"Big Brother" blir underholder

[boffeeen]

Utdraget under er et avsnitt i en oppgave jeg skriver, og jeg tenkte det kunne være en fin tråd her i Religion, filosofi og livssyn.

 

”Big Brother” er figuren staten har inntatt i Orwells verdenskjente dystopiske roman ”1984”. Figuren er samfunnets overvåker, og kan se ”alt” innbyggerne tar seg til. ”1984” portretterer nettopp samfunnet slikt: et samfunn hvor ingen har en individuell frihet, hvor alle beslutninger en tar blir overvåket. I innledningen til ”Vi morer oss til døde” skriver Postman dog dette: ”Denne boken handler om den muligheten at det var Huxley, ikke Orwell, som hadde rett.” (Postman 1985, side 4). Postman undersøker altså muligheten for at det var Huxley, med sin bok ”Brave New World”, som hadde rett i at staten i stedet for å overvåke samfunnet og begrense individets frihet, heller gir det så mye frihet, informasjon og underholdning at samfunnet blir fullstendig apatisk til informasjonen, og bare er ute etter ny, og bedre underholdning.

Poenget til Postman blir understreket av programmet med nettopp navnet ”Big Brother”. I dette programmet så henter de inspirasjonen fra Orwells dystopi, og gjør det om til lettfordøyelig underholdning som baserer seg på at vi får overvåke en gruppe mennesker i et avgrenset lokale, og hvordan de lever sitt liv i 100 dager. Det er heller ikke bare her samfunnet viser en interesse overfor ”overvåkningsunderholdningen”; tabloide nyhetsmagasiner som ”Se & Hør” og stadig oftere og større deler av vanlige daglig utgitte aviser inneholder store oppslag med informasjon om de største stjernene innenfor underholdningsbransjen som ikke egentlig har en relevans for den jevne nordmanns liv. Den såkalte ”tabloidpressen” beviser nettopp Postmans antagelser ved å fokusere på ”sensasjonsnytt”, ofte med store overskrifter og bilder, for å tiltrekke leseren. Den jevne leseren har ofte større interesse av å lese basale artikler om kjendisliv eller nye filmer, enn han eller hun har interesse av den politiske valgkampen, eller globale utfordringer og hendelser. Samfunnet distanserer seg fra den virkelige verden, og fyller stedet med underholdning.

Ting vi distanserer oss fra i virkeligheten, som vold og død, får vi i så eksessive mengder i underholdningen, at vår toleranse går forbi et punkt mange mener den ikke burde. Eksempelvis så kan man se på reaksjonen til eldre mennesker som ser barnebarnet spille et spill, der målet er å drepe motstanderne, versus barnebarnet, som gjennom sin oppvekst har blitt desensitivisert gjennom oppveksten, og er som et resultat av det, likegyldig til den faktiske volden, og fokuserer heller på underholdningsverdien volden gir. I ”1984” hadde ikke en slik situasjon vært relevant, da ”Big Brother” skjermer samfunnet for det han selv oppfatter som upassende. I Huxleys ”Brave New World” er derimot problemstillingen relevant, da det er nettopp dette som har skjedd samfunnet; det oppfatter ikke lenger det som faktisk skjer i underholdningsmediene.

 

 

Er dere enige i det Postman skriver? Er faren i vår kultur at vi velger underholdning over informasjon. Er det en grunn til å være bekymret?