Sedvane, veirett og bruksendring

[Midtimars]

Hvis du ser på karet eier vi den øverste eiendommen. Barnehagen har allerede en inngang som er brei nok får både barnevogner og biler gjennom porten som er markert med grønt på kartet, men denne porten er spikret igjen.. Jeg stiller meg derfor tvilende til barnehagens behov for å bruke vår eiendom overhodet.

Det påvirker kanskje ikke jusen i dette, men det hadde vært lettere å sette seg inn i problemstillingen dersom kartet hadde vist tydelig hvor både offentlig vei og hvor den omstridte adkomsten går samt eiendomsgrenser? Jeg ser bare et kart over to bygninger(?) markert med gult, diverse målelinjer og noen svarte linjer med svarte tverrstreker - hva er dette, skrenter, eiendomsgrenser eller veikanter?

 

 

De to bygningene er markert i gult ja, vi eier den øverste på kartet. De svarte linjene med tverrstreker på venstre side er stakitt som også markerer eiendomsgrensen til begge bygningene mot veien. Utenfor stakitten på venstre side går den offentlige veien. På høyre side markerer linjen med tverrstreker en bratt skrent opp til naboeiendommer i en vei som går paralellt med vår.

 

Den omstridte veien går mellom de to gule bygningene. Den multifargede streken (som går fra bolt til bolt) viser hvor grensen mellom de to eiendommene går. Og porten barnehagen har laget for bruk av foreldrene ligger ved den lyseblå lille streken som det står "ny port" på

Endret 1. mai 2009 av Midtimars

[frevild]

Det er ikke gitt at det i det hele tatt eksisterer en veirett (eller en parkeringsrett, om man vil). Finnes det noen avtale om dette fra gammelt av?

 

Skal retten være hevdet, må innkjørselen ha vært brukt i god tro i hevdstid, dvs. at tidligere eiere må ha trodd at de var berettiget, og at de ikke burde vite at bruken egentlig var urettmessig. Om det er tålelig klart at innkjørselen er deres, typisk pga. gjerder e.l., har nok naboen din en dårlig sak.

 

Og selv om tidligere eiere var i god tro, er hevdserverv avskåret hvis det har vært en bruk man (noe upresist sagt) har sett gjennom fingrene med (såkalt tålt bruk).

 

En annen sak er det nok at dere ved å tillate bruken i lang tid etter omstendighetene kan ha akseptert den med bindende virkning fremover. Men passivitet er ikke tilstrekkelig.

 

Strengt tatt er det ikke din oppgave å godtgjøre at det ikke foreligger noen bruksrett. Det er barnehagedamen som må bevise at hun har en slik rett som hun mener å ha.

[Sinqh]

Og selv om tidligere eiere var i god tro, er hevdserverv avskåret hvis det har vært en bruk man (noe upresist sagt) har sett gjennom fingrene med (såkalt tålt bruk). (...) Strengt tatt er det ikke din oppgave å godtgjøre at det ikke foreligger noen bruksrett. Det er barnehagedamen som må bevise at hun har en slik rett som hun mener å ha.

 

Å problematisere hvorvidt det er "tålt bruk" ang. veirett til bolig er unødvendig. Det må anses som rimelig klart at det her foreligger en veirett. Noe annet ville talt imot grunnhensynet til hevdsreglene: Verne om etablerte forhold.

 

At eiendomsretten til den tjenende eiendom skal ivaretas er det liten tvil om, men dette skjer uansett gjennom servituttloven. Trådstarter har dessuten ikke bodd på eiendommen i 50 år og har således få holdepunkter for å nekte for at en veirett foreligger.

 

Å konsentrere dette rundt veirettens rettslige eksistens vil være å gå en omvei. Den egentlige problematikken ligger vitterlig i tolkning av stiftelsesgrunnlaget - ikke om det foreligger et stiftelsesgrunnlag. Hvorfor "barnehagedamen" skal ha bevisbyrden er for meg uforståelig. Det har foregått en bruk i 50 år og den har rettsvern. Det er vei som leder inn til eiendommen og tidligere eier har hatt adgang via denne. Vil du påstå at tidligere eier krenket trådstarters eiendomsrett? Hvorfor har ikke trådstarter reagert før? Argumentet holder ikke.

[Mannen med ljåen]

Jeg er ikke jurist.

Men jeg forstår det slik at trådstarter har akseptert at naboen kjørte på hans eiendom, mens barnehagen genererer så mye trafikk at dette ikke er akseptabelt.

 

Det er forskjell på en nabo som bruker bilen to ganger til dagen (til og fra jobb) og en barnehage som genererer trafikkort og eksos både borgen og ettermiddag.

 

At trådstarter lot naboen kjøre her før, betyr vel ikke at barnehagen som flyttet inn automatisk har rett til å utnytte dette så grovt. Greitt nok hvis kun en av ungene ble hentet daglig i bil. Men ikke alle sammen.

 

Burde ikke være jurist for å kunne løse denne floken. Sett opp piggtrådgjerde, og la dem seile sin egen sjø.

[jawil]

Sett opp et gjerde på en lørdag, plant trær langs innsiden av hele gjerdet.

Da må de saksøke DEG for å fjerne det.

Dette går igjen ut over foreldrene som skal levere barn i barnehagen på mandag. Og de har ingen konflikt med trådstarter.

 

Du har et poeng der. Vi er jo ikke interessert i å legge oss ut med 100 mennesker. Vi vil bare at barnehagen skal ligge unna vår eiendom. Vi har faktisk stått i veien og delt ut informasjon til brukerne av barnehagen for å legge ytterligere press på eieren av barnehagen. Eieren av barnehagen ble ikke veldig glad for dette.. Infoen forklarte historien med at det ikke finnes noe nedskrevet mhp. veirett mellom eiendommene, men at barnehage-eiendommen alltid har brukt vår eiendom. Vi vil allikevel at barnehagen nå skal lage sin egen innkjørsel pga. at bruken nå har endret seg vesentlig og eiendommen barnehagen ligger på også har blitt omregulert fra bolig til næring. Barnehagen har også laget en helt ny port de kan benytte, markert med grønt i tegningen. Men de velger å ikke bruke denne.

[jawil]

Å konsentrere dette rundt veirettens rettslige eksistens vil være å gå en omvei. Den egentlige problematikken ligger vitterlig i tolkning av stiftelsesgrunnlaget - ikke om det foreligger et stiftelsesgrunnlag. Hvorfor "barnehagedamen" skal ha bevisbyrden er for meg uforståelig. Det har foregått en bruk i 50 år og den har rettsvern. Det er vei som leder inn til eiendommen og tidligere eier har hatt adgang via denne. Vil du påstå at tidligere eier krenket trådstarters eiendomsrett? Hvorfor har ikke trådstarter reagert før? Argumentet holder ikke.

 

Ja, det har uten tvil vært en etablert bruk av vår eiendom av nabo-eiendommen i mange år, selv om ingenting er skrevet ned og det er heller ingen muntlige avtaler som vi vet om. I det vi kjøpte vår eiendom var nabo-eiendommen brukt til vanlig bolighus, og vi hadde som sagt tidligere ingen problemer med denne bruken av vår eiendom.

 

Så snart nabo-eiendommen ble kjøpt opp av nåværende eier, og denne søkte om unntak fra reguleringsplanen, har vi protestert på det sterkeste mot både barnehageieren og kommunen og gjort det klart at vi ikke kommer til å tillate bruk av vår eiendom av barnehagen. Vi har også håpet at hevden muligens falt bort etter omreguleringen, men dette vet vi ikke.

 

Vi har sagt ifra så fort vi kunne med andre ord. Vi har tenkt at hevden gjelder normal privat bruk, og ikke hundrevis av passeringer hver dag og også noe levering av barn ved hjelp av bil. Alle brukerne av barnehagen og ansatte passerer helt inntill husveggen vår og ser også inn i bakgården vår, der vi sitter hvis det er fint vær.

[jawil]

Jeg er ikke jurist.

Men jeg forstår det slik at trådstarter har akseptert at naboen kjørte på hans eiendom, mens barnehagen genererer så mye trafikk at dette ikke er akseptabelt.

 

Det er forskjell på en nabo som bruker bilen to ganger til dagen (til og fra jobb) og en barnehage som genererer trafikkort og eksos både borgen og ettermiddag.

 

At trådstarter lot naboen kjøre her før, betyr vel ikke at barnehagen som flyttet inn automatisk har rett til å utnytte dette så grovt. Greitt nok hvis kun en av ungene ble hentet daglig i bil. Men ikke alle sammen.

 

Burde ikke være jurist for å kunne løse denne floken. Sett opp piggtrådgjerde, og la dem seile sin egen sjø.

 

Kommunen påla barnehagen at parkering skulle skje lengre bort i gata, og levering av barn skulle skje til fots. Med den samle offentlige veien vi har hadde ikke noe annet fungert. Denne regelen blir for det meste overholdt av brukerne. Det er uansett en stor økning også i biltrafikken over vår eiendom ved varelevering, snekkere, skadedyrkontroll, rengjøringsfirma osv. som kjører inn og ut. Men det er altså gangtrafikk det er mest av.

 

Skiller loven på biltrafikk og gangtrafikk?

 

Hehe.. Ja, vi skulle gjerne bare satt opp et gjerde og vært ferdig med det. Men vi regner jo med at det da kommer et søksmål. Hvis vi taper dette kan det vel koste oss dyrt? Og sjangsen for å tape er kanskje større hvis en gjør "ufine" ting som å sette opp gjerder. Vi prøver derfor i det lengste å presse fram en endring fra barnehagen. Vi prøver også nå å presse kommunen til igjen å presse barnehagen. Det var jo kommunen som la til rette for denne konflikten ved å foreta en omregulering, uten å ta stilling til denne veien og veiretten. Det sa kommunen var et privatrettslig anliggende og ferdig med det.. :|

Endret 2. mai 2009 av jawil

[frevild]

Og selv om tidligere eiere var i god tro, er hevdserverv avskåret hvis det har vært en bruk man (noe upresist sagt) har sett gjennom fingrene med (såkalt tålt bruk). (...) Strengt tatt er det ikke din oppgave å godtgjøre at det ikke foreligger noen bruksrett. Det er barnehagedamen som må bevise at hun har en slik rett som hun mener å ha.

 

Å problematisere hvorvidt det er "tålt bruk" ang. veirett til bolig er unødvendig. Det må anses som rimelig klart at det her foreligger en veirett. Noe annet ville talt imot grunnhensynet til hevdsreglene: Verne om etablerte forhold.

 

At eiendomsretten til den tjenende eiendom skal ivaretas er det liten tvil om, men dette skjer uansett gjennom servituttloven. Trådstarter har dessuten ikke bodd på eiendommen i 50 år og har således få holdepunkter for å nekte for at en veirett foreligger.

 

Å konsentrere dette rundt veirettens rettslige eksistens vil være å gå en omvei. Den egentlige problematikken ligger vitterlig i tolkning av stiftelsesgrunnlaget - ikke om det foreligger et stiftelsesgrunnlag. Hvorfor "barnehagedamen" skal ha bevisbyrden er for meg uforståelig. Det har foregått en bruk i 50 år og den har rettsvern. Det er vei som leder inn til eiendommen og tidligere eier har hatt adgang via denne. Vil du påstå at tidligere eier krenket trådstarters eiendomsrett? Hvorfor har ikke trådstarter reagert før? Argumentet holder ikke.

 

Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Det aller første som må bringes på det rene, er jo om det overhodet foreligger noen rett til å bruke trådstarters innkjørsel. Å ta stilling til dette er helt nødvendig, og slett ingen omvei.

 

Og nei, ut fra de opplysninger som er gitt, er det ikke klart at det er hevdet noen veirett. Dels pga. kravet om god tro i hevdstid, dels pga. reglene om tålt bruk. Det er nok av tilfeller hvor A av velvillighet overfor nabo B tillater denne å utøve beskjeden bruk av hans eiendom. Hevd er da avskåret, og As aksept er som sagt ikke uten videre bindende.

 

Og ja, det er nok barnehagedamen som har bevisbyrden.