Gyldig kontrakt uten begges underskrift?

[Ektemann]

Hallo.

 

Står ovenfor et stort dilemma i mine øyene.

 

Var i banken for ca 1 års tid siden fordi jeg hadde fått ny takst på huset og var under 80%. Med de vilkår skulle jeg få bankens laveste rente. Ble da tilbydt fastrente som da var 1% under bankens laveste rente (5,8%). ble fristet av dette og sa jeg måtte ta en prat med kona, fikk så ny time dagen etterpå. Kona var meget skeptisk til fastrente, men det er jeg så styrer økonoomien og klarte nesten og overbevise henne at dette ville bli forutsigbart for våres økonomi. Uten egentlig å bli helt enig møtte jeg opp i banken dagen etterpå. Bestemte meg der og da for fastrente. skrev under kontrakten og fikk beskjed om at hennes underskrift var nødvendig. Rådgiveren i banken var grei og ga meg kontrakten slik at hun kunne undertegne hjemme.

Men så kommer det store spørsmålet. Uten vilje så gikk kontrakten i glemmeboka og jeg leverte aldri kontrakten med hennes underskrift. Har tenkt over dette flere ganger, men aldri brydd meg. Nå er dagens rente så lav og det er mye penger og hente ved å bryte avtalen. Det har medført til at den mørke siden av meg tenker om det er mulig og kalle fastrenten min ugyldig...

 

Hvis den i såfall er ugyldig, hvem sin skyld er det? Min som aldri leverte kontrakten eller Bankens som leverte kontrakten med en kunde hjem?

 

Sitter med en stor klump i magen fordi dette er i mitt syn moralsk feil av meg, men gevinsten er så stor at jeg klarer ikke la være å tenke på muligheten.

 

Håper noen der ute kan gi meg et svar hvor jeg står juridisk. Og eventuelt hvordan jeg skal gå frem i forhold til min bank. Eller om jeg bør legge denne saken død og innfinne meg i sutuasjonen..

 

Takker for svar

 

Hilsen Ektemannen

Endret 29. april 2009 av Ektemann

[krikkert]

Problemet her ligger i hvorvidt det foreligger en avtale. Det er en del ting som taler både for og mot dette. Ett moment du ikke nevner er hvorvidt lånet står på deg, kona, eller begge. Hvis lånet står på dere begge må begge samtykke for å endre lånevilkårene. Dette er allikevel ikke avgjørende alene, se nedenfor.

 

Hvis du/dere har innrettet dere etter avtalen i det året som har gått, altså benyttet fastrenteavtalen, er det sterke grunner som taler for at denne skal være bindende, selv med manglende underskrift. En tar da hensyn til hva dere har ment, nemlig at når du beskriver situasjonen din slik at konas underskrift virker som et rent formalia når du har bestemt deg kan man ikke legge stor vekt på at konas underskrift mangler; og det faktum at du og kona di har betraktet avtalen som bindende.

 

Hvis dere ikke har innrettet dere etter avtalen, og kona di også står som ansvarlig for lånet, gjelder motsatte tilsvarende -- da må kontrakten ses på som et utkast til avtale som du har underskrevet på, men som ikke er bindende. Momentet at kona di ikke har skrevet under taler til din fordel her.

 

På bakgrunn av de to avsnittene lurer jeg på følgende: Har dere fulgt avtalen?

 

Hvem som har skyld i saken ser jeg ikke helt relevansen i å peke ut... Hvis avtalen i utgangspunktet ikke er bindende fordeler man ikke skyld i en slik situasjon.

[panzerwolf]

Slik jeg tolker det du skriver, var kontrakten med underskrift av dere begge en forutsetning for at avtalen skulle være gjeldende. Hvis banken har satt i gang en fastrenteavtale uten at kontrakten var skikkelig signert, er det bankens feil.

 

Spørsmålet er hvorvidt du er "medskyldig" ettersom du tydeligvis har vært klar over at avtalen ble gjennomført selv om papirene ikke var i orden.

[Ektemann]

Ja ser flere vinklinger på denne saken ja.

 

Lånet/huset står på begge. Avtalen/fastrenten har jeg hatt i 1 år nå. Jeg styrer økonomien uten innblanding i fra henne. Den tilliten har hun gitt meg så i utgangspungtet så kunne jeg ha lurt henne grådig hvis ikke banken krever begges godkjenning.

Moralskt sett så burde jeg lagt denne saken død, men det jeg lurer på er om dere tror at jeg kunne låst opp lånet juridisk sett?

Det som har skjedd er at avtalen har begynt selv om denne kontrakten aldri kom tilbake. Dette fordi Rådgiver har nok stolt på at jeg skulle levere den dagen etter. Høres ut som jeg er en kjeltring,men den kontrakten gikk i glemmeboka og jeg så at avtalen begynte uten at jeg leverte den så..........

 

Takker for responsen dere har gitt.

 

Mvh

Ektemann

[krikkert]

I utgangspunktet så vil jeg si at dere har innrettet dere etter avtalen og at etterfølgende adferd (her i ett år) må veie ganske tungt.

 

Du kan allikevel prosedere på formalia, og påstå at avtalen er ugyldig på grunn av mangler ved avtaleinngåelsen -- DE har ansvaret for at konas samtykke innhentes, som profesjonell part i avtalen. Det er mulig du kan komme noen vei her. Men jeg vil si at det virker noe uredelig for meg å gjøre det på denne måten, og jeg hadde ikke forventet et godt kundeforhold til banken etterpå.

[Sinqh]

Jeg kan for det vesentlige si meg enig med krikkert. Den rettslige problemstillingen er - som krikkert helt riktig påpeker - hvorvidt en avtale er inngått. Etterfølgende adferd taler her klart for at avtalen er inngått.

 

Det som imidlertid kan spille inn i dette tilfelle er det faktum at lånet står oppført på begges navn. Her er vi på det familierettslige området, noe som må tas i betraktning. Du kan ikke stifte gjeld for ektefellen overfor tredjeman uten samtykke. Samtykke vil i ditt tilfelle bety underskrift, og er det moment som taler i din favør. Jeg lurer dog på hvor sterkt dette skal vektlegges contra etterfølgende forhold når du og din kone har innrettet dere etter avtalen. Har du noen synspunkter her, krikkert? Jeg vil tro at de etterfølgende forhold taler for et samtykke fra kona, selv om dette ikke er formalisert.

 

Til slutt vil jeg påpeke at hvem som har risikoen for at avtalen løper uten din kones underskrift kan være et moment i saken.

[krikkert]

Det er ikke her snakk om opptak av gjeld som krever samtykke etter ekteskapsloven § 40. Gjelden er allerede stiftet, dette er snakk om en avtale som endrer et bestående gjeldsforhold. Det er på denne bakgrunn at jeg har holdt ekteskapsloven og familieretten utenfor da det ikke er snakk om forpliktelse men om endring av et bestående gjeldsforhold.

 

Underskrift er kun den synlige delen av et samtykke, og er kun et bevisspørsmål. Høyesterett har i minst én dom kommet frem til at ektefellene må ha ment å forplikte seg i fellesskap (Dratt Lasset Sammen-dommen, Rt 1990 s. 1226 -- denne dommen var dog noe sær i sitt faktum), her representert ved etterfølgende handlemåte.

 

Konas uttrykkelige valg om å la ektemannen styre økonomien er et moment -- dog med liten vekt -- som støtter opp under at de har ment å forplikte seg i fellesskap.

 

Resultatet for min del er fortsatt det samme som i forrige svar, men i forhold til Sinqh må jeg jo svare på tiltale. For å repetere: Jeg mener avtalen er bindende. Men siden du faktisk ber om råd for å komme deg ut av den så vil jeg tro at du har en smal, tynn, anorektisk sjanse for å komme ut av den ved å hevde at den er ugyldig fordi det formelle ikke er i orden.

[Sinqh]

Forutsatt at de familierettslige problemstillinger ikke er aktuelle, har nok krikkert med høy sannsynlighet rett i sin vurdering. Det skal nok en del til for at du skal kunne komme deg ut av avtaleforholdet. Jeg tviler på at de formalistiske omstendigheter rundt avtalen har særlig betydning, eller overhodet vil bli tillagt vekt av en domstol med tanke på den faktiske samtykken.

[Ektemann]

"Hvem som har skyld i saken ser jeg ikke helt relevansen i å peke ut... Hvis avtalen i utgangspunktet ikke er bindende fordeler man ikke skyld i en slik situasjon."

 

Avtalen er bindende i 5 år fra avtalens startdato.

 

Synes denne saken peker kraftig i bankens retning. Men alikvell noe som kan forandre saken. Se på disse 3 scenarioene nedenfor.

 

Scenario 1:

 

Vi kontakter banken og prøver og overbevise banken om at konas underskrift mangler.Noe de kan bekrefte men alikevell slår i hjel våres argument med krikkert`s påstand om at vi har fulgt avtalen i 1 år. Der og da ville jeg godtatt svaret deres, og mitt bankforhold svekkes.....

 

Scenario 2:

 

I og med at jeg kontrollerer økonomien uten innblanding fra henne (regninger og lån) så har ikke hun merket noe får nå. Dette på grunn av Renten har falt kraftig, men hun har ikke merket dette positivt på våres økonomi.

Hun kontakter banken og spør om jeg har lov til og forandre avtale på lån uten hennes tillatelse. Svaret blir da nei og hun svarer at hun ikke kan huske og ha godkjent denne avtalen. Hun ber da om og få se kontrakt med hennes underskrift.

Hva som skjer videre her aner jeg ikke.....

 

Scenario 3:

 

Med samme utgangspunkt som Scenario 2, men her vil hun skilles (vi er gift). Hun går i banken uten min viten for og ordne sin økonomi slik at hun kan flytte. Til sin store overaskelse så er lånet låst med fastrente og hun kan fjerne seg som ansvarlig for lånet.

Eneste måten og gjøre dette på er og kjøpe seg ut av avtalen som vil komme på nermere 200 000 kroner.

Hva skjer her??

 

 

En annen ting. Hvis en av dere var min advokat. Hadde dere fått meg ut av avtalen eller ville dere rådet meg til å legge saken død.

 

 

Mvh

Ektemann

[Ideal]

Juridisk sett så har du bekreftet at du har samtykket til avtalen ved at du har betalt avdragene i etterkant.

[krikkert]

"Hvem som har skyld i saken ser jeg ikke helt relevansen i å peke ut... Hvis avtalen i utgangspunktet ikke er bindende fordeler man ikke skyld i en slik situasjon."

 

Avtalen er bindende i 5 år fra avtalens startdato.

 

Kun hvis man konkluderer med at den er bindende i utgangspunktet. Hvis formalia veier tyngst så var den aldri bindende. Men det blir teoretisk da jeg for min del er kommet til at realiteten må veie tyngst.

 

Scenario 1:

 

Vi kontakter banken og prøver og overbevise banken om at konas underskrift mangler.Noe de kan bekrefte men alikevell slår i hjel våres argument med krikkert`s påstand om at vi har fulgt avtalen i 1 år. Der og da ville jeg godtatt svaret deres, og mitt bankforhold svekkes.....

 

Scenario 2:

 

I og med at jeg kontrollerer økonomien uten innblanding fra henne (regninger og lån) så har ikke hun merket noe får nå. Dette på grunn av Renten har falt kraftig, men hun har ikke merket dette positivt på våres økonomi.

Hun kontakter banken og spør om jeg har lov til og forandre avtale på lån uten hennes tillatelse. Svaret blir da nei og hun svarer at hun ikke kan huske og ha godkjent denne avtalen. Hun ber da om og få se kontrakt med hennes underskrift.

Hva som skjer videre her aner jeg ikke.....

 

Hva som skjer her blir vanskelig å forutsi. Her vil etterfølgende adferd få en noe svakere stilling, da HENNES adferd var preget av manglende kunnskap om avtalen. I en slik situasjon kan det formelle i at hennes underskrift mangler få mer å si. På den annen side må man kunne forvente i et ordinært ekteskap at ting som økonomi faktisk blir diskutert og i denne situasjonen vil jeg fremdeles hevde at etterfølgende adferd veier tyngst, og at avtalen derfor fortsatt må ses på som bindende.

 

Scenario 3:

 

Med samme utgangspunkt som Scenario 2, men her vil hun skilles (vi er gift). Hun går i banken uten min viten for og ordne sin økonomi slik at hun kan flytte. Til sin store overaskelse så er lånet låst med fastrente og hun kan fjerne seg som ansvarlig for lånet.

Eneste måten og gjøre dette på er og kjøpe seg ut av avtalen som vil komme på nermere 200 000 kroner.

Hva skjer her??

 

Heheh. Spekulasjon, spekulasjon... I dette tilfellet er jeg tilbøyelig til å anta at formalia faktisk kan være viktige. Skilsmisser oppstår ikke på et blunk, og med dette i bakhodet blir det vanskelig å si at etterfølgende adferd kan være noe uttrykk for at hun er bundet. Etter en helhetlig vurdering på denne må jeg nesten si at jeg under sterk, sterk tvil har kommet til at avtalen ikke er bindende her. Men denne kan gå begge veier (derav sterk tvil). Men for hennes del vil det uansett være ivaretatt da du kan havne i ansvar overfor henne på grunn av dette.

 

 

En annen ting. Hvis en av dere var min advokat. Hadde dere fått meg ut av avtalen eller ville dere rådet meg til å legge saken død.

 

Nå er jeg ingen advokat (derav signaturen) men jeg ville gått for å spise kostnadene og legge ballen død. En mellomting hadde jo selvfølgelig vært å godsnakke med banken, det kan hende du møter en rådgiver som ikke er helt urimelig.

[Nagel]

Jeg tror ikke endringen av lånavtalen er bindende. Trådstarter hadde ikke fullmakt til å binde kona, og det eneste vi står igjen med da er betaling av renter/avdrag. Her møter banken motstand i finansavtaleloven §§ 48 og 49 - det soleklare utgangspunktet er at en avtale om endring av lånevilkårene skal være skriftlig. Det er den ikke her. Slik jeg ser det, er dette bankens risiko, og jeg tror ikke banken kommer i mål hvis denne saken skulle havne i retten.