedvanlig god førstepost. Godt sagt, og velkommen til forumet

 

Mange takk!

 

Jeg har aldri tidligere blitt vist noen interesse ellers, så det er jo ikke akkurat noen resultater å vise til uansett.

 

Men, har tidligere ikke hatt noen selvtillit, så får bare prøve å ta det med ro, og se hva som kommer.

 

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er aldri for sent å ta seg en titt inn i seg selv, og begynne å rette på det du ikke er fornøyd med.

 

Ett tips som fungerer ypperlig som en start er å begynne å trene middels til hardt, om du ikke alt gjør dette. Utseende kan bety en del direkte når det gjelder hvor tiltrekkende andre finner deg, men det er enda viktigere for egen selvtillit. Om du føler du ser bra ut, føler du deg også bedre. Man trenger ikke en radikal endring eller; du vil merke effekten på humøret ganske kjapt om du orker komme deg over de første få ukene. Få gjerne en venn til å trene med deg i starten; da blir det vanskeligere å skulke.

 

Derifra er det lettere å bygge opp selvtilliten videre. Hva som fungerer er nok litt individuelt. For meg funker introspeksjon, meditasjon og en del andre "sære greier", samt å aktivt utfordre meg selv på ting jeg tidligere har vært redd for eller følt jeg ikke mestrer. Etterhvert som du overkommer flere gamle barrierer, jo sikrere på deg selv blir du.

[DecadentAtheist]

Blir 24 om mindre enn en måned. Har allerede rettet opp mye med selvbildet mitt, og prøver jobbe systematisk med det. Men det er jo vanskelig da, å forandre på det. Uavhengig av selvbildet mitt merker jeg at jeg har det med å sette andre mennesker over meg selv. Det er noe som er innarbeid over lang tid, og vil være vanskelig å fjerne. Jeg er en venstreorientert ideolog, og har bygd mye av min personlighet rundt det.

 

Begynte å trene for noen uker siden. Har ikke fått gått på trening særlig mange ganger, men det er pga. at jeg har hatt det veldig travelt i det siste. Prøver presse meg når jeg får tid, som senere i dag. Har ikke mange venner til å trene sammen med meg, så må presse meg slik sett.

[-Void-]

Blir 24 om mindre enn en måned. Har allerede rettet opp mye med selvbildet mitt, og prøver jobbe systematisk med det. Men det er jo vanskelig da, å forandre på det. Uavhengig av selvbildet mitt merker jeg at jeg har det med å sette andre mennesker over meg selv. Det er noe som er innarbeid over lang tid, og vil være vanskelig å fjerne. Jeg er en venstreorientert ideolog, og har bygd mye av min personlighet rundt det.

 

Begynte å trene for noen uker siden. Har ikke fått gått på trening særlig mange ganger, men det er pga. at jeg har hatt det veldig travelt i det siste. Prøver presse meg når jeg får tid, som senere i dag. Har ikke mange venner til å trene sammen med meg, så må presse meg slik sett.

 

Det er bra, det skal ikke mye trening(3-4 mnd knallhard trening) til før kvinner begynner å sleve i det du går forbi og om du i tillegg inbiller deg det går det enda fortere.

[Gjest Gjest]

Så, uansett hvordan en ser på det må en spille et idiotisk spill med følelser som innsats, og unngå å vise noen usikkerhet. Ikke noe jeg blir videre oppmuntret av.

 

Neida, dette er tull og tøys med mindre du kun ønsker deg sexpartnere (snarere enn en kjæreste). Det en trenger er å bygge seg selvtillit nok til å åpne seg mot andre og være ærlig om hva man ønsker, samt en liten dose kresenhet i hvilke du velger å tilnærme deg. Jeg vet det er en klisjé, men om du ikke respekterer eller liker deg selv vil sannsynligvis ikke andre gjøre det heller.

 

 

Jeg skal være enig i at mye av PU kan fungere slik du sier, men Juggler method og en del andre retninger er glimrende for å bli ordentlig kjent med en person, vise hvem man selv vireklig er og bygge et glimrende utgangspunkt for et forhold.

[Cyberfrog]

Var da voldsom misjonering for Juggler. Er ikke helt fritt for kynisme der i gården heller.

[TheMartine]

Da kan du løse det med å være den som tar initiativet. Hadde jeg bodd i nærheten tror jeg at jeg skulle fått slutt på dette sytet ditt og fått sjekket opp i om du er som disse grusome kvinnene vi hører om her.

 

Synest ikke du kan klage på at du blir oversett av menn som er blitt farget av enkelte kvinner. Det er nok vanskelig å ikke generalisere når det du føler bekreftes atter igjen for hver kvinne du ser.

 

Heldigvis har ikke jeg noen problemer med disse tingene, men jeg kan fint sette meg inn i hvordan det må være for disse kvinnene og mennene som føler det slik.

 

Jeg vet godt hvordan jeg kan løse problemet, teoretisk. Det er noe litt annet å få seg til å gjøre det.

Og nøyaktig hva er det du oppfatter som syting fra min side? Jeg reagerer på måten mange omtaler kvinner som én stor masse av identiske personer, stigmatiserer oss og nekter å ta inn over seg at ikke alle er like. Du må gjerne prøve sjekke opp om jeg er en slik en grusom kvinne, og mest sannsynlig er det mange som synes jeg er det, også. Men det er i så fall ikke av grunner som at jeg manipulerer, leker med følelser eller handler annerledes enn hva jeg snakker.

 

Jeg vet godt at denne bitterheten også går andre veien, og at det er flust av forsmådde kvinner der ute, men nå har det seg slik at dette forumet har flest menn, og da det er her jeg henger mest, faller det seg naturlig å ta opp saken her. Jeg har full forståelse for at man blir farget av de mennesker man opplever gjennom livet, men jeg kan likevel ikke akseptere at man skyver et helt kjønn inn i samme bås, selv om man synes man ser de samme trekkene hos alle man møter.

[TheMartine]

[...]

 

Godt innlegg, og ja, jeg er mye enig i det du sier. Jeg håper det ikke virker som jeg generaliserer alle menn, eller alle kvinner her, og jeg mener selvsagt ikke at denne bitterheten er forbeholdt bare menn. Kunne nok like lett laget en maken tråd på Kvinneguiden, og muligens møtt større velvilje der. Jeg mistenker, hevder ingenting, altså, men mistenker at menn møter denne diskusjonen med alle piggene ute, nettopp fordi det er en jente som kommenterer dem.

 

Bare en teori, så ingen grunn til å eksplodere her.

[-Void-]

Og når det er sagt, så skal dere vite at bitre menn, skaper bitre kvinner. Å vite at man ikke har noe til felles med disse grusomme kvinnene man stadig hører snakk om, men likevel bli oversett og ignorert av menn som har gitt opp håpet fordi det ikke finnes noen bra damer likevel, er en god oppskrift på hvordan en bitter kvinne og håpløs blir til.

 

Og nøyaktig hva er det du oppfatter som syting fra min side? Jeg reagerer på måten mange omtaler kvinner som én stor masse av identiske personer, stigmatiserer oss og nekter å ta inn over seg at ikke alle er like. Du må gjerne prøve sjekke opp om jeg er en slik en grusom kvinne, og mest sannsynlig er det mange som synes jeg er det, også. Men det er i så fall ikke av grunner som at jeg manipulerer, leker med følelser eller handler annerledes enn hva jeg snakker.

 

Mulig jeg gjettet for mye når jeg regnet med at det var du som hadde følt deg oversett, og saut over det her. Om det bare var generell omtale så er det jo ikke syt.

[TheMartine]

Jo, jeg har følt meg oversett, men at jeg nevner det som eksempel én gang vil jeg nødig gå så langt som å kalle det syting.

 

Hvis jeg derimot begynner å nevne det i annenhver post, skal du få lov til å arrestere meg for det.

[introspector]

[...]

 

Godt innlegg, og ja, jeg er mye enig i det du sier. Jeg håper det ikke virker som jeg generaliserer alle menn, eller alle kvinner her, og jeg mener selvsagt ikke at denne bitterheten er forbeholdt bare menn. Kunne nok like lett laget en maken tråd på Kvinneguiden, og muligens møtt større velvilje der. Jeg mistenker, hevder ingenting, altså, men mistenker at menn møter denne diskusjonen med alle piggene ute, nettopp fordi det er en jente som kommenterer dem.

 

Bare en teori, så ingen grunn til å eksplodere her.

 

Jeg vet ikke om du refererer til meg, men om jeg fremstod som sint var ikke det meningen! Det skal en hel del mer til enn kritikk mot menn eller meg personlig før slikt skjer Jeg er bare long-winded av natur.

 

Når det er sagt: så klart mange menn går på defansiven når de leser slike innlegg, spesielt om de føler seg noe truffet og sitter inne med frustrasjon rundt emnet fra før av. Dette er da bare naturlig, på samme måte som at om en gutt hadde postet et innlegg om manipulerende, mistenksomme eller og/bitre kvinner nok hadde fått en del kjeft fra jenter som enten vil peke ut at ikke alle er sånn, eller at de har grunn til å være slik.

 

Jeg sier ikke at denne diskusjonen er et feilgrep; synes den er interessant jeg. Et hovedpoeng fra meg var derimot at man like lett kunne dratt i gang en diskusjon om bitre mennesker med dårlig erfaring fra forhold; uavhengig av kjønn da både kvinner og menn ser ut til å gå i det samme baret omtrent like ofte når det gjelder bitterhet og manglende evner til å takle livserfaringer.

 

Når det gjelder kvinneguiden er vel det et forum som stort sett frekventeres av nettopp kvinner. Om man velger å diskutere bitre menn med hovedsakelig kvinner, er det ikke urimelig å vente at færre provoseres enn på et forum med mer blandet kjønnssammensetning. Diskusjonen hadde nok derimot blitt noe ensidig, og man blir ikke spesielt mye klokere av en diskusjon hvor de aller fleste i utgangspunktet er rimelig nær hverandre i sine synspunkt. Diskusjoner er langt mer interessante når en risikerer at ikke alle er enige med en selv, og når man så møter noen som er uenige med ens standpunkt er ikke det nødvendigvis grunnet uvilje eller at de er sinte, evt bare vil være vanskelige.

[-Void-]

Jo, jeg har følt meg oversett, men at jeg nevner det som eksempel én gang vil jeg nødig gå så langt som å kalle det syting.

 

Hvis jeg derimot begynner å nevne det i annenhver post, skal du få lov til å arrestere meg for det.

 

Ja det er vell å ta litt i å kalle det syting. Forresten kan det nok være at du bare føler deg oversett, men ikke er det.