Psykiske problemer, dårlig karakter?

[Gjest PsykiskHelse]

Hei, først en liten introduksjon. Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og studerer ved et universitet. Jeg er aldri utenom huset utenom jobb, og en forelesning nå og da. Jeg har en samboer som elsker meg, og omvendt. Livet er tilsynelatende ganske fint. Psyken er problemet mitt.

 

Jeg er lat, meget lat. Dette har jeg alltid lurt på hvorfor jeg er, jeg orker ikke fullpakkete dager. Jeg gjør aldri mer enn noe som varer 2-3 timer på en dag, bortsett bra jobb. Jeg jobber bare to dager i uken, maksimalt. Hvorfor har jeg aldri overskuddet til å gjøre noe moro? Selv moro er slitsomt. Jeg har bestilt ferie til sommeren, og det er bare stress. Det andre definerer som moro vil jeg definere som et ork. Som du sikkert allerede har tenkt så er jeg hva man kan definere som anti-sosial, jeg styrer unna større folkemengder. Noe jeg har fått fra faren min, han er aldri ute av huset. Aldri. Han hater besøk, og er likedan anti-sosial som meg. Jeg antar at jeg ikke definerer "tilstanden" min som unormal pga min far sin situasjon. Er dette noe jeg må jobbe med?

 

Jeg har ved flere anledninger meldt meg inn i diverse treningsstudioer, det feiler av noen åpenbare grunner. Motivasjon, folkemengder og det at jeg faktisk må forlate huset. Jeg kan gå, vist jeg må. Jeg liker bare ikke mennesker, tror jeg. Er for å være ærlig ikke sikker på hva jeg egentlig er eller ikke er. Jeg googlet meg selv, eller holdningene mine og kom fram til at jeg muligens har narsistisk personlighets forstyrrelse. Fordi jeg sitter meg selv litt høyt, er alltid negativ og tilbringer stort sett dagene mine i dagdrømmer hvor jeg påtar meg rollen som en helt i en eller annen unntakssituasjon. Så sært?! Når jeg av og til klarer å titte på meg selv objektivt så får jeg frysninger.

 

Liten konklusjon. Jeg sliter fordi problemene mine ikke påvirker meg til vanlig, det er ingen "kraft" eller personer som krever at jeg endrer meg. Jeg har det ikke vondt, jeg er stort sett tilfreds med alle aspekter av livet mitt. Der er vel en del av problemet, sitt at jeg er en svær pessimist skal det ikke mye til før jeg anser noe som vellykket. Derfor skal det lite til før jeg er fornøyd med en dags "arbeid". Selv faren min som har vært ut av jobb de siste 5 årene gjør mer hver dag en jeg gjør. En pandemi hadde vært prikken over i'n for min del, da har jeg en unnskyldning for å ikke forlate huset i det hele tatt.

 

Jeg ønsker tips til hvordan jeg kan bedre situasjonen min, eller i det minste gjør den mer normal.

[Gjest Guest_AKB_*]

Hei!

 

Har jobbet meg bevist ut av sånne ting selv. Det fungerer!

Jeg har funnet en websiden som er helt utrolig fin, og som jeg ikke kan skjønne at er bedre markedsført. Logg deg inn der, og jobb deg igjennom problemene!!

Noen av spørsmålene/oppgavene er litt krevende, men de gir en super innsikt i eget tankemønster.

Siden er norsk og gratis, og laget av fagfolk. Lykke til!

 

http://www.moodgym.anu.edu.au/welcome

[Fin Skjorte]

De fleste studenskibnader har helsetjenester som også kan være behjelpelig med psykiske problemer, hvor du kan få deg time hos fagpersonell uten å stå i kø eller gå via fastlege.

Ta en time der, og se hva de har å si!

 

Vær forsiktig med å utarbeide noe som helst for hva som gjelder kroppen på en nettside.

[isaac elric]

er man en ensom ulv så er man en ensom ulv. man har ikke psykiske problemer bare fordi man trives best alene.

 

men hvis du virkelig er bekymret, og føler at du får angstlignende symptomer mens du er ute blant folk, så kan det kanskje være slike at det kan utvikle seg til sosial angst etterhvert.

 

du må jo selv vurdere graden av det. personlig er jeg typen som liker godt å tilbringe mye av tiden alene. mennesker blir rett og slett for slitsomme til tider.

 

dessuten har du jo en partner du trives med. du er nok ikke anti-sosial. du er bare en reservert type - og det er ingenting galt i det. er forresten ingenting galt i å være lat heller. bare fordi resten av verden strever for å være så produktive som mulig så trenger ikke du å gjøre det. gjør det du trives med, og glem hva samfunnet prøver å si er normalt eller sunt.

Endret 4. mai 2009 av IsaachElric