Forbrytelser fra hjertet

[person]

Jeg ble 21 i fengsel, låst inne om natten. Nå går jeg rundt og er fri, det virker som et annet liv. Ett annen kast, med andre terninger, enda en hore eller en kjærlig kone. Folk kommer og går, noen kjenner du egentlig aldri. Intellektuelle dverger, som aldri vokser. Falsk kjærlighet som henger på deg som "kan jeg få holde deg?", mens vennene dine ser på deg som "hei, jeg sa jo det..."

 

En skål til de med knuste hjerter, som aldri fikk gjort ferdig det de startet: de som går ut og prøver å være opprører om natten, som prøver å gjøre opp for det faktum at de har etablert seg i livet. Det er som en kamp mellom djevelen og Kristus over rampelyset. Åndelig kjendispoker, mens hele kortstokken full av jokere, og hvert år som du blir eldre blir innsatsen høyere. Gambling med en haug falske løgnere.

 

For Oslo er smerte og lidelse fra tapt kjærlighet, stirring inn i avstanden i tåken i nattklubben, depresjon og tomhet som fører til selvmord, og kampen inne i deg selv som holder deg i live. Medikert overlevelse, forfulgt av nøkternhet, og det livet du lever nå, voldsomt plaget av minnene.

 

Jeg ber inni meg at du en dag kan bli tilgitt, for å ha myrdet den vakre verdenen vi brukte å bo i.

 

Kjærlighet trenger ikke ett komplisert metafor, og noen ganger trenger ingenting å sies i det hele tatt. Noen ganger er ikke den personen du er med, den eneste, og du bare knuller med dem, fordi du redd for å bli ensom. Og når du kommer tilbake, er det for sent, så du overkompenserer, som ofre for voldtekt for selv-hatet, tapt i hengivenhet av fremmede rundt deg, i stedet for den eneste personen som noensinne ga faen i deg. Du trodde du var glad, så du kom ikke til meg, men når han var utro eller behandlet deg på feil måte, realiserte du bekvemt at du aldri kunne glemme meg, og prøvde kravle tilbake i livet mitt, uventet.

 

Dette er mine tiltaler til dem som hevder å være rettferdige, og etterlater en sti av knuste hjerter på de veien til opplysning.

 

Men jeg kan ikke gi etter for hat og dømme, selv mot alle illusjonene jeg har vært forelsket i. For hjerter som frivillig forrår seg selg, er som en nasjon, som kjøper frihet mot stabilitet. Det er så forførende å være kald og korruptert, og isolert, mens man prøver å være en uavhengig republikk. Men frihet til å bli elsket på overflaten er verdiløs, den hensiktsløse revolusjonens offer.

 

Ta det fra en kriminell som søker etter hans frelse, som banner mot Gud, og desperat prøver å få hans oppmerksomhet.

Endret 28. april 2009 av person

[S0ppel]

Dette tror jeg nesten var det beste jeg noen gang har lest på diskusjon.no.. begynn å skriv bøker med en gang!

[Krillekongen]

Enig.. Veldig bra skrevet. Har du kommet ut av et forhold med en bitter slutt?