Riot™ Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 Gikk på en smell for en god stund siden og ble så singel. Har ikke vist et fnugg av et genuint smil, latter og mye sosialisering da jeg ignorerte, skremte, og kastet vekk alle grunnet humøret. Slutt på jobb og alt det der. Fikk en artig opplevelse i helgen som sparket i gang ting og tang; ut med det gamle, inn med det nye. Dette gikk ingen vei heller fant jeg ut, så nå er det tilbake til der jeg var. Egentlig lenger tilbake, da det suger litt å gå tilbake til å tenke på gamle tjeien jeg var med. Punkt 0.2 kan jeg vel si. Dette vil jeg gjerne oppleve mer av, men det er gjerne litt vanskelig når man må starte fra punkt 1? Har jo ikke skole å få venner via, og har bare folk på (nye) jobben, som er en del eldre enn meg (20 - 28). Er jo bare 19, så å gå ut med de er vel utelukket da de gjerne skal inn på litt bedre utesteder enn jeg kan få meg inn i. Kan vel også legge til at jeg var utrolig sosial før. Var ute ganske mye med kompiser, venninner og kjæreste. Utesteder, spising, og ja... Humøret var på topp, og jeg var aldri lei. Mobilen var fylt opp med meldinger, men etter bruddet så var jeg heldig om jeg fikk en telefon fra noen som kjedet seg. Nå har jeg ikke telefon en gang, og ser heller ingen grunn til å kjøpe det igjen helt enda. Ble kanskje litt rotete dette her, men hvordan skal jeg starte et liv på nytt igjen uten de hjelpemidlene man får gjennom oppveksten? Er jo dritt kjedelig uten å ha et morratryne å våkne til, for å være ærlig. Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 Du lider nok av en lettere depresjon, men ikke verrre enn at du muligens kan klare å stable deg selv på beina. Bare husk å ikke være asosial og vrang i forhold til sosiale aktiviteter. Lenke til kommentar
Riot™ Skrevet 5. mai 2009 Forfatter Del Skrevet 5. mai 2009 Du lider nok av en lettere depresjon, men ikke verrre enn at du muligens kan klare å stable deg selv på beina. Bare husk å ikke være asosial og vrang i forhold til sosiale aktiviteter. Er med på det jeg kan, men det er jo ikke en eneste ting nå for tiden. Har jo ikke noen å ha kontakt med. Selv MSN er dødt. Går for det meste i filmer og serier etter jobb, så soving. Ligger litt dårlig ann, for å være ærlig. Latterlig hele livet mitt. Vil få det på beina igjen, men ikke så lett alene. Lenke til kommentar
Christeven Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 Kan du ikke ta kontakt med noen av dine gamle venner da? Og skaff deg mobil, er bare patetisk holdning at du ikke trenger det siden ingen vil ringe deg. Kansje mange har prøvd? Lenke til kommentar
Northern_Comfort Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 (endret) Ikke stress for mye med at livet ikke er som det en gang var. Det høres ut som du befinner deg i en litt mørk deppresjon, men glem ikke personen som befinder seg "under" den. Den personen som har hatt kjæreste og ett blomstrende sosialt liv, som du selv forteller om. Dette betyr at det ikke er noe feil med deg, og at du tydeligvis fungerer relativt normalt, bare du får sjansen. =) Bare arbeid målrettet og se fram i tid, så er jeg helt overbevist om at du vil klare å få tilbake den normale formen, og igjen være den personen du en gang har vært. Anbefaler deg å lese litt på nettet og se hva andre som har befunnet seg i vanskelige situasjoner har gjort før deg, og lær hvordan de har håndtert ting osv. Du kan også kanskje prøve og så smått ta opp kontakten med én person du har hatt god kjemi med tidligere..? Lykke til Endret 5. mai 2009 av Northern_Comfort Lenke til kommentar
Riot™ Skrevet 5. mai 2009 Forfatter Del Skrevet 5. mai 2009 Takker for fine ord. Angående det å ta opp kontakten med noen jeg har hatt god kjemi med, så er hun ene sammen med typen sin (som jeg er ganske sikker på vil drepe meg om jeg tar kontakt med henne - han er av sjalu type), og andre føler ikke samme. Så den går ikke. Det å ta kontakt med gamle venner er litt vanskelig da de fleste bor et stykke unna. Dem studerer overalt i Norge. Jeg gikk rett til jobb istedenfor. Leser ofte på forumet og leser hva andre har gjort, og fortsatt gjør (!). Da det får meg til å føle meg litt bedre ved å vite at det er andre som også ikke har det så bra, så hjelper det bare der og da. Når jeg klapper sammen pcen så går det inn for meg hvor sykt stille det er i huset mitt. Kan ikke høre så mye som en mus i veggen en gang. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå