POLL: Går du til en psykolog?

[Robocoop]

Jeg gikk til psykolog på bup, faen til møkkakjerring har jeg aldri møtt i hele mitt liv. Var hos henne alt for mange ganger, jeg klarte ikke si i fra til henne hva hun gjorde. Hele tiden gjorde hun narr av meg og sa stygge ting om meg og familien min. Trodde psykologen skulle hjelpe meg jeg, nå føler jeg meg bare litt ødelagt og har ikke turt å snakke med noen om psyken min siden det.

 

Jeg vil ha noen å snakke med, men må bare holde det i meg i steden for. Nå er jeg redd for å dra til legen også for jeg er redd han vil gjøre det samme.

 

Hvorfor har du gått dit i det hele tatt? Bup? Barne og ungdom psykiatri?

 

Du blir uansett bare verre av psykologer. De er ikke overnaturlige vesener som kan løse andres problemer.

[Ninjakos]

Barne- og ungdomspsykiatri ja, gikk dit for å ha noen å snakke med om depresjonen min, angsten min + anfallene mine.

Du har rett, hun gjorde kun vondt verre.

[:---{D]

Du blir uansett bare verre av psykologer.

Tåpelig med en sånn påstand. Om du blir bedre skyldes det psykologen eller deg.

 

Om du har hatt en dårlig erfaring betyr det ikke at ingen har blitt bedre av en.

[Robocoop]

Du blir uansett bare verre av psykologer.

Tåpelig med en sånn påstand. Om du blir bedre skyldes det psykologen eller deg.

 

Om du har hatt en dårlig erfaring betyr det ikke at ingen har blitt bedre av en.

 

Jeg har aldri vært der, men jeg tror ikke noe på den hypen som har vært de siste 15 åra om psykologer.

[Landeplagen]

Jeg har aldri vært der, men jeg tror ikke noe på den hypen som har vært de siste 15 åra om psykologer.

Dette har du selvsagt lest mye om, og fått gode innsikter om hvordan psykologi fungerer?

 

Hvis ikke så blir det jo litt dumt å ha slike meninger om emnet.

[:---{D]

Jeg har aldri vært der, men jeg tror ikke noe på den hypen som har vært de siste 15 åra om psykologer.

Gratulerer, du er både sneversynt og uvitende.

[spjoink]

En foreleser på psykologistudiet sa til oss at det bir sagt at hvis alle hadde beveget seg like mye som man er skapt for (ca 4 mil om dagen) ville 90% av alle psykologer mistet jobben.

 

Og det sier jo litt at fysisk aktivitet generellt fungerer like godt som antidepressiv medikasjon.

Jeg sier ikke at alle blir friske av å melde seg inn på SATS, men det er definitivt en sammenheng.

[Northern_Comfort]

Du blir uansett bare verre av psykologer. De er ikke overnaturlige vesener som kan løse andres problemer.

Jeg blir direkte forbanna av å lese sånt tull.

Jeg har hatt en enorm framgang de siste månedene, og dette har jeg kun meg selv å takke - men uten samtalene med psykolog hadde jeg aldri klart å hjelpe meg selv på denne måten.

Det er ikke sånn at hun har gitt meg en mirakelkur, men hun har lyttet til hva jeg har å si, reflektert sammen med meg og rett og slett gitt meg hjelp til selvhjelp. Som foresten er akkurat hva jobben deres går ut på.

 

når du sier selv at du ikke har noen erfaring, så kan du heller drøye å gi råd til andre. tenk om noen leser innlegget ditt og vegrer seg til å søke hjelp.

[:---{D]

Etter hva jeg har regnet ut sier ca. 55% av de som har svart på poll-en her at de har eller har hatt behov for psykolog.

Det er et ganske høyt tall. Noen som tør spekulere litt i hvorfor?

[blured]

Du hinter til at det har en direkte sammenheng med den jevne brukeren her på forumet? Personlig antar jeg at det har mest å gjøre med litt selektive medievaner. De som selv går til psykolog eller har et ønske om å gå til psykolog har kanskje en større interesse av tråder som omhandler psykologi eller det å gå til psykolog. Svaret kan være så enkelt. Eller kanskje det ligger mer bak dette "resultatet"... ?

[Moirdee]

Gammal tråd, men ja jeg går hos psykolog og har fått ENORM hjelp!

Endret 17. juli 2011 av Moirdee

[Lyspaere]

Jeg har vært på ett par visiter hos psykolog gjennom Forsvaret, og en tur innom en sivil psykiater. Ble henvist videre til psykolog, men har ikke hørt noe på 2-3 måneder, og nå starter studiene.

 

Dumt, iom at jeg føler jeg hadde hatt behov for det.

[BlueCreature]

Kan depresjoner i samfunnet skyldes at vi er dårlige til å vise slike følelser som det å være deprimert?

[dag1234]

Kan depresjoner i samfunnet skyldes at vi er dårlige til å vise slike følelser som det å være deprimert?

 

Veldg godt spørsmål. For hvis spørmålet ditt kan bekreftes, så skulle vi finne færre psykiske plager i samfunn med større åpenhet omkring psykiske/følelsesmessige problem. Til grunn for en slik antakelse ligger det ofte en (uutalt) hypotese om at psykiske plager skyldes fortielse om denne type plager.

 

Dessverre er det neppe slik. I land og kulturer med mer følelsemessig åpenhet (f eks latinske land eller den arabiske del av verden) er det ikke færre som sliter psykisk.

 

Jeg tror sammenhengen er mer at fortielsen og stigmatiseringen av psykiske plager representerer en betydelig tilleggsbelastning for den syke, men at den ikke er selve grunnlidelsen.

 

Jeg tror også at det ofte er en misforståelse av hvor åpne andre kulturer er overfor psykiske problem. Alle kulturer har sine tabuer og tema som det forbundet med skam og av den grunn blir forsøkt skjult, og ingen kulturer er helt åpne for alt som handler om menneskelige problem og livsvansker. Hva som kan snakkes om og hva som må skjules, varierer naturligvis.

 

En annen side er også at der det er lite åpenhet om psykiske plager gjør også at mange venter for lenge med å søke hjelp, og at det da er vanskeligere å bli bra igjen.

 

I Norge har vi etterhvert fått en relativ åpenhet om psykiske plager, i alle fall sammenliknet med hvordan det var for få år siden. En del kritiske røster i fagmiljøene hevder at åpenheten har ført til dårligere behandlingstilbud for de som sliter psykisk. Det skyldes at etterspørselen etter hjelp for psykiske plager har økt, uten at det er tilstrekkelig flere behandlere.

 

Et annet moment som ser ut til å spille inn er at psykiske plager har mer og mer kommet til å bli sett på som hvilke som helst andre sykdommer. Det er i Norge slik at behandlingen av sydommer til en stor grad er normert og skal følge bestemte prosedyrer; en menisk skal ta så og så lang tid å behandle, en hjerteinfarkt så og så lang tid, osv, osv - alt etter bestemte fremgangsmåter. Problemet med en slik tradisjonell modell i behandling av psykiske plager er at psykiske vansker ikke passer særlig godt inn i en slik behandlingsmåte - fordi en rekke faktorer ved og utenfor selve sykdommen vil påvirke behandlingsforløpet. Dette kan være hvor frisk en var før en ble syk, hvilke personlige og sosiale ressurser en har, grad av tilleggsbelastninger, osv, osv. Da kan en ende opp med at mange ikke får den behandling de trenger og at den økte åpenheten har ført til en paradoksal effekt for de som sliter.

 

Mvh

Dag

[Hugo_Hardnuts]

Jeg har vært på ett par visiter hos psykolog gjennom Forsvaret, og en tur innom en sivil psykiater. Ble henvist videre til psykolog, men har ikke hørt noe på 2-3 måneder, og nå starter studiene.

 

Dumt, iom at jeg føler jeg hadde hatt behov for det.

Studentsamskipnadene tilbyr gratis psykologhjelp.