innrømme fortidens synder?

[Gjest Guest_gjest_*]

Er en gutt på 19 som har vært sammen med en jente i rundt ett år. Jeg er veldig glad i henne og vil ikke miste henne. Problemet er bare at jeg og dama er totalt ulike når det kommer til sosialt samvær og seksuelle behov. Som person er jeg helt motsatt av dama som er ganske sjenert og ikke liker seg så godt i sosiale sammenhenger. Jeg er en veldig sosial person som liker å gå ut å ha det gøy og nyter oppmerksomhet fra andre. Jeg er også som gutter flest og synes sex er en viktig del av et forhold.

Da vi ble sammen forsøkte jeg alltid å ta hensyn til henne og hva hun ville. Hun var alltid veldig søt, morsom og kjærlig mot meg, men ble stiv og utilpass i sosiale sammenhenger. Vi ble derfor for det meste sittende hjemme hver helg og bare se på TV. Lenge var dette helt greit fordi vi hadde det så fint sammen å det ble ofte en del kosing underveis. Hun virket så forelsket i meg og det var alt som betydde noe. Dette forandret seg imidlertidig. Etterhvert ble jeg litt lei av å sitte hjemme, men hun ville ikke bli med på noe. Hun ble også sjalu og sur hvis jeg heller ville være med venner på byen og liknende en gang i blant. Hun begynte også å avvise meg blankt og bli sur når jeg prøvde å hinte til sex. Jeg ønsket ikke å mase på henne, men følte meg ofte veldig avvist. Jeg fortalte henne stadig hvor glad jeg var i henne og ga komplimenter, men fikk lite respons. Hun virket ikke som hun likte meg så godt lenger selv om hun sa det motsatte og vi hadde mage høylytte krangler. Prøvde å kommunisere for å løse problemene, men grunnleggende ulike syn på alt mulig førte til at dette bare gjorde vondt verre.

Etterhvert begynte jeg å snakke litt med venniner på msn og telefon. Dette er jenter jeg har kjent lenge og som fikk meg til å føle meg bra. Her fikk jeg den responsen og munterheten jeg savner hos dama og disse jentene er mer like meg som person. Ble med på en del sosiale aktiviteter og fester med dem og det ble en del flørting. Dette betyr likevel ikke at jeg var interresert i noen av dem, men jeg synes det var gøy å småflørte litt med dem for å få en avkobling fra den mindre trivelig tonen mellom meg og dama. For noen uker siden kranglet vi atter en gang om sex og det endte igjen med at jeg stakk på byen med noen kamerater. Ble ganske full og utover kvelden og traff en del venniner. Var ikke ute etter å gjøre noe mer enn å flørte litt, men deres velvillighet ledet meg ut på ville veier. Var bare det at de var så motsatte av min egen kjæreste og ga meg all den oppmerksomheten og velviljen jeg så lenge har lett etter hos dama. Dette førte såklart til at jeg ble med den ene jenta hjem og det ene førte til det andre..

Angret som bare det dagen etter men sa ikke noe til dama. Dagene gikk og plutselig har forholdet begynt å gå bedre igjen. Dama er i bedre humør og noe av gnisten er tilbake. Sliter likevel med dårlig samvittighet for en del ting jeg har gjort, men er redd oppturen i forholdet får en brå slutt dersom jeg sier noe om mine tidligere synder nå...og vil ikke miste henne. Vet jeg burde tenkt på det tidligere, men har vært så frustrert på grunn av den manglende responsen.

Trenger noen råd fra dere om hva jeg burde gjøre. Fortelle eller tie..? Føler liksom at det jeg har gjort hører fortiden til og at jeg kun gjorde det fordi jeg søkte bekreftelse for meg selv og ikke fordi jeg var ute etter noe mer.

[Budeia]

Syns du skal innrømme overfor deg selv at du har gjort noe galt. Du innrømmer det forsåvidt i overskriften, men selve innlegget virker som en lang bortforklaring.

 

Når det gjelder å fortelle det eller ikke, er jeg tilhenger av å dekke over gammel utroskap hvis det er et fullstendig avsluttet kapittel. Det må så klart ikke utarte til ny utroskap.

 

Er du forresten sammen med ei dame som har psykiske problemer? Mulig at hun får en down-periode igjen, og at den samme rekken av hendelser vil utspille seg. Livet blir sikkert ikke rosenrødt i framtida. På meg høres det ut som forholdet har dårlige vilkår, når du ikke takler hennes problemer. At du i tillegg drikker og går på fester gjør det ganske innlysende for meg at den samme "runden" vil skje på nytt seinere.

[mayday]

Skjønner at en gutt blir frustrert og lei av en dame som bare er negativ og ikke vil være med på det som er gøy. Avvisning over lengre tid gjør noe med deg. Ser at du på et vis prøver å unskylde et du har gjort, men du er nok ikke alene om å ha utført handlinger i frustrasjon du ikke er stolt av. Dersom du virkelig ønsker å gi forholdet et nytt forsøk ville jeg holdt kjeft. Dama høres ut som om hun ikke ville taklet det bra i det hele tatt. Likevel ville jeg bare driti i hele forholdet dersom det kommer en nedgangsperiode igjen. Virker jo ikke som om det er sunt for noen av dere å holde på slik..

[Gjest guest]

Syns du skal innrømme overfor deg selv at du har gjort noe galt. Du innrømmer det forsåvidt i overskriften, men selve innlegget virker som en lang bortforklaring.

 

Når det gjelder å fortelle det eller ikke, er jeg tilhenger av å dekke over gammel utroskap hvis det er et fullstendig avsluttet kapittel. Det må så klart ikke utarte til ny utroskap.

 

Er du forresten sammen med ei dame som har psykiske problemer? Mulig at hun får en down-periode igjen, og at den samme rekken av hendelser vil utspille seg. Livet blir sikkert ikke rosenrødt i framtida. På meg høres det ut som forholdet har dårlige vilkår, når du ikke takler hennes problemer. At du i tillegg drikker og går på fester gjør det ganske innlysende for meg at den samme "runden" vil skje på nytt seinere.

Er fullstendig klar over at jeg har gjort noe galt. Merker likevel at jeg innerst inne føler at dette ikke bare er min skyld, at det også er litt damas skyld at det gikk så galt. Vet dette høres veldig feigt ut og jeg fremstår kanskje som er drittsekk, men det er bare sånn det føles.

 

Hun har ikke psykiske problemer, er bare sjenert og innadvendt av natur. Har litt dårlig selvtillit også. Kanskje har vi ingen rosenrød fremtid, men problemet er bare at vi har det fantastisk innimellom..kunne bare ønske det alltid føltes så bra.

 

Noe av grunnen til at jeg ikke vet hva jeg skal si er at hun ofte spør om jeg er og har vært trofast osv. fordi hun genrelt er litt mistenksom. Er ille å lyve for henne og ønsker noen ganger at hun visste alt og ville tilgi meg..men er nok ikke så enkelt

[Kloever]

Siden forholdet allerede skranter, selv om dere fikk noe av gnisten tilbake igjen nå, så kan den beste løsningen være å gjøre det slutt. Det er veldig optimistisk å tro at hun skal forandre seg og bli "mer lik deg".

 

Jeg skjønner jo at du er glad i henne, men kombinasjonen av at dere egentlig ikke passer sammen og at du nå har vært utro gjør at det kan være det beste. Utroskapen spiser deg opp innenifra hvis du eier et snev av samvittighet, og du vet aldri om hun kan få greie på det.

 

Du er også bare 19, og du hadde ikke tenkt å tilbringe de neste årene i sofaen med henne?

[LOOM]

Litt drøyt å gå så langt i å si at det var delvis hennes skyld til at du ble med dama hjem da, det blir bare teit å si. For hennes skyld, slå opp. Det vil alltids slå tilbake uansett, og som sagt i tråden - vil du virkelig sitte i sofaen resten av livet når du allerede nå føler du ikke klarer det? Høres ut som dere begge kan finne noen som dere vil få det enda bedre med.

[Gjest Guest_gjest_*]

Siden forholdet allerede skranter, selv om dere fikk noe av gnisten tilbake igjen nå, så kan den beste løsningen være å gjøre det slutt. Det er veldig optimistisk å tro at hun skal forandre seg og bli "mer lik deg".

 

Jeg skjønner jo at du er glad i henne, men kombinasjonen av at dere egentlig ikke passer sammen og at du nå har vært utro gjør at det kan være det beste. Utroskapen spiser deg opp innenifra hvis du eier et snev av samvittighet, og du vet aldri om hun kan få greie på det.

 

Du er også bare 19, og du hadde ikke tenkt å tilbringe de neste årene i sofaen med henne?

Du har nok rett, men er så vanskelig å si det. Ordene bare stopper i halsen. Tanken på å såre henne og at hun skal gå fra meg gjør vondt. Hun blir nok aldri som meg, men håper jo alltids at man kan møtes på halvveien.

 

Merker at samvittigheten gnagerm og dette gjør nok vondt verre, men blokkerer dette så langt det lar seg gjøre. Er fortsatt ung ja, og har ingen planer om å bli en sofasliter, men vil heller ikke se tilbake om ti år å angre på at jeg kanskje gikk fra jenta i mitt liv..

 

Er så usikker, men blir vel til at jeg forteller det når motet er på plass og lar det stå til..

 

(ser at jeg har postet under ulike navn, men er helt ny på dette og litt forvirret i øyeblikket)

[Gjest Guest_gjest_*]

Litt drøyt å gå så langt i å si at det var delvis hennes skyld til at du ble med dama hjem da, det blir bare teit å si. For hennes skyld, slå opp. Det vil alltids slå tilbake uansett, og som sagt i tråden - vil du virkelig sitte i sofaen resten av livet når du allerede nå føler du ikke klarer det? Høres ut som dere begge kan finne noen som dere vil få det enda bedre med.

Ja, ser at det ble litt drøyt å legge skylden over på dama for dette. Mener så klart at jeg har ansvar for mine handlinger og at jeg lot det gå så langt er min fortjeneste alene.

Var bare ett uttrykk for at damas likegyldighet gjorde meg så frustrert at jeg totalt mistet kontroll og selvbeherskelse..

[Budeia]

Halve omgangskretsen deres vet sikkert at du har vært utro, og når som helst kan noen fortelle kjæresten din det. Vil du virkelig utsette henne for dette bare fordi dere er lykkelige i perioder?

[Kloever]

Halve omgangskretsen deres vet sikkert at du har vært utro, og når som helst kan noen fortelle kjæresten din det. Vil du virkelig utsette henne for dette bare fordi dere er lykkelige i perioder?

 

Hun vil da også følge seg lurt, og hun vil ha levd på en løgn (hvis det ikke kommer fram med en gang).

[Gjest Guest_gjest_*]

Halve omgangskretsen deres vet sikkert at du har vært utro, og når som helst kan noen fortelle kjæresten din det. Vil du virkelig utsette henne for dette bare fordi dere er lykkelige i perioder?

Har lite felles omgangskrets, men du har sikkert rett. Før eller siden vil det nok komme frem. Tror jeg utsetter det uungåelige fordi jeg innerst inne håper vi vil være så godt etablert som par når den tid eventuelt ville komme at hun vil bli hos meg uansett eller noe. Høres sikkert ut som en vill fantasi, men som sagt ser jeg på denne jenta som helt spesiell. Har ikke tidligere vært i et så særiøst forhold. Føler meg så tiltrukket av hun selv om vi fremstår som rake motsetninger.

 

Men vi må alle svare for det vi har gjort, og responsen her gjør at jeg føler jeg må ta ansvar for mine handlinger å slutte å være feig. Får prøve å manne meg opp

[Kloever]

Har lite felles omgangskrets, men du har sikkert rett. Før eller siden vil det nok komme frem. Tror jeg utsetter det uungåelige fordi jeg innerst inne håper vi vil være så godt etablert som par når den tid eventuelt ville komme at hun vil bli hos meg uansett eller noe. Høres sikkert ut som en vill fantasi, men som sagt ser jeg på denne jenta som helt spesiell. Har ikke tidligere vært i et så særiøst forhold. Føler meg så tiltrukket av hun selv om vi fremstår som rake motsetninger.

 

Men vi må alle svare for det vi har gjort, og responsen her gjør at jeg føler jeg må ta ansvar for mine handlinger å slutte å være feig. Får prøve å manne meg opp

 

Skulle hun finne det ut er det ikke så enkelt som at hvis hun "tilgir" deg, så er det glemt og tilbakelagt. Da har du brutt tilliten hennes, og jeg får ikke inntrykk av at hun har veldig lett for å stole på deg i utgangspunktet.

 

Det er noe som vil ligge og gnage, og som kan bli brukt mot deg. Vil bli vanskeligere for deg å finne på ting med andre også.

Endret 30. april 2009 av Kloever_2

[isprins]

Det virker som om dere ikke passer så bra sammen, så du burde vurdere å gå i fra hu selv om det kommer til å bli ett vanskelig å tungt brudd. Du kommer over det.

[Gjest Guest_gjest_*]

Takk for alle råd og innspill. Ser nå at det nok vil være best for begge parter å få en oppklaring i alt rotet som har oppstått. Jeg skriver jo at jeg virkelig bryr meg om denne jenta, men det å lyve for henne er jo ikke akkurat måten å vise det på. Tror nok også at våre ulikheter i lengden ville drevet oss fra hverandre ettersom jeg har et stort behov for å omgås andre mennesker og leve livet mens hun ikke har det. Vil nok være bedre om hun fant en gutt som bedre forstod henne og de behovene hun har.

Bli tungt å måtte såre henne og gi opp det vi har sammen, men sånn er det.

Man høster som man sår...

[Bonna86]

Jeg synes ærlig talt at dine bortforklaringer blir litt tåpelige. Hun er kanskje ikke lik deg, men derfra til utroskap synes jeg faktisk veien skal være veldig lang, om du virkelig er så glad i henne som du påstår. For hennes skyld: slå opp, og fortell sannheten. Hun fortjener bedre.

Endret 1. mai 2009 av yvonne2

[Gjest Gjest]

Jeg synes ærlig talt at dine bortforklaringer blir litt tåpelige. Hun er kanskje ikke lik deg, men derfra til utroskap synes jeg faktisk veien skal være veldig lang, om du virkelig er så glad i henne som du påstår. For hennes skyld: slå opp, og fortell sannheten. Hun fortjener bedre.

Er fullstendig klar over at jeg fremstår som en skikkelig feig drittsekk som bare prøver å unnskylde meg for at jeg har vært svak og gjort noe dumt. Har ikke forklart så godt og detaljert om hele situasjonen ettersom jeg anså tråden for mer enn lang nok som den var. Er også veldig forvirret for tiden og ting kommer ikke alltid ut som jeg ønsker. Vil prøve å forklare litt bedre..

 

Er bare det at jeg er en person som ikke har vært vant til særiøse, dype følelser på dette planet før. Har tidligere alltid bare flørtet med jenter og hatt useriøse, overfladiske forhold. Har ikke lagt noe følelser og noe av meg selv i tidligere jenter. Alltid bare vært opptatt av å ha det gøy.

 

Så når denne jenta plutselig kommer inn å snur opp ned på livet mitt blir alt nytt og annerledes. Man kan vel si at jeg ble en annen person og flere av kameratene påpekte hvor forandret jeg. var. Ingen trodde vi kom til å vare og at jeg ville være utro i løpet av kort tid. Men tvert i mot ble jeg dratt lenger og lenger inn i forholdet og investerte mer og mer. Åpnet meg opp og delte følelsene mine som jeg aldri har gjort før.

Når dama da plutselig ikke lenger gjengjelder det jeg føler og investerer det jeg gjør, forsvinner en del av den nye meg jeg har bygget opp. Merket at jeg igjen begynte å lukke meg å bli den gamle jeg. Dette gjør meg såklart veldig frustrert og på en måte må jeg si at jeg liksom føler meg litt såret. Er vel fordi jeg ikke har opplevd avslag på denne måten før fra en jente jeg virkelig bryr meg om.

 

Ville fortsette å forsøke å fikse det som var i ferd med å gå i oppløsning, men min frustrasjon og antageligvis personlighet, førte til at jeg mistet meg selv og fallt tilbake til den overfladiske gutten jeg var. Stengte vel av følelsene jeg hadde for dama for å slippe å bli såret eller noe. Er ikke helt sikker, men ble vel til at jeg prøvde å sperre av følelsen igjen og dermed begynte å gjøre ting jeg ikke burde ha gjort. Den kvelden jeg virkelig dreit på draget å hadde sex med en annen var jeg helt nummen. Var full og følelsene var skjøvet langt bak..

 

Sorry at dette bare ble en lang post med tull, men måtte bare forklare litt bedre. Uansett, er enig i at hun fortjener bedre, og som tidligere nevnt har jeg innsett at kun sannheten er godt nok. Men er feig og klarer liksom ikke gi slipp på hun fordi jeg føler at når jeg er med henne er jeg et bedre menneske. Og er redd for å gå tilbake til det livet jeg hadde før henne..Når jeg nå har opplevd hvor bra livet kan være vil det bli jævlig å falle tilbake i den gamle suppa..

[Budeia]

Men hvorfor fortsetter du da å omgås ditt gamle miljø som du ikke liker, mens hun sitter hjemme i sofaen? Dere burde hatt et felles miljø.

[drugis]

Jeg synes ærlig talt at dine bortforklaringer blir litt tåpelige. Hun er kanskje ikke lik deg, men derfra til utroskap synes jeg faktisk veien skal være veldig lang, om du virkelig er så glad i henne som du påstår. For hennes skyld: slå opp, og fortell sannheten. Hun fortjener bedre.

hvorfor i all hverden skal han si sannheten og så dumpe hun??

 

det blir som å gni salt i ett sår.

[Bonna86]

Jeg synes ærlig talt at dine bortforklaringer blir litt tåpelige. Hun er kanskje ikke lik deg, men derfra til utroskap synes jeg faktisk veien skal være veldig lang, om du virkelig er så glad i henne som du påstår. For hennes skyld: slå opp, og fortell sannheten. Hun fortjener bedre.

hvorfor i all hverden skal han si sannheten og så dumpe hun??

 

det blir som å gni salt i ett sår.

 

Fordi hun fortjener å vite sannheten? Om det hadde vært min kjæreste, så har jeg vitterlig likt å faktisk få vite det. Om det hadde vært meg, så hadde det, på en kanskje merkelig måte, vært godt å vite at hele skylden ikke lå på meg ved et eventuelt brudd.

[drugis]

Jeg synes ærlig talt at dine bortforklaringer blir litt tåpelige. Hun er kanskje ikke lik deg, men derfra til utroskap synes jeg faktisk veien skal være veldig lang, om du virkelig er så glad i henne som du påstår. For hennes skyld: slå opp, og fortell sannheten. Hun fortjener bedre.

hvorfor i all hverden skal han si sannheten og så dumpe hun??

 

det blir som å gni salt i ett sår.

 

Fordi hun fortjener å vite sannheten? Om det hadde vært min kjæreste, så har jeg vitterlig likt å faktisk få vite det. Om det hadde vært meg, så hadde det, på en kanskje merkelig måte, vært godt å vite at hele skylden ikke lå på meg ved et eventuelt brudd.

 

så du hadde ikke blitt lei deg av å høre att noen har vært utro mot deg? visst du blir det, så er det da mye bedre att du ikke fikk vite det, når det ble slutt uansett. når han gjør deg slutt kan han bare legge ut om hvor forskjellige di er og att han har mista følelser. shitt happends.