sliten og umotivert. småproblemer.

[Gjest umotivert&utslitt]

hei!

har en del på hjerte. jeg er 16 år, og går 1 år yrkeslinje. i den siste tiden har jeg store problemer med skolearbeid, da jeg nesten ikke gjør en dritt. sitter nå og har akkruat begynt på en muntlig fremføring jeg skal ha imorgen, som jeg skal jobbe med til langt på natt, som vi egentlig har fått xxx antall timer på skolen til å gjøre, så jeg sliter big time.

jeg er totalt umotivert. jeg klarer ikke å åpne boken, med mindre jeg vet jeg får anmerkning. (får ikke anmerkninger omtrent på yrkeslinjen, da lærerne ikke ser vits i det)

jeg klarer ikke tanken på skolearbeid i de fleste fag. vi bruker data i alle timene, så istedenfor å åpne boken, så kan jeg sitte i alle timene på msn, facebook, lese nyhetsartikler og chatte med jentene.

har mistet forståelsen for yrkesfagene, og gruer meg noe sinnsykt til heldagsprøvene vi snart skal ha. klarer alle småprøver, og pleier å få 4/5 i alle fag egentlig. jeg gjør aldri leksene. tar bøkene med hjem, men sitter på dataen den tiden jeg burde gjort lekser.

 

en annen ting er at jeg er hele tiden trøtt og sliten. før la jeg meg til 11, i disse dager er målet å prøve å få søvn i det hele tatt. ( 1/2 tiden) og sovner ofte på skolen når vi får arbeid mens læreren gjør et ærend. jeg er en "treningsnarkoman", så burde egentlig hatt mer søvn en mange andre. jeg trener sprek og blid 3 ganger i uken annenhver dag, og jogger ca 10-15km eller løper opp på et fjell. har i tillegg gym på onsdager. trening er førsteprioritet, uansett hva, og målet er 6 i gym. gym er det eneste faget jeg gir alt.

hjemme har jeg skilte foreldre. mamsen lite penger for tiden, (lånt 1000kr? av meg, og xxxxkr foreldrene)

hos begge foreldrene mine får jeg lommepenger for enkelte oppgaver i huset. jeg orker ikke å gjøre en dritt, og på rommene mine går det ikke ann å gå på gulvet. når mamma eller pappa ber meg gjøre noe, hisser jeg meg opp og glefser etter dem.

jeg står opp kl. 7 hver morgen, så etter 4-5 timers søvn føler jeg en "ekstrem lyst for å gå på skolen". bussen går halv 8. går i dusjen, spiser frokost, finner ut at jeg ikke rekker å lage matpakke før bussen går. omtrent HVER dag, ender jeg opp med å miste bussen til terminalen, så å løpe til terminalen gjør jeg flere ganger for uken..

så ekstremt har det vært de 2-3 siste månedene.

nå "nettopp" vil ikke hun jeg holdt på med ha mer med meg å gjøre, pga jeg var med hun en dag, og ting gikk feil. var min egen feil, og føler meg litt knust, for jeg likte hun godt.

så nå føler meg litt deprimert, sliten, trøtt, dum, knust, hissig, og går ofte rundt med knyttet neve fordi jeg har lyst å slå til noe. folk på skolen tar opp ting som foreks. hun jeg holdt på med og enkelte andre ting, og det er på NIPPET til at jeg smeller til de få. eneste som holder meg tilbake er at man blir utvist i x antall dager ved fysisk vold.

 

som alle andre har jeg søkt 2 år vgs. men nå, 1-2? måneder etter at jeg søkte, føler jeg at jeg har valgt feil. jeg vet ikke om det er det jeg vil bli, har faktisk ikke peiling. skjønner ikke yrkeslinjen mer en det absolutte grunnleggende, og sitter her med tanken på at førsteåret var et megabom, og at jeg skulle valgt allmenn. alle 3 valgene er 2 år.

 

på toppen av det hele har jeg akkurat fått meg jobb, og jeg trives ikke.

på vei til jobb i ukedagen rett etter skolen sovner jeg, og kommer ødelagt på jobb, men er ganske våkent arbeid så holder piffen hele arbeidsdagen.rett etter skolen en dag i uken og en av helgedagene.det er mye å lære. på jobben er jeg ganske newbie, ting er nytt, ting går litt tregt. de jeg jobber med er som oftest sur og stresset, for det er mye å gjøre. hun ene jeg jobber med i ukedagen har alltid sur tone. hun maser og tyter, stresser meg til de grader.nå skal jeg på jobb imorgen, og jeg gruer meg.

ellers så er jeg en ganske livsglad, morsom og egentlig smart fyr, selv om jeg på denne tiden er klassens idiot.

håper noen gadd å lese dette. jeg har det egentlig "ganske fint", karakterene duger greit nok. på fritiden har jeg mange venner osv, og storkoser meg, jeg er en sosial person.. men akkurat nå er livet helt på trynet/upsidedown. jeg savner mitt orginale liv, tiden før alt begynte å gå til helvete.

orker ikke lenger å stresse og prøve å være med på alt. ( slapp av, har ingen planer om å skade meg selv)

vet ikke hvorfor jeg skriver dette, eller hva jeg spør om, men kanskje noe motiverende, tips eller en liten veiledning.

[Haugli]

Du beskrev nettopp livet til en helt normalt tenåring. ALLE har det sånn, noen oftere og i lengre perioder enn andre, men ja.. Jeg kjente meg iallefall veeldig godt igjen i det du skrev.

Ingen er verdensmester på grunnkurs/vg1, var iallefall ikke jeg.. Jeg uroa meg også som faen fordi jeg sugde i alt, men får til bedre nå.. De første månedene på de to siste helge/ettermiddags jobbene mine var også et helvette.. var dårlig og treig i alt, og de andre på jobben var sure hele tia..

 

Det går over, hang in there

[Gjest umotivert&utslitt]

ingenting er normalt lenger. ingen rutine, ingen innsats, ingen søvn,

kunnskapen i fagene kan sammenlignes med matte. + - * / er grunnleggende. jeg burde egentlig vært på algebra nå for å si det sånn for å få 4.

jeg har ikke hatt noen lignende problemer tidligere, og jeg er verfall ikke normal for tiden ;p