Gjest Disturbia Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 Jeg gikk ut av et forhold for ikke lenge siden..det er utrolig hardt og jeg trodde aldri jeg kunne klare å leve uten han. Jeg var klar over det da vi var sammen, men jeg var 100% avhengig av han for å ha det bra, det er han som gjorde meg glad, og jeg var nødt til å få bekreftelse fra han for å føle meg bra, noe jeg også sjeldent fikk egentlig. Jeg vet jeg ikke var lykkelig i forholdet, men jeg føler fortsatt at han har det taket på meg at jeg trenger han for å være 100% lykkelig. Jeg føler jeg må sende han en melding for om jeg får svar blir jeg så glad, men egentlig så gjør det meg ikke så glad i lengden, svarer han ikke det jeg "vil" så blir jeg bare nedfor igjen..så jeg prøver selvfølgelig å holde meg unna. Etter at det ble slutt har jeg lært meg å sette mer pris på de små tingene, venninnene mine, ting jeg kanskje tok litt for gitt da jeg hadde kjæreste. Poenget er da, jeg sa alltid til meg selv da vi fortsatt var sammen at jeg ville bli lykkelig på egenhånd, ikke være avhengig av han liksom, for det skal vel ikke være sånn at en person er ansvarlig for din lykke? Jeg er ansvarlig for min egen lykke og det er det jeg skal ta tak i nå..bare lurer på om det er noen andre som har følt eller føler det sånn..? Lenke til kommentar
WillyWanker Skrevet 5. mai 2009 Del Skrevet 5. mai 2009 Gutt 19 år... Eg er alltid glad uansett. blir aldri sur grinete eller lei for noe, litt careface holdning til det meste:P. bare sånn eg er av natur. Som sagt... alltid glad, men er bare lykkelig å har det best i livet når eg får holde rundt dama å kose me henne. Elske å ha det sånn egentlig for da kan eg bli lykkelig å alltid ha det bra når eg vil:P elske at eg trenge noen så mye i livet og at ein person kan ver så viktig så vi har det kanskje litt likt:) Lenke til kommentar
Gjest hasselnøtt Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 Lykke for meg er mine hobbyer. Trur nok folk er svært forskjellige. Men skjønner godt at folk kan være lykklige av å være med dama/type. Sikkert fleire som er lykklige over å ha barn. At ein har karriere/utdanning og gjør det bra økonomisk. Sikkert mange som ikke liker hvordan eg lever livet mitt aleine. Med å lese bøker, spele spel, se filmer og tv serier på DVD. Samle og bygge rare ting og film effekter osv osv. Men det er da eg er mest lykklig. Mulig eg hadde vært mer lykklig samen med ei dame,,,men det har ikke skjedd so. Fortsetter med det eg liker fram til det skjer. Beholde guten i meg hehe. (skal sies eg er ein godt voksen mann nu so dame trur eg ikke dukker opp so lett og liker meg ikke på bub so...har liksom ikke funnet andre plasser å sjekke damer, treningstudioet er jo det ingen damer der) Lenke til kommentar
Smurstafa Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 Du har helt rett TS. Det skal ikke være sånn at man er avhengig av den ene personen for å være lykkelig. Et godt forhold skal baseres på at begge parter gir et tilskudd til lykkelighetsfølelsen, men ingen av de skal være 100% avhengige av hverandre. Det er som du selv sa, at du ga litt beng i alt annet rundt deg, noe som resulterer til at du faller litt ut av vennesirkelen, jobbmiljø, familie, og alle andre sosiale situasjoner. Hadde selv ei dame for en del år siden som jeg var helt avhengig av. Det var min første kjæreste, og hun var min verden. Vi var sammen hver dag, og jeg driftet mer og mer vekk fra vennene mine.. Heldigvis har jeg noen veldig tålmodige venner, så jeg hadde heldigvis ikke mistet de helt da det ble slutt.. Men det er ikke en tabbe jeg skal gjøre igjen i hvert fall.. Lenke til kommentar
WillyWanker Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 Du har helt rett TS. Det skal ikke være sånn at man er avhengig av den ene personen for å være lykkelig. Et godt forhold skal baseres på at begge parter gir et tilskudd til lykkelighetsfølelsen, men ingen av de skal være 100% avhengige av hverandre. Det er som du selv sa, at du ga litt beng i alt annet rundt deg, noe som resulterer til at du faller litt ut av vennesirkelen, jobbmiljø, familie, og alle andre sosiale situasjoner. Hadde selv ei dame for en del år siden som jeg var helt avhengig av. Det var min første kjæreste, og hun var min verden. Vi var sammen hver dag, og jeg driftet mer og mer vekk fra vennene mine.. Heldigvis har jeg noen veldig tålmodige venner, så jeg hadde heldigvis ikke mistet de helt da det ble slutt.. Men det er ikke en tabbe jeg skal gjøre igjen i hvert fall.. kan tenke meg du falt pladask for dama og har aldri vert lykkeligere enn når du var me henne.. kjipt når det ender dårlig men fatter ikke koffor du ikke vil satse på den gode følelsen og ha det så godt du bare kan. Det vil si bli forelsket og heilt opplsukt i henne:) Lenke til kommentar
Smurstafa Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 *snip* kan tenke meg du falt pladask for dama og har aldri vert lykkeligere enn når du var me henne.. kjipt når det ender dårlig men fatter ikke koffor du ikke vil satse på den gode følelsen og ha det så godt du bare kan. Det vil si bli forelsket og heilt opplsukt i henne:) Forelsket: ja Helt oppslukt: ja God følelse: ja Lykkelig: ja Avhengig: NEI Get my drift? Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 (endret) Ja, jeg er helt enig i at man ikke skal gjøre seg totalt avhengig av sin kjære, samtidig så gjør det meg heller ingenting at min kjære er den som til dags dato gjør meg mest lykkelig. Jeg ser ikke på meg som avhengig av den grunn, men vår hengivenhet og kjærlighet til hverandre fører ihvertfall til at jeg føler meg som et mye mer lykkelig menneske enn det jeg var før. Samtidig finnes det flere ting som gjør meg lykkelig utover min kjære, for er det noe mobbingen lærte meg, så er det å sette pris på de små gledene livet består av. Jeg hadde alltid vært singel da jeg møtte min kjære i en alder av 22 år, men gjennom f. eks politikken, hobbyene mine, trening og venner skapte jeg meg et relativt lykkelig liv, så jeg vet jeg klarer å være lykkelig alene også (en film kan også skape en slags lykkefølelse hos meg), men jeg håper jeg slipper å oppleve det igjen, da jeg føler meg enda mer lykkelig sammen med min kjære. Det gjør meg dog ikke avhengig slik jeg ser det. Endret 6. mai 2009 av yvonne2 Lenke til kommentar
Gjest Disturbia Skrevet 6. mai 2009 Del Skrevet 6. mai 2009 Selvfølgelig skal kjæresten gjøre deg lykkelig. Men jeg tror ikke eksen gjorde meg lykkelig på riktig måte. Man skal kunne være såpass selvstendig at man kan finne på ting eller virkelig ha det gøy uten partneren sin, men jeg føler ikke jeg kunne det 100% Joda, jeg kunne ha det gøy med venninner osv..men jeg savnet på en måte alltid han, og om jeg ikke fikk en melding av han i løpet av kvelden så ble jeg skikkelig nedfor..ALT og da mener jeg alt var avhengig av han..det kunne avgjøre hvordan dagen min ble og det er faktisk utrolig slitsomt og ha det sånn. For jeg var så usikker på hvor jeg hadde han..jeg tror det ligger der, så jeg måtte hele tiden ha bekreftelse. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå