De sterke følelsene er ikke der...

[Gjest Guest_Serenity_*]

Da har det gått over et år siden jeg skrev denne tråden:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=899834

 

Over den tiden har vi fortsatt vært sammen, men de store følelsene er der fortsatt ikke for min del. Nå har tanken om å flytte sammen hos meg for alvor slått til, og det skaper en liten "panikk"-følelse hos meg, kanskje fordi det er litt "point of no return"?

 

Hun har en jobbsituasjon hvor hun er bortreist i flere uker sammenhengende, og jeg har flere ganger erfart at jeg ikke savner henne så mye som jeg selv mener jeg burde. Jeg er svært glad i mitt eget selskap, men dette tyder vel ikke bra...?

 

På den positive siden er jeg veldig glad i henne, er hun glad er jeg glad, og jeg spretter gladelig opp dersom det er noe jeg kan gjøre som gjør henne enda mer glad. Selv sier hun at hun aldri har følt seg så elsket, og at det i seg selv må bety noe.

 

En annen ting er at hun (30) kun vil vente 2-3 år med å få barn. Jeg (29) klarer knapt å være i nærheten av barn, men det endrer seg muligens når det er mitt eget...? Erfaringer? På dette feltet taper jeg nok uansett, ettersom sansynligheten for å finne ei dame som ikke vil ha barn er lik 0.

 

Jeg tror selv ikke at mine følelser kommer til å bli noe særlig anderledes fremover, og sånn sett vil jeg sikkert alltid gå rundt å lure på om jeg valgte riktig og om gresset er grønnere på andre siden. Er det noe alle gjør? Også de som elsker partneren sin?

[Wisd0m]

Har du hatt sterke føleleser for noen andre før?

[-Serenity-]

Jeg var stupforelsket i ei venninne jeg aldri fikk, men bortsett fra det er det desverre lite med erfaring.

[brutal_mann]

Så lenge du ikke holder på å dø av tanken av å ikke se henne mer igjen (ever!) så er ikke dette et forhold for livet. Det vil være det beste for dere begge om du gjør det slutt. Mest fordi dere da kan finne gjensidige følelser hos noen andre.