(Forslag trukket) Bør bokstaven C kastes ut av det norske språk?

[stemvenstre]

Yim Iakobsen.

[marcusss]

Noke av det viktigaste er kanskje å luke ut ord som er stava på ein anna måte en det blir uttalt.

 

Eksempel: "Jeg" Kor mange er det egentlig som uttaler g-lyden i dette ordet?

 

I eit språk med so mange dialekter som norsk, vert det umogeleg å laga eit ljodrett skriftspråk. Du seier kanskje "jei" eller "jæi", men eg seier "eg". Dessutan kjem "jeg" frå den urnorske formi "ek", som har ein samaheng med det nynorske "eg". Eit anna eksempel er bokmål "hv"="kv" på nynorsk. Dette stemmer også overens med mange dialekter.

Det handlar om å finna dei formene som flest er fornøgd med. Opphavet til ordi spelar òg ein viktig rolle.

[Ljóseind]

No vert berre denne tråden latterleg.

Eg er enig (kva er enig på nynorsk?) i ein ting: Å fjerne Z, x og w frå målet er ein god idé:

Men han blir ikkje så god vis ein tenkjer på alle ulempene og problema, så eg trur me berre skal droppe det.

 

Kva eg ikkje kan fordrege med norsk, er at ein har ikkje verna norsk mot påverknad frå andre språk. På grunn av dette, er vanleg bokmål gjennomsyra av dansk og romansk (romanske ord altså).

Kvifor seier ein ikkje: Til dømes.

Istaden for: For eksempel.

Kvifor seier ein: Journalist

Istaden for å bruke eit norsk ord... skal me prøve å finne på eit no? Ok... hmm: Bladmann, skrivemann, skriver, kva som helst.

 

Eg trur heller det ovanfor burde vori kva språkrådet burde tenkje på...

[mongojarle]

Journalist kan kanskje oversettes til helnorsk med skribent?

 

Jeg vil gjerne ha flere engelske ord i norsk. Språket vårt er ikke så fantastisk at vi trenger å beskytte det syntes jeg.

Syntes det er så ufattelig teit når språkrådet kommer med dumme nye "lover", som for eksempel pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

edit: kan hende noen av forslagene ikke er vedtatt, eller stemt ned i språkrådet. De gjør ikke noe produktivt arbeid what-so-ever, så jeg bryr meg ikke stort om det de gjør uansett.

Endret 28. april 2009 av jale

[marcusss]

Eg er heller ikkje for engelske ord i norsk. Men skal me fyrst bruka dei, so skal me skriva dei retteleg, sånn at me ser at dei er lånord som ikkje er ein del av språket vårt!

 

Veit at sørvis (servis), jus (juice), beiken (bacon) og keitering (catering) er godkjente former, sjølv om dei ser ut som noko ein språksvak ungdomsskuleelev kunne ha funne på.

[9E2]

Journalist kan kanskje oversettes til helnorsk med skribent?

 

Jeg vil gjerne ha flere engelske ord i norsk. Språket vårt er ikke så fantastisk at vi trenger å beskytte det syntes jeg.

Syntes det er så ufattelig teit når språkrådet kommer med dumme nye "lover", som for eksempel pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

edit: kan hende noen av forslagene ikke er vedtatt, eller stemt ned i språkrådet. De gjør ikke noe produktivt arbeid what-so-ever, så jeg bryr meg ikke stort om det de gjør uansett.

Skribent kjem frå det latinske ordet scribere. Sørvis og jus er godtekne. Men kvi innføra engelske ord når vi hev gode, norske ord? T.d. kann vi nytta forvitneleg for interessant i nynorsk.

 

No vert berre denne tråden latterleg.

Eg er enig (kva er enig på nynorsk?) i ein ting: Å fjerne Z, x og w frå målet er ein god idé:

Men han blir ikkje så god vis ein tenkjer på alle ulempene og problema, så eg trur me berre skal droppe det.

 

Kva eg ikkje kan fordrege med norsk, er at ein har ikkje verna norsk mot påverknad frå andre språk. På grunn av dette, er vanleg bokmål gjennomsyra av dansk og romansk (romanske ord altså).

Kvifor seier ein ikkje: Til dømes.

Istaden for: For eksempel.

Kvifor seier ein: Journalist

Istaden for å bruke eit norsk ord... skal me prøve å finne på eit no? Ok... hmm: Bladmann, skrivemann, skriver, kva som helst.

 

Eg trur heller det ovanfor burde vori kva språkrådet burde tenkje på...

Vi hev au ein heil haug (låg)tyske ord: farge, bruke/bruka, nemlig/nemleg, arbeide/arbeida, begynne... Enig er samd på nynorsk. «Skrive» er au av romansk upphav: scribere (lat.). For journalist kann vi laga ord som ritemann, ritekvinna (rite=skrive). Eit anna ord som kjem frå romansk og gresk er datamaskin. Data (latin: det som er gjevi, upplysingar) + maskin (græsk: verkty). Høgnorskfolket hjå Mållekken hev laga ordet «telja» (vil tru det er linnt hokynsord: ei telja, telja, teljor, teljone). Dei hev au laga ordet vevrìt til blogg og teljeték til IT. Flotte ord, burtsett frå at leddet ték er ei forkorting av ordet teknikk (græsk: «kunst»). Dei hev au tufta nokre ord på ordet bruke (istadenfor nytta), som kjem frå det tyske bruken. Men alt i alt hev dei nokre flotte sidor:

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Dataordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nyord

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?tit...gnorsk_ordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?tit...rskingsordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Ordlistor

Framsida åt Mållekken:

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Hovudsida

[frevild]

Det er strengt tatt ikke noen vits med bokstavene C, Q, W, X og Z. Dels kan de erstattes med andre bokstaver, dels representerer de lyder vi ikke har i norsk språk (W, Z - stemt s).

 

Men det byr meg imot å skulle skrive sjampanje, sjabli, kalvadåss, beiken, hai-tekk og sirka. Dette er språklig vandalisme. Samtidig skriver vi jo tøff, ikke tough, og chauffeur er det vel ingen som bruker lenger. Jeg tror ingen beklager seg over det.

 

Det beste hadde kanskje vært å la lånordene være som de er, så får vi heller prøve å erstatte dem med norske ord som best vi kan - og i det hele tatt la være å låne ord fra utenlandsk. Her har vi noe å lære fra islendingene.

[Beatnik]

Jeg vil gjerne ha flere engelske ord i norsk. Språket vårt er ikke så fantastisk at vi trenger å beskytte det syntes jeg.

Syntes det er så ufattelig teit når språkrådet kommer med dumme nye "lover", som for eksempel pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

edit: kan hende noen av forslagene ikke er vedtatt, eller stemt ned i språkrådet. De gjør ikke noe produktivt arbeid what-so-ever, så jeg bryr meg ikke stort om det de gjør uansett.

Vi kan vel slå fast at språket vårt iallfall IKKE blir særlig mer fantastisk om det utvannes med stadig flere engelske ord. Det er mer enn nok av dem allerede.

 

Når det gjelder språkrådets idiotiske forslag om at pub = pøbb, truck = trøkk, bacon = beiken, date = deit etc. tror jeg nok at jeg vil foretrekke at pub = vertshus, truck = lastebil, bacon = flesk, date = stevnemøte etc. Et av de gyseligste ordene jeg har sett i ordboka, er vehikkel. Hvem kan finne på å bruke et så tåpelig og unorsk ord når vi har det fortreffelige ordet kjøretøy?

 

Er enig med dem som hevder at denne tråden begynner å bli latterlig. Men det har den vel vært helt fra starten. Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet titt originalest, som det heter. Men det er jo slike tråder som appellerer til folk. Jo mer uviktig fillesak det dreier seg om, jo mer aktive er man til å diskutere.

[The Avatar]

Noke av det viktigaste er kanskje å luke ut ord som er stava på ein anna måte en det blir uttalt.

 

Eksempel: "Jeg" Kor mange er det egentlig som uttaler g-lyden i dette ordet?

 

I eit språk med so mange dialekter som norsk, vert det umogeleg å laga eit ljodrett skriftspråk. Du seier kanskje "jei" eller "jæi", men eg seier "eg". Dessutan kjem "jeg" frå den urnorske formi "ek", som har ein samaheng med det nynorske "eg". Eit anna eksempel er bokmål "hv"="kv" på nynorsk. Dette stemmer også overens med mange dialekter.

Det handlar om å finna dei formene som flest er fornøgd med. Opphavet til ordi spelar òg ein viktig rolle.

 

 

Det blir vanskelig å diskutere dette om vi ikkje held nynorsk og bokmål adskilt i denne diskusjonen.

Her valgte eg bokmålsordet "Jeg" fordi dette er eit godt eksempel på eit ord med ein stum bokstav som ingen uttalar uavhengig av dialekt (rett meg om eg tar feil her).

 

Eg trur nok at vi kan fjerne veldig mange bokstavar frå alfabetet vårt om vi vil, eigentleg treng vi berre vokalane og ei handfull av konsonantar. Stavemåten er ikkje så viktig sidan vi forstår ordet utifrå samanhengen, det som er viktig er at vi blir einige om korleis vi skal skrive eit ord slik at alle skriver det likt. Om alle skriver likt er det mykje lettare å kjenne igjen ordet. Det er dette som gjer at det kan være vanskelig å tyde skrifta om nokon skriv på dialekt eller med sms-språk. Men som vi ser med sms-språk så er det blitt lettare å lese sidan språket har blitt meir samkjøyrt og mange av dei forskjellige stavemåtane har forsvunnet.

 

Eg trur at den viktigaste jobben for utviklinga av skriftspråket vil være å eliminere alle stumme bokstavar. Stumme bokstavar gjer berre språket vanskeligare å lære for både norske barn og utleningar.

[Left Blank]

pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

 

Uffameg.. Det der er altfor norskt for sitt eget beste..

[World Of Warcraft]

pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

 

Uffameg.. Det der er altfor norskt for sitt eget beste..

Pøb er vell et norskt ord allerede?

[Left Blank]

Det er det sikkert.. Det var ikke det verste heller.

Nar jeg leser ting som sorvis og rokk sa far jeg litt vondt..

[Ljóseind]

 

Journalist kan kanskje oversettes til helnorsk med skribent?

 

Jeg vil gjerne ha flere engelske ord i norsk. Språket vårt er ikke så fantastisk at vi trenger å beskytte det syntes jeg.

Syntes det er så ufattelig teit når språkrådet kommer med dumme nye "lover", som for eksempel pøbb (pub), sørvis (service), rokk (rock), trøkk (truck), beiken (bacon), deit (date), jus (juice), kånjakk (cognac), pitsa (pizza).

edit: kan hende noen av forslagene ikke er vedtatt, eller stemt ned i språkrådet. De gjør ikke noe produktivt arbeid what-so-ever, så jeg bryr meg ikke stort om det de gjør uansett.

Skribent kjem frå det latinske ordet scribere. Sørvis og jus er godtekne. Men kvi innføra engelske ord når vi hev gode, norske ord? T.d. kann vi nytta forvitneleg for interessant i nynorsk.

 

No vert berre denne tråden latterleg.

Eg er enig (kva er enig på nynorsk?) i ein ting: Å fjerne Z, x og w frå målet er ein god idé:

Men han blir ikkje så god vis ein tenkjer på alle ulempene og problema, så eg trur me berre skal droppe det.

 

Kva eg ikkje kan fordrege med norsk, er at ein har ikkje verna norsk mot påverknad frå andre språk. På grunn av dette, er vanleg bokmål gjennomsyra av dansk og romansk (romanske ord altså).

Kvifor seier ein ikkje: Til dømes.

Istaden for: For eksempel.

Kvifor seier ein: Journalist

Istaden for å bruke eit norsk ord... skal me prøve å finne på eit no? Ok... hmm: Bladmann, skrivemann, skriver, kva som helst.

 

Eg trur heller det ovanfor burde vori kva språkrådet burde tenkje på...

Vi hev au ein heil haug (låg)tyske ord: farge, bruke/bruka, nemlig/nemleg, arbeide/arbeida, begynne... Enig er samd på nynorsk. «Skrive» er au av romansk upphav: scribere (lat.). For journalist kann vi laga ord som ritemann, ritekvinna (rite=skrive). Eit anna ord som kjem frå romansk og gresk er datamaskin. Data (latin: det som er gjevi, upplysingar) + maskin (græsk: verkty). Høgnorskfolket hjå Mållekken hev laga ordet «telja» (vil tru det er linnt hokynsord: ei telja, telja, teljor, teljone). Dei hev au laga ordet vevrìt til blogg og teljeték til IT. Flotte ord, burtsett frå at leddet ték er ei forkorting av ordet teknikk (græsk: «kunst»). Dei hev au tufta nokre ord på ordet bruke (istadenfor nytta), som kjem frå det tyske bruken. Men alt i alt hev dei nokre flotte sidor:

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Dataordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nyord

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?tit...gnorsk_ordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?tit...rskingsordlista

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Ordlistor

Framsida åt Mållekken:

http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Hovudsida

 

 

Oj! Ivar Aasen var meir genial enn eg trudde. Flott at det faktisk finst folk som bryr seg om målet!

[Faenskap]

Mitt første innlegg, gitt!

 

Jeg synes at vi i Norge burde gjøre som på Island - ivareta språket, og beskytte det mot anglifisering. Ikke bare lage nye alternativer til de engelske orda. "Trøkk" og "sørvis" blir for dårlig, men altså gjøre dem helt norske.

 

q, w, x, y, og muligens c er ord som kan kastes ut, ettersom de såvidt brukes.

 

Hva er det egentlig Språkrådet får betalt for å gjøre?

[Beatnik]

Enig i at "trøkk" og "sørvis" er for dårlig. Men truck og service finnes jo allerede på norsk (lastebil og tjeneste) og det er følgelig helt unødvendig å fornorske dem. Jeg lurer også på hva Språkrådet får betalt for å gjøre. Det meste han hører fra den kanten virker jo helt på trynet.

For øvrig velkommen til forumet!

[S_J]

Til trådstarter: Håper dette er en vits.

-------------------------------------------------------------------------------

Veit at sørvis (servis), jus (juice), beiken (bacon) og keitering (catering) er godkjente former, sjølv om dei ser ut som noko ein språksvak ungdomsskuleelev kunne ha funne på.

Ja, noen av disse ser rare og merkelige ut, men ikke JUS. Tror også jus opprinnelig kommer fra det latinske ordet jus (eller ius før j kom i bruk, som man ser kan det føre til forvirring om det skal uttales i-us eller jus).

Litt usikker på alt dette, jeg kan ikke latin.

-------------------------------------------------------------------------------

Eg trur at den viktigaste jobben for utviklinga av skriftspråket vil være å eliminere alle stumme bokstavar. Stumme bokstavar gjer berre språket vanskeligare å lære for både norske barn og utleningar.

 

Nei, tull. Stumme bokstaver skal ikke fjernes, de skal beholdes og eventuelt taes til bake.

Eksempler (nynorsk og/eller bokmål): Saud, ikke sau; kamb, ikke kam; take, ikke ta; lid, ikke li; urd, ikke ur osv.

-------------------------------------------------------------------------------

Og Jarle, konjakk med o, ikke å

[The Avatar]

Eg trur at den viktigaste jobben for utviklinga av skriftspråket vil være å eliminere alle stumme bokstavar. Stumme bokstavar gjer berre språket vanskeligare å lære for både norske barn og utleningar.

 

Nei, tull. Stumme bokstaver skal ikke fjernes, de skal beholdes og eventuelt taes til bake.

Eksempler (nynorsk og/eller bokmål): Saud, ikke sau; kamb, ikke kam; take, ikke ta; lid, ikke li; urd, ikke ur osv.

 

Dette er ikkje stumme bokstavar, mange dialekter uttalar desse bokstavane. Stumme bokstavar er dei som det er omogleg å høyre på ordet at dei skal være der.

 

 

 

Når det gjeld ord som cognac og champagne så skal ikkje dei ha norsk stavelse då dette er utanlandske stedsnamn.

[S_J]

Eg trur at den viktigaste jobben for utviklinga av skriftspråket vil være å eliminere alle stumme bokstavar. Stumme bokstavar gjer berre språket vanskeligare å lære for både norske barn og utleningar.

 

Nei, tull. Stumme bokstaver skal ikke fjernes, de skal beholdes og eventuelt taes til bake.

Eksempler (nynorsk og/eller bokmål): Saud, ikke sau; kamb, ikke kam; take, ikke ta; lid, ikke li; urd, ikke ur osv.

 

Dette er ikkje stumme bokstavar, mange dialekter uttalar desse bokstavane. Stumme bokstavar er dei som det er omogleg å høyre på ordet at dei skal være der.

 

 

 

Når det gjeld ord som cognac og champagne så skal ikkje dei ha norsk stavelse då dette er utanlandske stedsnamn.

Beklager, jeg glemte at enkelte dialekter uttaler noen av de bokstavene. Noen skriver jo også disse bokstavene på nynorsk (sjelden på bokmål). Men mange av disse ordene har stumme bokstaver for flertallet av de som snakker norsk (eller nesten flertallet). Vil tro det er derfor de er fjernet fra offisielle ordbøker.

 

Når det gjelder stedsnavn, så er det ikke noe i veien for å ha norske navn på stedsnavn. Prag, Rom, Belgrad, Østerrike, Themsen osv. Men jeg mener vel uansett ikke folk skal skrive Konjakk om stedsnavnet, kun om drikken.

[Zaftig]

Jeg mener at vi bør begynne å skrive K i stedet for C! Hva mener dere?

 

 

Ord som cannabis bør for eksempel skrives kannabis.

 

Bokstaven C er overflødig i det norske språk, da den uttales likt som K, og i enkelte tilfeller S.

 

Ja, det hadde jo hvert en ide men tror ikke det går ..

[Faenskap]

Enig i at "trøkk" og "sørvis" er for dårlig. Men truck og service finnes jo allerede på norsk (lastebil og tjeneste) og det er følgelig helt unødvendig å fornorske dem. Jeg lurer også på hva Språkrådet får betalt for å gjøre. Det meste han hører fra den kanten virker jo helt på trynet.

For øvrig velkommen til forumet!

 

 

Takker =)

 

Språkrådet burde få finger'n ut av et visst høl, og virkelig gjøre noe for å jobbe for å passe på at norsk ikke forsvinner.

Komme med dårlige erstatninger for engelske ord er nok neppe løsningen.

 

Og har vi egentlig noen brukbare oversettelser for milkshake, smoothie og foundation (altså, for de uinnvidde, det er sånn drit man kliner i trynet)?

 

Er glad for at det finnes forum rundt omkring på nettet, der man kan diskutere norsk. Kommer ingen vei i Bærum, der enten "lissom" eller "bare" er hyppigst brukte ord...