Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Vanskelig å få jobb senere i livet mtp. stort fravær i skolen?


Gjest Guest_gjest_*

Anbefalte innlegg

Gjest Guest_gjest_*

Er noe som plager meg mye, og jeg tror det plager mange andre også. Jeg går på videregående, og jeg har en del fravær pga. angst og depresjon som jeg sliter med, så jeg klarer ikke alltid være på skolen. Føler meg egentlig som en jævla outsider i forhold til andre i klassen, som tydeligvis klarer alt mye bedre enn meg.

Men over til spørsmålet: Er det noen der ute som har erfaring med hvordan det er å komme ut i arbeidslivet med litt mye (dokumentert?) fravær? Jeg har dokumentasjon/bekreftelse på at jeg sliter/har slitt med disse problemene, vil det kunne hjelpe meg noe? Vil arbeidsgiverne ha forståelse, eller kommer jeg til å måtte leve på NAV resten av livet bare fordi jeg er så uheldig å sliten med min psykiske helse?

Hadde vært fint om noen hadde mulighet til å dele sine erfaringer, er egentlig ganske bekymret over dette, og mine foreldre hjelper ikke akkurat på med "du får aldri jobb når det er sånn" osv.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her tror jeg nok ikke at det finnes noen "fasit", men at de enkelte arbeidsgiverne håndterer slikt forskjellig.

 

Jeg vet at jeg vil prioritere å ansette personer som har lite fravær og som er i stand til å være på jobb, da det er viktig i den bransjen jeg jobber i. Dette betyr at selv om man har en forklaring på fravær (kronisk lidelse eller psyke) så vil kandidaten være uaktuell.

 

Det handler vel om å finne en jobb der man tolerer fravær og om å være åpen og ærlig ovenfor arbeidsgiver.

 

-KJ

Lenke til kommentar

Nå vet jeg ikke om du går allmenn eller yrkesfaglig. Men for min egen del så hadde jeg skyhøyt fravær på allmenn av samme grunner som deg. Men jeg hadde gode karakterer og holdt tritt med pensumet. Siste året skaffet jeg dokumentasjon også. Studerer nå i dag. Begynte rett etter allmenn. Fraværet mitt var aldri noe problem i forhold til å kunne begynne på universitetet. Men i det store og det hele så har jeg selvfølgelig tapt på det.

 

Om du har problemer med å stille, så råder jeg deg i hvertfall sterk til å gjøre arbeidet. Om du går yrkesfaglig vet jeg ikke helt hvordan du stiller. Men fravær er en stor greie der, og aller helst så skal du ikke ha mer enn tre dager har jeg hørt. Kanskje det er greit å oppsøke hjelp, få behandling, og begynne på nytt om broen er allerede brent?

Lenke til kommentar
Gjest Snuupi
Nå vet jeg ikke om du går allmenn eller yrkesfaglig. Men for min egen del så hadde jeg skyhøyt fravær på allmenn av samme grunner som deg. Men jeg hadde gode karakterer og holdt tritt med pensumet. Siste året skaffet jeg dokumentasjon også. Studerer nå i dag. Begynte rett etter allmenn. Fraværet mitt var aldri noe problem i forhold til å kunne begynne på universitetet. Men i det store og det hele så har jeg selvfølgelig tapt på det.

 

Om du har problemer med å stille, så råder jeg deg i hvertfall sterk til å gjøre arbeidet. Om du går yrkesfaglig vet jeg ikke helt hvordan du stiller. Men fravær er en stor greie der, og aller helst så skal du ikke ha mer enn tre dager har jeg hørt. Kanskje det er greit å oppsøke hjelp, få behandling, og begynne på nytt om broen er allerede brent?

 

Hei :)

 

Jeg er en elev som snart er ferdig på allmenn/ studiespesialiserende (etter kunnskapsløftet). Og har stort fravær av ulike grunner, men mest fordi jeg har bodd med kjæresten min dette ikke har fungert 100% og dette har slitt veldig på meg, men mitt spørsmål er, vil en høgskole eller universitet rangere meg etter fravær også? For Jeg er veldig redd for dette, karaterene mine er helt greie, men vil en høgskole slå hardt ned på 30-40 dager vekke fra skolen? :)

 

Please svar! Tusen takk

Lenke til kommentar
Det er kun karakterene som betyr noe.

 

Nei, omvendt.

 

Fravær og oppførsel teller mye mer enn karakterer, det får jeg stiftet inn i øret ofte nok som det er.

Ikke når du skal inn på universitet/høyskole. Da er det KUN karakterer som teller.

I forhold til inntak til skole har vel ikke fravær noe å si. MEN i yrkeslivet har fravær VELDIG mye å si, kanskje til og med viktigere enn karakterer (hvertfall i privat sektor).
Lenke til kommentar

heh, jeg går jo yrkesfag (skal ta påbygg da men)

 

hver gang folk har vær innom oss og pratet om det sier de at de fleste først ser på fravær, så på orden og oppførsel, så på karakterer.

 

Og det sa noe annet også, noe som jeg ikke var klar over, mange avdem ser visst også på gym karakteren, fordi i gym så er det såpass lett å få god karakter at de bruker dette til å se om du faktisk har giddet å gjort noe.

Lenke til kommentar
Det er kun karakterene som betyr noe.

 

Nei, omvendt.

 

Fravær og oppførsel teller mye mer enn karakterer, det får jeg stiftet inn i øret ofte nok som det er.

Ikke når du skal inn på universitet/høyskole. Da er det KUN karakterer som teller.

I forhold til inntak til skole har vel ikke fravær noe å si. MEN i yrkeslivet har fravær VELDIG mye å si, kanskje til og med viktigere enn karakterer (hvertfall i privat sektor).

 

 

Fullfører man et bachelor- eller masterstudium er det ingen som kommer til å be om å få se vitnemålet ditt fra VGS, så, nei.

Lenke til kommentar
Gjest Snuupi
Det er kun karakterene som betyr noe.

 

Nei, omvendt.

 

Fravær og oppførsel teller mye mer enn karakterer, det får jeg stiftet inn i øret ofte nok som det er.

Ikke når du skal inn på universitet/høyskole. Da er det KUN karakterer som teller.

I forhold til inntak til skole har vel ikke fravær noe å si. MEN i yrkeslivet har fravær VELDIG mye å si, kanskje til og med viktigere enn karakterer (hvertfall i privat sektor).

 

 

Fullfører man et bachelor- eller masterstudium er det ingen som kommer til å be om å få se vitnemålet ditt fra VGS, så, nei.

 

 

Tusen takk Erik, du forsto min problemstilling. Jeg tenkte på høyere utdanning, jeg vet at fravær har alt å si på yrkesfaglig:)

 

<3

Lenke til kommentar
Nå vet jeg ikke om du går allmenn eller yrkesfaglig. Men for min egen del så hadde jeg skyhøyt fravær på allmenn av samme grunner som deg. Men jeg hadde gode karakterer og holdt tritt med pensumet. Siste året skaffet jeg dokumentasjon også. Studerer nå i dag. Begynte rett etter allmenn. Fraværet mitt var aldri noe problem i forhold til å kunne begynne på universitetet. Men i det store og det hele så har jeg selvfølgelig tapt på det.

 

Om du har problemer med å stille, så råder jeg deg i hvertfall sterk til å gjøre arbeidet. Om du går yrkesfaglig vet jeg ikke helt hvordan du stiller. Men fravær er en stor greie der, og aller helst så skal du ikke ha mer enn tre dager har jeg hørt. Kanskje det er greit å oppsøke hjelp, få behandling, og begynne på nytt om broen er allerede brent?

 

Hei :)

 

Jeg er en elev som snart er ferdig på allmenn/ studiespesialiserende (etter kunnskapsløftet). Og har stort fravær av ulike grunner, men mest fordi jeg har bodd med kjæresten min dette ikke har fungert 100% og dette har slitt veldig på meg, men mitt spørsmål er, vil en høgskole eller universitet rangere meg etter fravær også? For Jeg er veldig redd for dette, karaterene mine er helt greie, men vil en høgskole slå hardt ned på 30-40 dager vekke fra skolen? :)

 

Please svar! Tusen takk

 

Fravær har ingenting å si om man skal studere videre. Men anbefaler selvfølgelig ikke å ha stort fravær. Går utover karakterene, det sosiale osv. Man taper skremmende mye med å ikke stille. Skal man holde snittet så blir det til slutt at man ikke gjør noe annet på dagtid/kveldstid enn å lese. Mye enklere å bare gå om man kan det.

 

Vil du søke jobb ved siden av skolen, eller skifte jobb så blir fraværet også et problem siden man i mange deltidsjobber må vise vitnemål.

Endret av Snublefot
Lenke til kommentar
Gjest Elisabeth28
Hadde vært fint om noen hadde mulighet til å dele sine erfaringer, er egentlig ganske bekymret over dette, og mine foreldre hjelper ikke akkurat på med "du får aldri jobb når det er sånn" osv.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hadde selv enormt med fravær gjennom yrkesutdanningen på videregående. Heller ikke mine foreldre tok ansvar og snakket med meg, bare rakket ned på meg, og det hjalp lite. Snakk med dem, de kan ikke holde på sånn. Jeg opplevde også at lærere oppførte seg sånn, og de ga seg ikke med det før jeg tok det opp med dem (hvem i alle dager har lyst til å gå på skolen når man blir hengt ut for å endelig være der? Mange oppfinnsomme "pedagoger").

 

Men jeg har ikke hatt problemer med det senere. Har alltid blitt møtt med forståelse når jeg har forklart hvordan det ligger an. Jeg har ingen "bevis" for at jeg hadde grunner til å være mye borte, men jeg har vært ærlig om situasjonen. Jeg har senere tatt høyere utdanning, og blitt bedt om å vise vitnemål fra videregående. Det har ikke vært et problem da heller.

 

Men ikke bruk dette som en pute. Det fritar deg ikke fra å prøve enda litt hardere. Jeg vet det svir, jeg vet det er jævlig, men det er bare en vei gjennom: gjennom. Og som en særdeles mager trøst så er videregående bare en liten brøkdel av ditt liv. For meg ble de psykiske plagene borte med en gang jeg var ferdig (uten at det nødvendigvis gjelder alle).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...