Gjest anonym_19 Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Hei, er en gutt på 19 år, er sammen med ei som er et år yngre. Har vært sammen i over 1 år nå. Og egentlig hatt det veldig fint, som regel. Men i det siste har jeg begynnt å tenke litt, blir veldig fort sliten av noe av oppførselen til min kjære. Egentlig ingen spesielle ting, men bare sånne hverdagslige ting som at hun prater veldig ofte til meg på msn for å si ting som egentlig bryr meg langt opp bak, men som jeg prøver å svare på så godt som mulig med en positiv mine, kan irritere mye, og bli slitsomt i lengden. Jeg er jo som alderen tilsier i militæret, og planen er å bli der i minst et år til (dimmer egentlig til sommeren). Ikke relevant annet enn av jeg da kan forbli langt unna, noe som gjør da min terskel for hva jeg orker av mas blir betydelig lavere i lengden. Min kjære er da absolutt ikke en sånn person jeg så meg selv sammen med tidligere. Hun kan ikke trene så mye, på grunn av diverse skader, hun røyket når jeg traff hun, og er fryktelig glad i tatoveringer. (Dette er noe som forsåget skal være helt greit, i små mengder. Men da nummer 3, av godt synlige tatoveringer kom syns jeg det virkelig begynner å holde. Det var egentlig ganske stor krangel før hun tok den, da jeg sa ettertrykkelig at jeg ikke likte dette. Jeg er kanskje litt sær på de punktene, men er MEGET imot røyking, og syns at ting som blir permanent på kroppen kanskje skal holdes i et minimum. En annen del som også gjør det hele litt vanskelig er at er litt nysgjerrig på det seksuelle plan. Hun er min første ordentlige sex partner, så av nysgjerrige årsaker tenker jeg jo noen ganger tanker om hvordan det er å være med andre. Og tenker da som et problem kanskje hvordan det vil være hvis det fortsetter og vi gifter oss. Kommer jeg til å klare å holde meg trofast da. Føler kanskje at jeg har hoppet over et steg av ungdomstiden. Så problemet er da egentlig hva skal jeg gjøre, og hvor mye skal jeg finne meg i, da jeg egentlig elsker henne virkelig høyt når jeg faktisk er sammen med hun. Forøvrig en annen ting er også at når jeg faktisk er hjemme på perm, føler jeg meg nødt til å være med henne, nesten hele tiden, noe som gjør at jeg ikke får tid til venner eller festing osv. (Jeg får lov til å gjøre andre ting jeg vil, men er sånn at jeg får dårlig samvittighet, og hun vil da ofte være med på fest, selvom jeg kan trenge litt tid alene når jeg er hjemme) Nå får jeg snart stoppe, før dette blir for langt for at folk skal orke å lese. (kanskje for sent). Men har også fått ganske god kontakt med en bekjent på samme leir som meg. Og noen ganger er jeg selv usikker på om det faktisk leder på vei til noe mer. Selvom det ikke kommer til å skje da jeg for tiden er opptatt. (men tar meg selv i å flørte osv.) Det ville uansett ikke kommet til å fungere som et militært forhold da hun dimmer straks hun og. (Kommer også fra samme sted) Lenke til kommentar
pwned Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 kan ikke tenke meg at det er en grunn til å være utro.. sex med den du elsker er stort sett bedre og mer verdt enn sex med randoms =) om du føler du vil være alene litt når du er hjemme på perm, må du nesten bare fortelle det til hu, og se om det "er greit". Det at hu kan være irriterende til tider kan komme av alderen? isåfall er det jo noe som kommer til å gå over Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Jeg reagerer også på at unge folk har mange store tatoveringer, eldre folk også forsåvidt. Det du skriver er egentlig skrekkscenarioet for ei ung jente, - kjæresten skriver på et forum at han tenker på å ha sex med andre og at hun begynner å bli slitsom. Høres ikke akkurat ut som du er særlig glad i henne. Men hvis du virkelig er på vei til å bytte henne ut må det jo bli din egen avgjørelse. Virker ikke som hun har gjort noe veldig galt, og det kommer hun nok til å si også dersom du slår opp. Selv om du tror at gresset er grønnere på andre sida av gjerdet må du ikke tro det er lett å slå opp, selv om folk stadig gjør det. Hvis din hovedgrunn til å bryte er nysgjerrighet på andre, er det egentlig en idiotisk grunn. Du vet sikkert om folk som har vært gift siden de var tjue. Vil du dermed si at de har rett til å være utro? Nei, det har de ikke. Alle har ikke hatt mange sexpartnere i ungdomstida, du lærer også mye om andre folk ved å kysse og flørte. Heller ikke bare-bare å ha mange partnere, det øker risikoen for smitte og man føler seg sikkert ganske skitten etter hvert. For menn kan det øke risikoen for å bli lurt til å bli far, og betale barnebidrag resten av livet. Lenke til kommentar
Smurstafa Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Her må du finne ut av hva du egentlig vil med dette forholdet. Det at du skriver her betyr jo at det er et eller annet galt, og du må finne ut av om disse små-problemene bunner ned i noe større. Er dette problemer som faktisk er viktige, eller er det små problemer som du fokuserer på fordi du leter etter feil og problemer så du har argumenter til deg selv for å forlate det forholdet du er i? Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet, så er sexen deres bra, så går du mest sansynlig ikke glipp av noe annet enn dårlig samvittighet ved å holde deg unna andre jenter. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 (endret) Må si meg enig med de andre her. Det gir deg ingen grunn til å være utro, selv om du går rundt og irriterer deg. Antagelig er det mange ting som irriterer henne ved deg også, men om det hadde vært henne, hadde du likt at hun var utro mot deg? Vi har alle "våre" ting, og er man kjærester er det enkelte ting man kanskje bare er nødt til å akspetere. Nei, jeg liker heller ikke så godt tatoveringer, ei liker jeg røyking, men det skal mye mer til før jeg slutter å være glad i min kjære om han noen gang vurderte noen av disse tingene. Da ville jeg tatt en ordentlig prat med min kjære, satt meg ned og sagt mitt om saken, kanskje man kan komme med en ordning som er mer levelig (f. eks kun røyk i helgene) osv. En annen ting jeg reagerer på, er at du betegner hennes kontakt over msn som "mas". For meg virker det merkelig. Er man i et avstandsforhold, jeg har selv vært det, så regnes hvert eneste minutt og sekund på telefon eller msn som verdifulle. Jeg kan vel forstå det kan bli mye om hun prøver å ta kontakt med deg hele tiden, man trenger jo ikke å kontakte hverandre hele tiden, men er det virkelig mas at kjæresten din vil opprettholde kontakten og tydeligvis vil få det til å fungere? Er dét det at hun kontakter deg overhodet som er problemet, eller at det faktum at det er hun som kontakter deg? Altså, synes du det er mas å bli kontaktet av henne, men ikke av andre? Endret 4. mai 2009 av yvonne2 Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Var en gang i et forhold der fyren syntes det var masete når jeg ringte. Ikke lenge etter slo han opp. Lenke til kommentar
aluxez Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Var en gang i et forhold der fyren syntes det var masete når jeg ringte. Ikke lenge etter slo han opp. er i et forhold der damen aldri ringer Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Dump dama,for det vil aldri vare uansett. Slutt å være needy og være sammen med jenter bare for å ha noen. Finn deg heller ei FF. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå