Noen tanker og følelser.

[Gjest Guest_blomst_*]

Hei. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men føler bare for å få det ut.

Jeg har hatt en del problem de siste to årene. Jeg holder problemene mine for meg selv, så det er ikke mange som vet om dette. Jeg er en person som folk vil kategorisere som smilende og blid dagen lang, så ingen har mistanker om at noe ikke er som det skal, heldigvis. Vil også påpeke at jeg ikke skriver dette fordi jeg er oppmerksomhetssyk.

 

Alt begynte med at kjæresten min slo opp, jeg fikk dårlig selvillitt utviklet etter en stund anoreksi. Dette stod på en god stund før jeg klarte å bestemme meg for å prøve å slutte med det. Er enda ikke heelt fri for det, men det går bedre enn det gjorde.

Jeg hadde også en jobb på den tiden. Hadde to sjefer som også jobber der samme med meg. Jeg jobbet ofte og lenge. Disse sjefene var menn. På jobben ble jeg utsatt for seksuelltrakassering som innebar å bli tatt på og snakka veldig ufyselig til, uten at jeg vil gå inn i for mange detaljer med dette.

 

Så hadde jeg en god venn av meg som døde av alokoholbruk. Det gikk hardt inn på meg. Gikk til psykolog og fikk hjelp, men det hjalp ikke stort.

Seltillitten min sank, jeg fikk vonde tanker, men holdt alt for meg selv. Lata som jeg var blid og glad, og noen ganger så godt at jeg trodde på det selv. Jeg tenkte at alleproblem var borte.

Var en periode jeg festa for mye, festa opp til 3-4 ganger i uka selv om det var skole. Men karakterene mine var like gode fordi om, så foreldrene mine merket ingenting.

 

På en av disse festene for ett års tid siden ble jeg utsatt for voldtekt av en venn av meg.

Jeg prøvde å fortrenge det, noe som gikk i en tid, men så kom det tilbake, og slo til for fullt.. jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller si. jeg ble fortsatt utsatt for seksuelltrakassering på jobb også, noe som minna meg på det som skjedde på festen hver eneste dag, nesten.

 

Jeg er en person som mange betror hemmeligheter og (u)heldigvis problem til også. Så det ble dobbelt opp med problem for meg, måtte hjelpe vennene mine med deres problem også i tillegg til mine egne. Men det var greit nok, jeg setter venner framfor meg selv for det meste.

 

Så hadde jeg en ulykke der søskenbarnet mitt nesten døde. Det var vanskelig.. traumatisk opplevelse.

 

Så var det en god venn som mista hukommelsen, huska ikke meg lengre, han var potensiellt noe mer en en venn.

 

så var det en annen venn som døde i bilulykke

 

så døde bestefar.

 

 

Så bestemte jeg meg for å vere sterk, glemme alt og starte på nytt. Så jeg reiste til et annet land for å bo i eit år. her er jeg fortsatt..har vert her noen månder. deilig å komme bort, men så vet jeg også at det ikke går ann å bare gemme alt sammen.

 

var god å få det ut, selv om det ble litt rotete.

 

Jeg sliter med alle problemene enda. Eller jeg vet ikke om jeg kan kalle det problem heller, er ikke så stort. vet ikke helt hvem jeg kan snakke med. Alt er vanskelig. eller overdriver jeg

[Gjest Guest_Viking_*]

Du virker usikkert, det er det vel lov til å si? Og en god egenskap du har er at du er følsom og reflekterende. Ta vare på det. Hvis jeg må være litt "hard" mot deg vil jeg kanskje si at du overdriver det hele litt. Fordi:

 

1) Livet ER faktisk ikke enkelt, i såfall har noen lurt deg.

2) Prøv ikke å bli totalt perfekt, ingen andre er det, men å STREVET etter det er helt okay!

3) Depresjoner har vi alle, og det er bra at du utdyper det, men du vil vokse deg til etterhvert.

4) Søk kontakt med likesinnede, det finnes flere enn du aner der ute.

5) Kjøp en flaske vin, skriv naturlig nok DAGLIG i en dagbok. Se tilbake etterhvert.

6) Gjør aldri ting du selv ikke syns du er moden nok for, uansett hva andre sier.

 

Etc. etc... se gjennom dette og stryk ut det du syns er HELT på trynet.

[Gjest Guest_blomst_*]

Takk for svar.

Kan nok ikke kjøpe vin, jeg er 16.

[Hrodebert]

Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

[GardinFantomet]

Jeg vil komme med noen råd som jeg håper vil, om ikke gjøre en forskjell, så hvertfall få deg til å tenke.

 

1) Hør på Gjesten på post nummer to. GOde, gode råd.

2) Hvis folk kommer med problemer er det ikke din jobb. Du bryr deg så mye om folk at du tar for mye ansvar. Du har bare tid og krefter til så og så mye.

3) Hvis du har bevis; anmeld seksuell trakassering! Hvis ikke; slutt i jobben!

4) Anmeld fyren som voldtok deg!

5) Venner burde ikke gå foran deg. De må til en viss grad klare seg selv, de også.

6) Det er ingen lette måter å komme gjennom tap av kamerater og familie på. Det vil gjøre vondt. Aksepter det. Slus det ut, litt etter litt. Prat med vennene dine, gi dem noen av dine problemer.

 

Håper det går bedre for deg etter hvert.