Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Nå kan du få skattesjokk (boligskatt) fra de rødgrønne


Anbefalte innlegg

Det ser ut til at det vurderes å rettferdiggjøre å skattelegge oss hardere, for å dekke inn andre velferdsutgifter. Sakset fra NA24.no:

Nå kan du få skattesjokk

Fordelingsutvalget, nedsatt av den rødgrønne regjeringen, foreslår å gjeninnføre boligskatt. Det kan gi svært høye skatteinntekter.

 

Fordelingsutvalget, som ble nedsatt for et år siden, leverte onsdag en rapport om de økonomiske forskjellene i Norge. I rapporten foreslår utvalget en rekke tiltak for å utjevne forskjellene. Det foreslås blant annet å bedre tiltakene for dem som faller utenfor skole og arbeidsliv, få gratis kjernetid i barnehage - og gjøre nye endringer i skattesystemet.

 

Boligskatten kommer?

- Utvalget har videre sett på inndekningsmuligheter som har gode fordelingsegenskaper og lave effektivitetskostnader. Et mulig tiltak er å innføre en boligskatt, skrives det i rapporten.

 

- Skattefavoriseringen av bolig er betydelig, og denne favoriseringen tilfaller kun dem som eier egen bolig. De som ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig, får ikke tilgang til disse subsidiene. Utvalget peker også på to andre inndekningsmuligheter; økt skatt på boligformue og økt toppskatt, fortsetter det.

 

Kristin_Halvorsen_F_708838b.jpg

Kristin Halvorsen fikk i dag en rapport som foreslår økte skatter. Foto: David Vojislav Krekling

 

 

Høye inntekter

Utvalget skriver ikke noe om hvilken sats man bør legge seg på, eller hvordan dette søkes løst rent praktisk. Men at det er snakk om store penger årlig, er det ingen tvil om.

 

- Det er dessuten grunn til å tro at dersom en hadde en helt nøytralt utformet boligskatt, som ville ha gitt svært høye skatteinntekter, ville skattesystemet for øvrig også vært annerledes innrettet enn hva det er i dag.

 

Samtidig foreslår utvalget å skjerpe toppskatten ytterligere, samt å øke verdsettelsesgrunnlaget for boligen med tanke på formuesskatt. Disse tiltakene skal da dekke inn økt barnetrygd og sosialhjelp.

Dette reagerer jeg ganske sterkt på. Fordi de rødgrønne foreslår "å stjele" det som skulle bli pensjonen min, og det gjelder jo også veldig mange andre innbyggere i dette landet. Ellers synes jeg de rødgrønne har mange positive trekk. Men dette setter jeg nok i halsen. Om dette vedtas så er jeg nok på søken etter ett politisk alternativ å stemme på neste gang.

 

Politikk er ganske grumsete. En kan liksom ikke plukke det en har lyst på fra hyllen uten å få med seg en masse andre parasitter.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mer stoff om samme emne. Litt mer for og imot preget (kilden finnes her):

 

Are_Slettan__vignet_242274h.jpg

Are Slettan

 

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

 

Hardere boligskatt?

- 07.mai.2009 @ 00:09

305619-1-1241645212547-n400.jpgFoto: Scanpix

 

Utvalg med brannfakkel.

Onsdag mottok regjeringen utredningen fra det såkalte Fordelingsutvalget.

Utvalget har sett på utviklingen i økonomiske forskjeller og hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å utjevne disse.

 

En rekke temaer behandles. Ett av de mer kontroversielle er trolig hardere beskatning av bolig. Dette er en het potet i politikken, og dens skal være modig som går inn for skjerpet boligskatt.

 

Særbehandles

I dag behandles boliger svært gunstig i skattesystemet. Skatt på fordel ved å bo i egen bolig ble fjernet i 2005, renteutgiftene gir fradrag, formuesberegningen er ekstremt lav (ofte 15-20 prosent av reell verdi), og gevinst ved salg av egen bolig er skattefri. Kommunal eiendomsskatt finnes i noen kommuner, men ikke i andre.

 

Alt dette bidrar til å gjøre det mer attraktivt å eie enn å leie bolig, sammenlignet med et system hvor bolig blir beskattet som annen formue. Det har etter alt å dømme også bidratt til at boligprisene er høyere enn de ellers ville vært og til at det er investert mye, kanskje for mye, i bolig.

 

Mange land behandler bolig gunstig i skattesystemet fordi man mener det er et samfunnsmessig gode at mange eier egen bolig.

 

Argumenter for og mot

Det finnes argumenter både for og mot dette. Bladet The Economist hadde nylig en god gjennomgang av argumentene på begge sider. Bladets konklusjon er at fordelene er mindre enn man har trodd og ulempene større.

 

På fordelssiden er det vanlig å regne med at en stor andel boligeiere gir en positiv effekt for lokalmiljøet. Man vedlikeholder boligen bedre hvis man eier den, og den som eier egen bolig er mer opptatt av hva som skjer rundt seg og mer villig til å engasjere seg.

 

I tillegg er boligkjøp for mange den viktigste formen for sparing. Gitt at man betaler på lånet og boligprisene over tid stiger, bygger de fleste over tid opp en hyggelig egenkapital. Man kunne leid og i stedet aktivt investert i andre ting, men i praksis er nok betaling av boliglån en form for automatisk sparing som er lettere å gjennomføre for folk flest.

 

Ulemper

Men det finnes ulemper også. For den enkelte er et belånt boligkjøp risikabelt. Økt rente kan ødelegge privatøkonomien. Hvis lånet utgjør en stor del av kjøpesummen, kan egenkapitalen fort gå tapt, og man kan endog bli sittende igjen med restlån ved et salg.

 

Fordelingmessig er det betenkelig at skattefordelen ved egen bolig i størst grad går til dem som har relativt god økonomi fordi disse i større grad eier egen bolig.

 

For samfunnet er det også en økonomisk ulempe at folk blir mindre mobile og mindre villige til å flytte til et sted hvor arbeidsmarkedet er mindre når de eier bolig enn når de leier.

 

Skattefavorisert overinvestering i bolig bidrar også til at det blir investert mindre i andre ting, som kunne vært mer lønnsomt for samfunnet.

 

De gunstige skattereglene bidrar og til at boligprisene blir høye og til å forsterke lotteripreget, hvor tidspunkt for kjøp av bolig i stor grad avgjør de økonomiske utsiktene for mange.

 

Vanskelig sak

Boligskatt er et vanskelig spørsmål, både økonomisk og politisk. Jeg tror de sosiale fordelene ved at mange eier egen bolig er store, og kanskje vanskelige å fange opp i økonomiske modeller. Jeg tror også at mange som i dag har bygd opp egenkapital i bolig ikke ville gjort det samme hvis de leide bolig.

 

Men samtidig har de kraftige svingningene i boligprisene de siste årene gjort at ulempene er blitt tydeligere.

 

Jeg har tidligere skrevet at jeg er skeptisk til hardere boligskatt, av to grunner:

 

For det første fordi jeg tror dagens regjering fort vil bruke dette som et grep for å øke det samlede skattenivået for store grupper fordi man ikke kompenserer fullt ut med andre skattelettelser. Jeg mener det norske skattenivået er mer enn høyt nok.

 

I tillegg vil en brå omlegging føles urettferdig for de mange som basert på dagens skattesystem har størstedelen av formuen i egen bolig. Bolig er ikke som aksjer eller banksparing. Du kan ikke selge et par kvadratmeter for å betale den økte skatteregningen.

 

De siste årene har likevel vist stadig tydeligere at overinvestering i bolig ikke er noe staten bør oppmuntre gjennom skattesystemet.

 

Et bredt politisk forlik om en moderat og gradvis økning av boligbeskatning, kombinert med garanterte kutt i andre skatter eller avgifter, er neppe noen dårlig idé.

 

Men noen politisk vinnersak i et valgår er det neppe

 

Noen kommentarer fra leserne av Are Slettans blogg:

Postet av:

 

Spot on Are!

 

Trengs som vanlig økonomisk skolerte til å se helheten (og det er faktisk veldig mange med slik skolering som er i mot boligskatt basert på følelsesmessige argumenter)

 

Et annet poeng er jo naturligvis at investeringer i bolig som en ikke bor i selv også nyter godt av skattefordel. Dermed får vi en subotimal allokering av kapital. En andel av pengene kunne jo vært investert i selskap som øker produksjonen eller effektiviteten i samfunnet og dermed velstanden mer en et til tider euforisk jag etter bolig som investeringsobjekt som "ikke kan synke i verdi"..

07.mai.2009 @ 07:33

Postet av: Are Salomonsen

 

Spot on are?

 

det artige er jo at okonomisk skolerte skjelden blir rike. de virkelig rike er streetsmarte selgere. de skolerte sitter på kafe og løser verdensproblemene med sin venstrevridde hjerne, det er jo ikke ukjent at akademikere er de som oftest tiltrekkes av venstresiden og stemmer deretter. de ikke skolerte har ikke tid til og drømme og ri prinsipper, de får ikke lønn uten og gjøre noe, ergo så ender de ofte opp som investorer og entrepenører. akademikerne liker ikke streetsmarte, de er profitører. det er kun staten som skal være profitør og fordele godene i norge, tenker akademikeren.

 

nok en dag i norge.

 

heia sverige!

07.mai.2009 @ 07:58

Postet av: Per

 

Den norske Grunnloven var nærmest en blåkopi av den amerikanske grunnloven. I begge har det sneket seg inn virus. For norges del heter dette viruset parlamentarisme.

 

Når man tenker på den norske Grunnloven, bør man tenke på Microsoft Windows med et gigantisk sikkerhetshull, og som ikke har blitt tettet skikkelig, og derfor har ondsinnet virus sneket seg inn, og herjer fritt.

 

I Norge trenger vi en kraftig viruskiller, og så trenger vi en kraftig sikkerhetsoppdatering -en patch som tetter alle hull for evig og alltid.

07.mai.2009 @ 08:03

Postet av: Are Salomonsen

 

per: norge har negativ parlamentarisme. og få norge vridd til positiv politisk, er umulig. sverige er nærmest positiv.

 

antar at du vil noe mer radikalt enn og vri fra negativ til positiv, man er da i norge.

 

heia sverige!

07.mai.2009 @ 08:12

Postet av: Per

 

Are Salomonsen,

 

La oss bare gjøre en enkel observasjon. De som, med stivt blikk, røsker poteten ut av hendene på en etter en bra potethøst, er også de samme som driver skoleverket i Norge.

07.mai.2009 @ 08:13

Postet av: Are Salomonsen

 

per: da er vi inne på min første komentar i denne artikkelen. fremdeles må jeg anta at du er ute etter mer enn positive ting. du skriver som en kjent blogger.

07.mai.2009 @ 08:25

Postet av: vest

 

Skatt på bolig er som skatt på arbeidende kapital (ikke likvid kapital). Du skriver Are at: "Bolig er ikke som aksjer eller banksparing. Du kan ikke selge et par kvadratmeter for å betale den økte skatteregningen.". Det samme gjelder for bønder og bedriftseiere. De kan ikke selge jorder og dreiebenker uten å ødelegge sine arbeidsplasser. Kristin vil ikke heve toppskatten, hvorfor ikke? Det eneste riktige må da være at man betaler skatt av inntekt og LIKVID formue. Vi bør beskattes etter evne, og ikke etter hva som tjener noen økonomiske modeller. I siste omgang dreier det seg jo om mennesker alt sammen.

07.mai.2009 @ 09:18

Postet av: oekonomi.no

 

Politisk er økt skatt på det å eie egen bolig er et vanskelig politisk spørsmål, men ikke et vanskelig økonomisk eller etisk spørsmål.

 

Til det er utettferdigheten for stor!

 

Om en bor i en egeneid bolig i Oslo så betaler en knapt skatt på det å bo, mens om leier bolig så er omtrent 1/4 av det en betaler i leie i virkeligheten skatt.

 

Omtrent 20% av Norges innbyggere leier per i dag boligen som de bor i, disse 20% samvarierer i stor grad med de fattigste i Norge.

 

De fattigste i Norge betaler altså en skatt som de rikeste i Norge slipper!

 

For å være konstruktiv her så kan jeg komme med et forslag om at de som leier kan få skattemessig fradrag for sine leiekostnader. (Praktisk må det gjøres gjennom en sjablongregel.) Da kan ingen si at dette kommer til å øke den totale skattebelastningen, og ingen kan si at det er urettferdig for de som allerede i dag har valgt å investere i egen bolig.

 

Økonomisk er dette selvfølgelig en second eller third best løsning, men det retter opp i urettferdigheten og kanskje det etter hvert vil føre til at flere forstår hvor håpløst dagens ordning faktisk er.

 

www.oekonomi.no/2007/11/29/robinson-nøtteliten-og-hytteskatten/

07.mai.2009 @ 10:41

URL: http://www.oekonomi.no

 

Dette er en het potet i politikken, og dens skal være modig som går inn for skjerpet boligskatt.
Da ser det jo ikke helt mørkt ut for oss som eier en leilighet eller bolig. Jeg håper oppgjørets time er kommet mot politikerne som lager idiotibeskatninger. Som nevnt før er jeg ikke helt i mot den rødgrønne politikken. Men det går noen grenser her og der som de rødgrønne bør vokte seg for å trø over. Endret av G
Lenke til kommentar

Kjempeflott! Når vi først lever i et land hvor befolkningen har valgt inn partier som vil ha en stor offentlig sektor, må folk godta at de får inn penger via høye skatter og avgifter.

 

Men tror nok dette er politisk selvmord da en kun skal skattelegge de få som har mye slik at de ikke kan gjøre noe motstand. Det blir værre når en skal drive sosial avgiftsinnkreving ved at alle spleiser, slik det vil bli med en boligskatt da svært mange eier egen bolig i dette landet.

 

Hva er galt med boligskatt når alt annet blir avgiftsbelagt og skattet her i landet? Grunnen til at folk synes det er galt er fordi de nå plutselig blir rammet selv. Plutselig sitter alle på venstresiden og skjønner at de vitterlig sitter på høyresiden med sin skattbare kapitalbeholdning (og ikke bare kan kreve goder som rentefradag og lav ligningsverdi). Hadde det vært snakk om å øke aksje-beskatningen oa. hadde nok folk vært tause.

 

Det er så utrolig lett å være for felleskapet så lenge en bare kan ta og ikke yte noe til det selv. :)

Endret av Jens72
Lenke til kommentar

Jeg synes heller ikke vi skal fjerne alle skatter, men litt moderasjon må til. Boligskatt er jeg jo imot. Skatt på verdipapirer som aksjer, jo den synes jeg er litt i drøyeste laget med 28% fordi en tar nokså bra risiko med sin investering i slikt, og så vil jo slike investeringer fungere som innskudd i økt sysselsetting. Økt sysselsetting av folk vil en jo helst ha mer av. Kanskje 6-7 prosent hadde vært passe beskatning av f.eks. aksjeutbytte.

 

En må huske at forbruksbeskatningen er en av de mer lønnsomme for staten (merverdiavgiften).

 

Ellers burde vel enkelte typer skatter øremerkes helt eller delvis, slik at noen midler går tilbake der hvor det hører mest naturlig hjemme. Tenker f.eks. på bilavgifter, der burde kanskje 1/3 gå til utbedring av veier, 1/3 burde kanskje gå til vekst i kollektivtrafikk som ett minimum.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...