Inflasjon og arbeidsledighet

[stemvenstre]

Hva er viktigst i et samfunn: Å kontrollere inflasjonen eller arbeidsledigheten? Og hvorfor?

[Fin Skjorte]

Vil det ene gjensidig utelukke det andre?

[stemvenstre]

Nei, de avhenger av hverandre. Men hvis det var mulig å utelukke en av dem, hva er da best?

[investor]

Hvem sier de avhenger av hver andre? De er vertfall ikke en perfekt samvariasjon..

Phillips-kurven er ubrukelig... annet annet enn på kort sikt.

 

kort sikt: ja man kan utnytte Phillipskurven. På samme måte som at redningspakker idag må finansieres med høyere skatter i morgen... rent lureri spør du meg.

 

Lang sikt: Nei. Ingen byttemulighet mellom inflasjon og arbeidsledighet. Det bekreftes både i forhold mellom inflasjon og produksjonsgapet eller phillipskurven på lang sikt.

På lang sikt vil det ikke virke og ledighetsraten blir lik den strukturelleledigheten

 

NB: siden du er fra venstre bør du være obs på at nåværende regjering kan utnytte den kortsiktige effekten av dette til å holde ledigheten i sjakk i Norge å vinne valget

 

Jeg mener kontrollere inflasjonen er viktigere...

 

Jeg er ikke interessert i personlig inflasjon i form av skatter fordi myndighetene skal bruke mine penger på å holde folk i arbeid.

 

Be folk grave et hull... be dem fylle det imorgen... osv... NEI TAKK

 

Produktivitet er det som er viktigst. Skape verdier ikke bare omfordele fra skapende industri til ikke skapende-industri(Les:Stat og hull graving).

 

Hver gang du og dine politiker venner, tar penger fra meg som skaper verdier i form av skatt og gir til unyttige formål blir min verdiskapning potensielt mindre og samfunnet som helhet taper verdier.

 

Hvis myndigheten skaffer null arbeidsledighet så blir det inflasjon og alle får litt mindre uten at det nødvendigvis er skapt noe mer... det er offentlig planstyrt null arbeidsledighet og derfor ikke produktivt arbeid, (uansett om noe skule være produktivt er det mye skjermaet og byråkrater i bilde som sommler bort penger..)

Man straffer da dobbelt de som skaper verdier, for eksempel bøndene som dyrker mat blir straffet først med skatt for at myndighetene skal holde null arbeidsledighet (betale arbeiderne med din skatt for å gjøre ingenting)(ja de vil gjøre ingenting fordi hvis det var produktivt arbeid til dem ville markedet etterspurt arbeidskraften selv og staten hadde sluppet sin planstyring) og for det andre så blir det inflasjon i alle priser.. som bønder også må kjøpe... dobbelt straff i form at skatter (omfordeling og inflasjon også omfordeling)

 

Dobbel smell for den produktive. Det betyr kanskje (og ikke bare kanskje, men helt sikkert) også at bønder ikke får råd til å øke sin produktivitet ved å kjøpe en ny traktor eller annet pga inflasjon og at han har svekket kjøpekraft som følge av dobbel smell.

[Arenji]

Jeg mener at dersom inflasjonen er relativt høy, si høyere enn 8-10%, bør inflasjonskontroll være viktigst. Til enhver annen tid bør lav arbeidsledighet og utnytting av de ressursene vi har tilgjengelig være hovedmålet.

[Xmir]

For oss her i Norge er det vel en "ja takk, begge deler"situasjon siden vi har et fleksibelt inflasjonsmål. Hva som er viktigst er vel opp til hvert land å bestemme. Noen vil ønske å stabilisere sin produksjon mens andre vil stabilisere prisveksten.

[investor]

Inflasjon er mest usosialt.. Alle blir rammet... ingen får hjelp..

Arbeidsledige får tross alt hjelp av staten..

[Luftbor]

Hva er viktigst i et samfunn: Å kontrollere inflasjonen eller arbeidsledigheten? Og hvorfor?

 

blir litt som spørsmålet tror du på allah eller gud til en kristen araber.

Hvis inflasjonen blir stor, mister varer sin verdi og handel vil stoppe opp eller bremses utrolig heftig.

Resultatet vil være massearbeidsløshet.

Blir arbeidsledigheten stor, vil det medføre bortfall av verdiskapning. Som heller ikke akkurat er et stort ønske.

Så det er vel egentlig i praksis ikke et spørsmål om enten eller.

Selv om investor har helt rett i at det ikke er en helt korrelasjon i disse to begrepene. Dog tar han litt feil med å si at en stat kan hjelpe arbeidsledige. Den kan, en periode.

Kronisk høy arbeidsløshet har noen langsiktige kjipe sider, og etter min mening kanskje den viktigste; man mister kunnskap. En arbeider/ingeniør/<sett inn> vil med tid miste kunnskap og erfaringen innen sitt fag hvis han eller hun er ute av arbeid i en lang periode. For samfunnet gjør det ingenting om dette gjelder noen få individer. Men multipliser og du har et helt annet bilde. Skal staten da ta seg av de arbeidsløse så må disse pengene komme fra et sted. En annen effekt av høy arbeidsløshet er sløsing med ressurser da man ofte havner i den situasjonen at f.eks høyt utdannet person tar jobb som han eller hun er overkvalifisert for. På individnivå er det helt ok, men igjen så vil samfunnet ikke takle noe slikt hvis det blir langvarig eller blir for omfattende fordi verdiskapningen denne personen da gjør ikke står i stil til den faktiske muligheten til verdiskapning som ligger i kunnskapen til personen og dets arbeid som utføres.

 

Men skulle man velge så må det være situasjonsbetinget ovenfor hva som måtte virke best på den aktuelle situasjonen. En stat kan tåle høy arbeidsledighet i en kort periode.

Faren med slike spørsmål er fanatisme, hvis man ikke evner å se at det ikke finnes enten eller svar så bør man egentlig ikke sitte i en besluttende posisjon. Mener nå jeg.