Gjest Guest_Gutt_18_* Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Hei. Jeg er en gutt på 18 år som har vært sammen med ei dame i snart 3 måneder(hun er 19). Og vi har funnet ut at hun er gravid. Saken er at først var hun veldig bestemt på at hvis hun ble gravid så var det bare å gå rett på sykehuset og ta abort. Men etterhvert har hun blitt mer og mer bestemt på at hun vil beholde det. Hun sier hun ikke klarer å ta abort og er redd for depresjoner osv. Jeg har ikke lyst til å ha barn nå. Jeg er ikke ferdig på videregående enda, og har jo lyst til å studere og leve studentlivet. Meg og dama har det bra sammen, men vi har ganske forskjellige mål her i livet. Når hun er ferdig på skolen vil hun egentlig bare begynne i en sekretærjobb eller noe sånt og jobbe der resten av livet. Derfor har ikke hun så store problemer med å beholde barnet. Det jeg synes er problemet er at vi har bare kjent hverandre i 5 måneder. Og hvem vet, om ett år er det jo godt mulig at vi ikke er sammen enda. Dette er jo først og fremst bare et high school forhold liksom. Vet ikke om hu er dama for livet liksom, og hvis hun (vi) beholder barnet så er jo det dumt å slå opp flere måneder før eller etter at barnet er født. Hun er kansje mer sikker på meg enn omvendt. Hva synes dere om saken? Lenke til kommentar
Cpt Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Jeg synes at du/dere burde stå til ansvar for hva dere har stelt i stand. Det er tross alt et liv som vokser inni henne og abort vil være å drepe det. Lenke til kommentar
fox Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Drit i Cpt... Ta abort! Dere er altfor unge til det Lenke til kommentar
Mynotir Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 (endret) Jeg syns abort er den beste løsning. Er det virkelig verre å lide av depresjoner enn å oppdra et barn dårlig? Vi har vel alle kjent en eller annen dårlig oppdratt unge gjennom livet. Du vil vel ikke ha enda et slikt barn i verden? Barnet bør være viktigere enn litt depresjoner. Endret 4. mai 2009 av Mynotir Lenke til kommentar
Smurstafa Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Vurder nøye opp og ned i mente hva som skal gjøres. Nå veit jeg ikke hvor langt hun er på vei, men dere har vel som regel en tenketid på dere. Vil barnet ha godt av å komme til verden i den situasjonen dere er i? Kommer barnet til å ha det godt? Kommer du og madammen til å ha det godt? etc Det er utallige spørsmål som må bli besvart, men eneste rådet jeg kan gi er å tenke nøye over valget deres. Ikke få ungen bare for å unngå abort hvis ungen kommer til å ende opp med å få en dårlig oppvekst.. Uansett er kommunikasjon mellom deg og dama alpha-omega de kommende dagene. Snakk mye sammen, og få med dere _ALT_ det medfører å bringe et barn til verden, og ta avgjørelsen basert på det. Ikke hva noen utenforstående på et forum mener om saken.. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Gutt_18_* Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Ikke få ungen bare for å unngå abort hvis ungen kommer til å ende opp med å få en dårlig oppvekst håpte du skulle komme til tråden smurstafa liksom vi er unge, men vi kommer begge fra veldig ressursterke familierm vi kommer uten tvil til å få all hjelpen vi trenger. likevel føler jeg ikke helt for det. Jeg syns abort er den beste løsning. Er det virkelig verre å lide av depresjoner enn å oppdra et barn dårlig? Vi har vel alle kjent en eller annen dårlig oppdratt unge gjennom livet. Du vil vel ikke ha enda et slikt barn i verden? Barnet bør være viktigere enn litt depresjoner. er egentlig enig, men det blir mer at VI skal gå foran babyen. Vi kommer ikke til å ha store problemer med å oppdra barnet tror jeg (ikke for å være kjepphøy ). det blir mer at VÅR livskvalitet skal gå foran ungen som ikke får leve. Jeg synes at du/dere burde stå til ansvar for hva dere har stelt i stand. Det er tross alt et liv som vokser inni henne og abort vil være å drepe det. Jeg er ikke mot abort. ikke hun heller. Drit i Cpt... Ta abort! Dere er altfor unge til det Det finnes jo mange eksempler på folk som har fått barn i ung alder der alt har gått helt fint? Ikke for å være negativ altså, er forsåvidt enig med deg. Lenke til kommentar
Nickless Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Hva skjedde med det vi kaller prevansjon? Lenke til kommentar
Special P Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Jeg antar at du har fortalt henne at du ikke har lyst på barn nå? Vist ikke så er vell det kanskje en plass å begynne... Jeg selv hadde uten tvil fått henne til å ta abort. Dere er alt for unge og som du sier så har du studentlivet foran deg. Det er veldig viktig med en god utdannelse, og en unge kan vell ødelegge det ganske ganske greit, eller? Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Hun er jo hele 19 år, og vil kanskje til og med ha fylt 20 når barnet er født? At en 20-åring skal ta abort på grunn av at hun er for ung, er helt urimelig. Det er den beste alderen å få barn i fysisk. Når det gjelder forholdet dere imellom, bør man huske på den generelle regelen: Ikke ha sex med noen man absolutt ikke kan tenke seg å få barn med. Det er nemlig alltid en risiko. Må til slutt legge til at jeg er imot abort på generelt grunnlag. Lenke til kommentar
BeFs Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Jeg må bare følge med på denne tråden. Jeg synes sånne diskusjoner er morsomme å følge med på. Jeg regner med at dem fleste på forumet her er klar over mitt standpunkt, men vil bare melde meg på den lista over folk som har fått barn i ung alder, der både foreldrene og barna har det helt toppers. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Heisann. Jeg er en gutt på 18 år som akkuratt har hatt samme "problemet", damen min på 20 ble gravid og vi fant det ut i 11 uken. På forhånd var begge to innstilt på at hvis noe som dette noengang skulle skje, var det bare å ta abort. Dette pga at vi begge har lange studier foran oss, og i utgangspunktet ikke ønsker noen unge før vi er ferdig utdannet og i trygge og gode jobber. Det vi fort fikk erfare at det er ikke like lett og bare ta abort når du først kommer i den posisjonen, som det er å si det på forhånd. Jeg er på ingen måte en motstander av abort, heller tvert imot, men det er faktisk utrolig vanskelig å ikke gi det barnet eller fosteret eller hva det er du har laget, en mulighet til å leve livet. Vi hadde omtrent bestemt oss for å beholde det når dama spontan abortete, og hun har ikke vært den samme god jenten etterpå. For henne var det utrolig vanskelig å miste barnet, og det er faktisk en helt jævlig prosess i etterkant også med å ta fosteret ut. Jeg synes at faktisk at den som har mest å si i en slik situasjon, er dama. Uansett. For all del, det har ikke vært lett for meg å miste ungen, og det hadde ikke vært noe lettere å valgt vekk ungen. Men det kan ikke på NOEN måter sammenlignes med hva en jente som har ett liv i seg føler etter noe slikt. Hvis damen din er oppriktig redd at hun kommer til å slite i etterkant, er dette noe du børr ta hensyn til. For det kommer til å være ti ganger verre for henne å velge vekk det barnet enn det blir for deg. I etterkant er jeg litt glad for at det gikk som at det gikk, jeg har fortsatt hele livet foran meg og ingen unge og ta hensyn til enda. Men dere må egentlig bare finne ut hva som er best for dere. Hør på venner, hør på familie, snakk med lege og bruk alle andre ressurser dere finner, men til slutt er det ene og alene deres valg. Lenke til kommentar
[TA]Gunners Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Var forøvrig jeg som skrev innlegget over hvis jeg kan hjelpe med noe. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Det vi fort fikk erfare at det er ikke like lett og bare ta abort når du først kommer i den posisjonen, som det er å si det på forhånd. Her synes jeg faktisk at abortloven gir feil signaler til unge og uerfarne. Siden abort er lett tilgjengelig, tror dere unge at det er en enkel affære. Men plutselig er man i en situasjon som setter spor i mange år framover. Hvis man vil ha full kontroll over livet sitt er det eneste som hjelper å lukke igjen smekken til man er klar for barn. Men folk vil jo "leve livet", så. Lenke til kommentar
Mynotir Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Spontanabort og abort er to vidt forskjellige ting når det kommer til mentale ettervirkninger. Hun er jo hele 19 år, og vil kanskje til og med ha fylt 20 når barnet er født? At en 20-åring skal ta abort på grunn av at hun er for ung, er helt urimelig. Det er den beste alderen å få barn i fysisk.Når det gjelder forholdet dere imellom, bør man huske på den generelle regelen: Ikke ha sex med noen man absolutt ikke kan tenke seg å få barn med. Det er nemlig alltid en risiko. Må til slutt legge til at jeg er imot abort på generelt grunnlag. Hvilken alder som er best fysisk er sjelden en faktor. Det kræsjer helt med studiene, og vil ødelegge fremtidsdrømmene. Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Hvilken alder som er best fysisk er sjelden en faktor. Det kræsjer helt med studiene, og vil ødelegge fremtidsdrømmene. Krasjer med planene? Godt mulig, men det ødelegger ikke mulighetene for å studere eller å komme seg videre. Anbefaler trådstarter å la damen bestemme men greit å si ifra at man selv føler at abort blir det mest riktige. Veldig viktig uansett at du lover å støtte henne uansett hvilken avgjørelse hun tar. Livet blir uansett hva man selv gjør ut av det... Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Tja... Det med å få unger er skremmende ene og alene fordi en ikke vet hva en går til. Å få unger i ung alder er en stor fordel. ene og alene fordi du ennå er ung når ungene har flyttet hjemmefra. Og da har du faktisk penger til å oppleve alle de tingene du fantaserer om å oppleve nå. Mao vinn vinn for alle innvolverte. Og nei, jeg har null tro på at du og dama di kommer til å henge sammen livet ut. Dog, prove me wrong if you like! ) <- Poenget er at dette ikke er et argument for å ta abort. Lenke til kommentar
Nickless Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 (endret) Vel, de fleste jeg kjenner som har unger på din alder har ikke akkurat nådd toppen av livets karriere innen jobbmuligheter osv. Dette gjør dem meget avhengig av å låne penger hos venner hele tiden (dette kommer til å si stopp en vakker dag). Men dette trenger laaangt ifra å skje dere. Jeg for min del holder meg LANGT unna unger før jeg er ferdig med utdannelsen min, det er noe av det jeg ser på som det viktigste i livet mitt, jeg vil at ungene mine skal få det best mulig, og ifølge meg selv vil det bli best mulig for dem med en far som er ferdig med utdannelsen sin og er i fast jobb. Endret 4. mai 2009 av Nickless Lenke til kommentar
Vizzy Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Gjør det du vil ! Du har 40-60 år igjen av livet. Så du må spørre deg selv , er du villig til å kaste vekk hele ungdomstiden , studentlivet , friheten og muligheten til å dra på ferie når du vil. Drikke deg full når du vil , dra på besøk til hvem du vil og når du vil. Jeg har en tante nå som er 47 år . Hun fikk sine unger når hun var 18 og 21 år . Hun har sakt til meg at vist hun fikk valget igjen , ville hun aldri gjort det igjen. Fordi halve livet forsvant . Mange mennesker er for firkantet å ser ikke hvor mye av livet dem gir ifra seg med å få unge. Man kan ikke leve et normalt liv lenger. Fordi barnet blir hovedfokuset og alt skal tilpasses etter unges behov. Dama vil ikke sette deg framst lenger , det blir ungen . Du blir nr.3 i forholdet bak dama og ungen. Er du klar for dette ? Vil du gi ifra deg alt , ofre alt og så gå inn i dette livet. Vist ikke dama ville tatt abort , og tatt hensyn til min del av saken. Så ville jeg forlatt henne . Man må tenke på seg selv , fordi dette er dit liv , du skal leve livet og da skal ikke andre bestemme hva du skal gjøre. Lenke til kommentar
Nickless Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Gjør det du vil ! Du har 40-60 år igjen av livet. Så du må spørre deg selv , er du villig til å kaste vekk hele ungdomstiden , studentlivet , friheten og muligheten til å dra på ferie når du vil. Drikke deg full når du vil , dra på besøk til hvem du vil og når du vil. Jeg har en tante nå som er 47 år . Hun fikk sine unger når hun var 18 og 21 år . Hun har sakt til meg at vist hun fikk valget igjen , ville hun aldri gjort det igjen. Fordi halve livet forsvant . Mange mennesker er for firkantet å ser ikke hvor mye av livet dem gir ifra seg med å få unge. Man kan ikke leve et normalt liv lenger. Fordi barnet blir hovedfokuset og alt skal tilpasses etter unges behov. Dama vil ikke sette deg framst lenger , det blir ungen . Du blir nr.3 i forholdet bak dama og ungen. Er du klar for dette ? Vil du gi ifra deg alt , ofre alt og så gå inn i dette livet. Vist ikke dama ville tatt abort , og tatt hensyn til min del av saken. Så ville jeg forlatt henne . Man må tenke på seg selv , fordi dette er dit liv , du skal leve livet og da skal ikke andre bestemme hva du skal gjøre. Bra svar, jeg støtter dette fullt ut! Lenke til kommentar
-kga- Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Du vil studere og hun vil jobbe.... Kanskje ho vill beholde ungen kunnfor å kunne beholde deg etter vgs. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå