Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Norsk Eksamen 2009 - 10'ende trinn - Skulle bare være morsom


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skrev 6 sider på oppgave 6 =P

 

Håper sensoren ikke merker det, skrev denne:

(Skrev den såklart om)

 

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.

Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

 

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.

Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;

De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!

Han så på meg og sa;

Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.

Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.

Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

 

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,

For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!

Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

 

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

 

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.

Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

 

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.

Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.

I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;

hallo tøffing, dette blir kjempebra!

Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.

Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

 

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.

Jeg skal fortelle dere en historie.

Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.

Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.

Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

 

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.

Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.

Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

 

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.

Se etter det gode hos andre!

Endret av PaRaNo1D
Lenke til kommentar

En ting jeg lurer på, åssn funker denne plagiatkontrollen?

Jeg mener, jeg vet de sammenligner tekstene me de som er på internet, men åssn?

 

For vi skrev ut tekstene å leverte arkene, så visst de skal sammenligne så må de skrive opp igjen hele teksten?

Lenke til kommentar
En ting jeg lurer på, åssn funker denne plagiatkontrollen?

Jeg mener, jeg vet de sammenligner tekstene me de som er på internet, men åssn?

 

For vi skrev ut tekstene å leverte arkene, så visst de skal sammenligne så må de skrive opp igjen hele teksten?

Man trenger ikke å skrive hele teksten. De kan bare skrive inn ett par setninger, og så kan de se om de finner noe resultat eller ikke.

Lenke til kommentar
Skrev 6 sider på oppgave 6 =P

 

Håper sensoren ikke merker det, skrev denne:

(Skrev den såklart om)

 

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.

Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

 

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.

Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;

De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!

Han så på meg og sa;

Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.

Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.

Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

 

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,

For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!

Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

 

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

 

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.

Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

 

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.

Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.

I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;

hallo tøffing, dette blir kjempebra!

Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.

Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

 

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.

Jeg skal fortelle dere en historie.

Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.

Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.

Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

 

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.

Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.

Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

 

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.

Se etter det gode hos andre!

HAHAHAHA!! du blir eid om sensor har lest den før.

Lenke til kommentar

Kom hjem nå! Har 1 time tillegg om noen skulle lure:P

 

Syntes det gikk dårlig ass. Jeg tenkte først oppgave 6, men fikk ikke til in res media. Så jeg valgte oppgave 1 om en som var hos tannlegen xD? yes, men det ble på nesten 4 sider da. Masse beskrivelser. hoff, følte at fredagen gikk bedre!

Lenke til kommentar

Jeg skrev tre sider på oppgave 3, hadde vel historien klar i hodet før jeg så oppgavene... Men først skrev jeg to versjoner at fortellingen, også kombinerte jeg dem og puttet inn ett par kompliserte ord for å få den til å virke proff og jeg var ferdig litt før halv elleve, men satt en god stund etterpå... Det ser ikke så bra ut å gå så alt for tidlig xD

Lenke til kommentar
Sensor får ikke vite når du går uansett. :)

 

ikke? Det står jo på leveringen og lærerene noterer det ned :p Vi har fått besjed om det siden 8. at om stilen er dårlig og en har gått tidlig så ser de at vi ikke gidder, men om vi har en dårlig stil og de ser at vi har sotte lenge med den så skjønner de at vi har gjort vårt beste... :p Så jeg vil tro at en sensor vil vite når vi gikk for å kunne vurdere hvilket nivå vi ligger på osv... :)

Lenke til kommentar

Gikk rett vest. jeg skrev 5 2/3 på oppgave 6. 2200 ord ca, kanskje litt mindre. Jeg føler at selve historien var dårlig, jeg føler at det jeg skrev var dårlig, og ble ikke fornøyd med eksamen noen av dagene. Likte oppgavene på fredag mye bedre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...