Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Norsk Eksamen 2009 - 10'ende trinn - Skulle bare være morsom


Anbefalte innlegg

Jeg bare lurte på en ting. Hvis man skal skrive med retrospektiv teknikk. Passer det å finne en som har tatt selvmord, for å så finne selvmordsbrevet som tar deg gjennom dagens hendelser og hvordan det bygde seg opp? Så starter man fra man finner brevet, går gjennom dagens hendelser, for å så slutte der man står og leser brevet?

 

Tenkte at man så det gjennom den døde sine øyne i førsteperson. Sånn, "det har pågått en stund, men i dag toppet det seg. På skolen.. lalala" ellerno.

 

Bare glad for å bidra :)

 

Hei:)

 

Tror dåkke at me får parallellhistorie på eksamen i mårå?? :)

Me snakka masse om d på skolen, å leraren sa me sko øva mye på de!! :)

 

Haha:)

 

Eg tror de komme te å gå bra me alle i mårå! Uansett så blir oppgavene sikkårt greie:)

Mn d spørs ka folk greie då?! :)

 

 

Eg har ingen aning! Men det er bra å vere forberedt :) (tørr ikke skrive lengre)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Helvete, har rota bort nynorsktentamenen. Hva var reglene for bøying av substantiv og verb igjen? Noen som vet om noen sider?

 

Står i kontekst nynorsk boka side 102 og utover.

Er også en post som oppsumerer dette fra førsteposten, kan linke 2 sec da

 

HER

Ligger også MYE i førsteposten

Endret av Jonhe008
Lenke til kommentar

Jeg har tenkt til å skrive en novelle i retrospektiv teknikk. Novellen skal handle om ei jente som har blitt mobbet av vennene sine siden barneskolen. Tenker kanskje historien skal begynne med pangstart, der hvor leseren skal få inntrykk av at "mobbeofferet" henger seg, men det kommer senere frem at hun henger en av de som mobbet henne i oppveksten. Skal da se tilbake på barndommen hennes og etterhvert til hun planlegger mordet på en av mobberne. På slutten skal de andre "mobberne" sitte i begravelsen til venninnen og tenke at det var jo bare for moro skyld...

 

Hva tror dere?

Endret av Sitroon
Lenke til kommentar
Helvete, har rota bort nynorsktentamenen. Hva var reglene for bøying av substantiv og verb igjen? Noen som vet om noen sider?

 

Her er det noe ^^:

 

Verb:

SLÅ OPP ALLE STERKE VERB OM DU ER USIKKER (sterke verb er de uten ending i presens, altså i nåtid, f.eks å eige. Det er "eig" i presens, dermed et sterkt verb som en bør slå opp om en ikke er bombesikker på at slik er det)

 

Svake verb kan være a eller e verb, og en regel som stemmer i 95 % av tilfellene er følgende:

Verbene som på bokmål i fortid (preteritum) har - et endelse, som f. eks jeg KASTET alle bøkene mine. KASTET = et - endelse og er dermed A - verb på nynorsk som betyr at verbet har en relativt lett bøyning:

Å kaste/kasta - kastar - kasta - har kasta

Andre verb: Å hoppe: På bokmål i fortid: Hoppet, dermed et A - verb på nynorsk: Å hoppe/hoppa - hoppar - hoppa - har hoppa.

Det folk lett "brenner seg" på i nynorsk er at de tror at "alt" ender på - a, og skriver f. eks "eg meinar at...." MEN SLIK ER DET IKKE! NYNORSK HAR OGSÅ E - VERB!

Nynorske e - verb er de verbene som IKKE ender på - et i fortid i bokmål, som f. eks å mene. Dette blir da på nynorsk: Å meine - MEINER - meinte - har meint

 

Nå blir folk gjerne forvirret pga det med infinitiver, men der skal du ikke ta hensyn til om verbet er et a eller e verb. Der skal du bare være konsekvent og bruke enten a/e endelse. Man kan f. eks skrive å meina, og i neste setning skrive "eg meiner". Dette er fordi man da har valgt a - endelse i infinitiv, men man ikke gjøre noe med at "å meine" er et E - verb, og man er nødt til å skrive "eg meiner". ALTSÅ INFINITIV: DRIT i hvilken type verb det er, bare skriv lik ending på alle verbene i infinitiv! Jeg velger alltid e - endelse fordi jeg da tenker mer på hvordan skriver, og slipper disse dumme feilene der jeg skriver " eg meinar" fordi jeg er så vant til å skrive alle ord med a - ending:)

 

Substantiv:

Substantiv på nynorsk som ender på - ing på nynorsk, gjør også at mange skriver feil som f.eks integrering, tulling etc.

ALLE substantiv som er avledet av verb slik som integrering (av integrere), lesing(av å lese), skriving, bøying etc, såkalte verbal - substantiv er ALLTID HUNKJØNN. Det heter EI INTEGRERING.

Mens substantiv som ender på -ing som er "personnemningar", slik som tulling, kjenning, usling, ALLTID er hankjønn. Det heter ein tulling, ein kjenning, ein usling. Men naturlige kjønn, slik som dronning (en dame) er hunkjønn pga kjønnet. Det heter dermed ei dronning, selv om det er en personnemning. Dette gjøres det masse feil på, så husk dette Bøyingen for alle verb som ender på - ing er for øvrig lik i FLERTALL, selv om hunkjønn og hankjønn har ulik hovedregel i bøying av substantiv i flertall

ALLE ORD SOM ENDER PÅ -ING i hunkjønn BØYES SLIK: Ei integrering - integreringa - integreringar - integreringane

Ein tulling - tullingen - tullingar - tullingane

 

De fleste hunkjønn bøyes egentlig slik: Ei dør - døra - dører - dørene, men ikke hunkjønnsord som ender på - ing ! De har annerledes flertallsbøyning.

 

nok ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...