Gå til innhold

Hva skal vi med formueskatt?


Anbefalte innlegg

Selvsagt definerer man seg utifra omgivelsene, som tidligere nenvt, en 28 tommer CRT var en flott tv for noen år siden, i dag er den ikke like fin, fordi man får masse TVer som er bedre. Hvorfor bør det ikke få påvirke økonomien? Det virker som du setter økonomien over mennesker her. Økonomien er et redskap for å gjøre menneskers liv best mulig, hvorfor skal man ignoere en viktig del av menneskers natur? Hvorfor skal man stikke hode i sanda bare fordi du ikke liker at mennesker er sånn?

 

AtW

Som tidligere påpekt er vi veldig uenige om hvorvidt relativ økonomi i et land som Norge, der vi så godt som ikke har fattigdom i ordets rette forstand (vi snakker uansett om den genrelle befolkningen), har noen innvirkning på folks lykke. Jeg kjøper ikke at jeg nødvendigvis ville vært misunnelig og ulykkelig dersom naboen satt med en fin 50 tommer og jeg satt med en gammel 28" crt skjerm.

 

Vel, misunnelse burde ikke påvirke økonomien fordi det også nødvendigvis vil slå ut negativt for noen, og det er ikke gitt at dette er fortjent. Faktisk er det sannsynligvis slik i forhold til formueskatten at det slår ut negativt for alle arbeidsføre (også de som ligger under gjennomsnittet økonomisk...kanskje særlig dem) fordi den gjør det vanskelig for bedrifter å investere frie midler fordi de er nødt til å betale formueskatt på f.eks. innkjøpte maskiner, som kunne ført til flere arbeidsplasser.

 

Altså, man skal ignorere slike eventuelle sider av mennesket, fordi det hverken er smart for samfunnet eller faktisk rettferdig.

 

Edit: fjernet unødvendig quoteing.

 

Det renger du heller ikke å kjøpe, fordi det er enda ett av dine stråmenn. Jeg har ikke sagt man blir ulykkelig av noe så enkelt som en TV, jeg bare påpeker at våre eiendeler virker mindre fine jo høyere den matrielle standarden rundt oss er.

 

Alle fordelinger slår negativt ut for noen, økonomisk, spørsmålet er om det går nevneverdig utover mange lykkelighetsmessig. Det er bare å gi opp å prøve å finne et system som ikke går utover noen.

 

Og hva legger du i "smart for samfunnet"? Snakker du økonoisk her? Og er det rettferdig om det er større forskjeller?

 

AtW

Og jeg påpeker at det ikke egentlig er våre materielle eiendeler som gjør oss lykkelige i første omgang.

 

Jepp, det var mitt poeng, men man unngår jo dette ved å ikke lage et system i det heletatt. Formueskatten "tar" penger som de som den eventuelt blir tildelt i første omgang ikke orginalt hadde rett på, noe som forsåvidt gjelder alle skatter, men problemet her er at det ikke finnes noe godt grunnlag for å kreve det inn. Disse pengene er allerede skattet av, og de blir ikke brukt til noe, eller er investert i f.eks. hus eller bedrift, som gjør at man ikke nødvendigvis har frie midler til å betale skatten. Dette dreier seg altså om en kontraproduktiv skatt som staten muligens går i underskudd på som følge av tapt inntektskatt fra økt bedriftsvirksomhet.

 

Jeg nevnte dette også i forje innlegg, og det var ment som begrunnelse for at formueskatten ikke er smart for samfunnet. Altså både økonomisk og rettferdighetsmessig.

 

Og når du begynner å snakke om det er rettferdig med større forskjeller, så har du snudd hele spørsmålet på hodet. Rettferdighet har absolutt ikke noe å gjøre med gjevnere fordelig. I verstefall er det urettferdig at flinke, oppfinnsomme og arbeidsomme mennesker må dele det de tjener, med late, ignorante og uoppfinnsomme (for å sette det på spissen, jeg vet selvsagt at dette er ytterpunkter). I Norge har vi den holdningen at ønsker å fordele penger både fordi det er samfunnsøkonomsik smart at alle er på et vist nivå økonomisk, men særlig fordi vi vil sikre alle barn tilnærmet de samme mulighetene (dette er i hvertfall mitt beste argument for gjevnere fordeling). Det er altså produktivt for samfunnet å ha et skattesystem, men ikke alle de forskjellige skattene gir den gevinsten man ønsker, deriblant arveavgift, formueskatt og den idiotiske marsipanavgiften (en skatt innført av Ap, som sist jeg hørte noe om den koster mer å drifte enn den tar inn).

 

I rettferdighetens navn synes jeg altså alle de som tjener godt av skattesystemet burde være meget fornøyde for hver krone de får som de orgnialt ikke skulle hatt, og ikke begynne å sutre og utdøve misunnelighet dersom de får mindre slike penger.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Man kommer allikevel bedre ut av det enn de som ikke arver i det hele tatt. Mine søsken går ikke rundt å sutrer over at det er jeg som har odel til mine foreldres gård. Jeg har enda mindre grunn til å sutre over å faktisk betale for å få en bedrift oppi fanget. Arveavgiften er ikke stor, verdien på gårder regulers ganske kraftig.

Odel vil si at du har første rett på kjøp kjære venn, ikke at du må betale arveavgift. Makan til å surre sammen begreper da. Det skulle da bare mangle om du ikke skulle måtte dele arven med dine søsken.

Lenke til kommentar
Man kommer allikevel bedre ut av det enn de som ikke arver i det hele tatt. Mine søsken går ikke rundt å sutrer over at det er jeg som har odel til mine foreldres gård. Jeg har enda mindre grunn til å sutre over å faktisk betale for å få en bedrift oppi fanget. Arveavgiften er ikke stor, verdien på gårder regulers ganske kraftig.

Odel vil si at du har første rett på kjøp kjære venn, ikke at du må betale arveavgift. Makan til å surre sammen begreper da. Det skulle da bare mangle om du ikke skulle måtte dele arven med dine søsken.

 

Men de må fortsatt ta til takke med penger, istedet for familegården når det er snakk om arv. Det var jo det som var situasjonen som var skissert. At det er så forferdelig synd på folk som arver en gård. Og du kan med fordel legge av deg de primitive hersketeknikkene du prøver på.

 

AtW

Lenke til kommentar
Men de må fortsatt ta til takke med penger, istedet for familegården når det er snakk om arv. Det var jo det som var situasjonen som var skissert. At det er så forferdelig synd på folk som arver en gård. Og du kan med fordel legge av deg de primitive hersketeknikkene du prøver på.

 

AtW

 

Det er en vesentlig stor forskjell på at familiegården forlater familien fordi at staten skal ha arveavgift og det at du må kjøpe ut søsknene dine da. Hvordan i all verden du får det til å bli en hersketeknikk, det fatter jeg ikke. Det må da være lov til å påpeke logisk brist.

Lenke til kommentar
Å kalle folk for ting som "kjære venn" blir gjerne omtalt som en hærseteknikk :)

 

Det samme gjelder tøv som "Tenk litt lenger enn din egen sosialistiske nesetipp er du snill."

 

AtW

 

Men de må fortsatt ta til takke med penger, istedet for familegården når det er snakk om arv. Det var jo det som var situasjonen som var skissert. At det er så forferdelig synd på folk som arver en gård. Og du kan med fordel legge av deg de primitive hersketeknikkene du prøver på.

 

AtW

 

Det er en vesentlig stor forskjell på at familiegården forlater familien fordi at staten skal ha arveavgift og det at du må kjøpe ut søsknene dine da. Hvordan i all verden du får det til å bli en hersketeknikk, det fatter jeg ikke. Det må da være lov til å påpeke logisk brist.

 

Poenget er at det påstås at det er synd på folk, bare fordi de får 80% av pengen en gård er verd, istedet for å få gården som en helhet. Det er det ikke. Mine søsken får ingen går i det hele tatt, og om jeg ikke har råd til å kjøpe de ut, får ingen av oss noen gård. Det betyr ikke at det er forferdelig synd på oss. Det er ingen ulempe å få en stor arv.

 

AtW

Lenke til kommentar
Bare for å få klarhet i det, er det så enkelt å ta opp lån (jess, de berømte 20%'ene) med sikkerhet i eiendommen man arver for å betjene skatten at dette er en mulighet hvem som helst har?

 

Det må man aknskje spørre en bankmann om, men genrelt er det jo veldig lett å ta opp lån med bare 20% sikkerhet. Men du kan kanskje få problemer om du har svært mange betalingsanmerkninger feks.

 

AtW

Lenke til kommentar

Ja, er det jeg og tenker. For, hvis det er slik at det ikke er noe big deal å ta opp et lån til å betjene denne berømte skatten så er det ikke akkurat noe særlig å whine over da man uansett er så heldig at man har arvet store verdier. Når det i tillegg er klart at arv på en så brutal måte er med på å opprettholde klasseskillene i Norge gjør det kanskje ikke så mye at litt av arven blir skattlagt.

 

På den annen side så ser jeg at det må være jævlig surt å miste barndomshytta si bare fordi en ikke har råd til å betale en evt skatt. Om så er tilfelle, da.

 

Kanskje arveavgiften burde tatt hensyn til den som arver sin inntekt/formue? Gjøre den progressiv på en måte.

Lenke til kommentar
Kanskje arveavgiften burde tatt hensyn til den som arver sin inntekt/formue? Gjøre den progressiv på en måte.

 

Den er progressiv og den har et fribeløp. For arv opp til 470.000 betaler man ingen avgift. Av de neste 330.000 betaler man 6% i arveavgift. For overskytende betaler man 10% (satsene gjelder barn, fosterbarn og foreldre). Legg merke til at grensene gjelder for hver arving. Det vil si at tre søsken til sammen kan arve en hytte verd 1.410.000 uten å betale et øre i avgift. Arver de en hytte verd 2.400.000 betaler de ca. 60.000 i arveavgift til sammen, altså 20.000 per arving. Det er en gjennomsnittlig månedslønn (netto) og det er på ingen måte urimelig.

Lenke til kommentar

Ser at jeg formulerte meg litt klønete. Mener progressiv med utgangspunkt i personens inntekt/formue. Er han lutfattig skal han derfor slippe å betale så mye skatt at han må selge hytten sin, men er han stinn av gryn fra før av derimot er det greit at han betaler litt ekstra.

Lenke til kommentar
Arver de en hytte verd 2.400.000 betaler de ca. 60.000 i arveavgift til sammen, altså 20.000 per arving
Og som enebarn blir det 394.000. Det er et såpass stort beløp at mange ikke kan ta et slikt lån på strak arm i tillegg til andre lån som betjenes.

 

Og dette er altså ikke verdier som faller ned fra himmelen, men antagelig en hytte som vedkommende har vært med å bygge og vedlikeholde og som vedkommende har vokst opp med.

 

Hva skal så vedkommende gjøre? Selge hytta eller selge hus og bytte til en billigere bolig for å få finansiert arveskatten?

Endret av robertaas
Lenke til kommentar
Eh... Nei? Da betaler man 180.000 for å arve en hytte verd 2.400.000, altså langt under halvparten av det beløpet du skriver.

Det var det man måtte betale frem til i år.

http://kalkulator.vg.no/kalkulator.php?id=18842

 

Skrev inn 2.400.000 i kalkulatoren, det ble 179.800 kroner i arveavgift.

 

edit: for orden skyld siterer jeg ingressen fra VG:

 

NB! Denne kalkulator beregner arveavgift for arv du mottar fra og med 1. januar 2009.

Endret av Monkeyboy
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...