Lesbiske får handikappede barn.Hvor skal grensen gå?

[Gjest Gjest]

Dere som har lest på VG-nett idag har sikkert fått med dere det utrolige utsagnet til Fritt-Ord vinner Nina Karin Monsen.Med sitt frie ord og dårlige argumenter minner hun sterkt om en viss diktator i Tyskland under andre verdenskrig og sier at lesbiske og homofile ikke kan bygge familie!(Lurer på hva det neste blir...)

Om jeg skal le eller gråte av utsagnet hennes vet jeg ikke,men jeg føler at jeg har mest lyst til å sette meg ned å gråte.

Ifølge henne er lesbiske og homofile rene monster som ser på menn som "maskiner" og ikke kan brukes til noe annet enn å avle barn for dem,og barnet blir ødelagt av å vokse opp med sine lesbiske foreldre.Dette er en tanke som er så syk at bare alvorlig syke mennesker kan få seg til å tro noe slikt.At en person kan tenke i slike baner er for meg helt uforklarig,men vi har nok bare sett toppen av isfjellet når det kommer til slike personer Nina Karin Monsen.

At hun i det hele tatt kan tenke slik er en ting,men at hun går ut offentlig med disse fikse ideene beviser jo at hun må enten være full av hat eller gal!(kanskje begge deler?)Jeg kjenner mange homofile og at de egner seg bedre til å være foreldre enn mange tenårings-jenter som blir gravid etter en tur på byn`n uten å kjenne faren er det mange eksempler på.På tide skjerpe rettsapparatet for slike personer som Monsen?Dette er direkte hatfull sjikanering av lesbiske og homofile,og for ikke å snakke om barna deres!Den eneste grunnen til at disse barna begynner med et handikapp i livet er fordi personer som denne Monsen får spre sin hatefulle propaganda!Finnes det ingen grenser for ytringsfriheten?!

[Patience]

Jeg er desverre uenig med deg. Det er sunt å ha en far. Det er mye en far betyr for et barn, som ikke en mor kan erstatte. Og selvsagt omvendt.

 

Jeg er rett og slett imot adopsjoner hvor ungen ikke lenger har en mannsperson å forholde seg til. Dette gjelder spesielt gutter..

[konduktans]

Helt enig. Jeg hadde ikke vært "den mannen jeg er i dag" om faren min ikke hadde vært der under oppvektsten min. Moren min har ikke spilt en like stor rolle.

 

Men tror absolutt det er sunt å ha to foreldre med forskjellig kjønn. Jeg tror absolutt at en kan få varige men om en blir oppdratt av to personer av samme kjønn.

[Slimda]

Må si meg enig her. Jeg har ingenting imot homofile kan leve sammen i sus og dus, men blir litt skeptisk til hvordan oppveksten til ungen blir.

[WillyWanker]

Så uffatlig mange så ikke har fedre under oppveksten, som har far, men dårlig far, far så gir faen i barna, men ungen klare fortsatt å vokse fint å leve å ha det bra. å ha begge delene er bare positivt, og mer positivt enn 2 av samme kjønn imo, men eg meiner ungen vil få det bra så lenge foreldrene elske den. så gi di det di vil ha

[Bearar]

Bedre at ungen får to mødre/fedre enn ingen syns jeg. Kjenner flere som har vokst opp uten far og de er helt oppegående folk de også.

 

Enig med trådstarter, men litt feil bruk av "handikapp".

[konduktans]

Det er da strengt tatt kø på adopsjoner. Altså for mange foreldre til barna. Da synes jeg det er bedre at ungene får "ordentlige" foreldre. Hadde det vært for mange barn, så kunne vi heller gitt de ungene som var til overs til de homogene parene.

[Gjest Gjest]

Jeg er desverre uenig med deg. Det er sunt å ha en far. Det er mye en far betyr for et barn, som ikke en mor kan erstatte. Og selvsagt omvendt.

 

Jeg er rett og slett imot adopsjoner hvor ungen ikke lenger har en mannsperson å forholde seg til. Dette gjelder spesielt gutter..

 

Sunt å ha en far ja.Du mener altså at det er usunt å ikke ha en far?

Ok la meg hjelpe deg et lite stykke på vei i ditt snevre syn,og fortelle deg litt om hvordan verden fungerer.

Altså:Hvor mange barn er det ikke som har vokst opp sammen med sin mor som er enforsørger,og ikke hatt noen far å støtte seg til?Vel jeg skal gi deg svaret:Det er veldig mange.Og har de blitt noen dårligere mennesker eller fått dårligere livskvalitet av det?Neppe.Når vi da har har to mødre med forskjellige egenskaper isteden for en,så blir det lett å legge sammen 2+2,ikke sant?

La meg forklare:selv om to mennesker av SAMME kjønn blir sammen,så vil det ikke automatisk si at de har de SAMME egenskapene,men dertil like forskjellige egenskaper som heterofilt par.

Men for all del jeg skjønner hva du mener,det høres veldig moralsk riktig ut at et barn MÅ ha en mor og MÅ ha en far,men sannheten er en hel annen,men det å få øya opp for det er ikke alltid lett når vi er på det steinalder-stadiet som bonde-norge befinner seg i den dag idag innefor toleanse for mennesker som ikke er A4.

[Gjest Gjest]

Det er da strengt tatt kø på adopsjoner. Altså for mange foreldre til barna. Da synes jeg det er bedre at ungene får "ordentlige" foreldre. Hadde det vært for mange barn, så kunne vi heller gitt de ungene som var til overs til de homogene parene.

 

Håper ikke dette var et seriøst svar?

Okey,ut ifra teksten din så ser det ut for meg som at du ser på mennesker som kakebiter eller lignende.

Du liker altså ikke lesbiske eller homofile,og at de skulle få adoptere et barn er grusomt selvsagt.

Men hva med barna da?VEr de ubetydelige?For meg virker det slik at man skal først og fremst gi de heterofile barn først og så kan man gi "restpartiet" til de homofile.Hva slags syn er dette på saken da?Og i tillegg som kronen på verket er du istand til å skrive at kun heterofile par er "ordentlige" foreldre?Hmm,mye å jobbe her..

Er forresten helt uenig med deg uansett,men måtte bare hjelpe deg med å klare litt opp i hva du egentlig skriver her for det har du tydeligvis ikke styring over.

[Patience]

Jeg er desverre uenig med deg. Det er sunt å ha en far. Det er mye en far betyr for et barn, som ikke en mor kan erstatte. Og selvsagt omvendt.

 

Jeg er rett og slett imot adopsjoner hvor ungen ikke lenger har en mannsperson å forholde seg til. Dette gjelder spesielt gutter..

 

Sunt å ha en far ja.Du mener altså at det er usunt å ikke ha en far?

Ok la meg hjelpe deg et lite stykke på vei i ditt snevre syn,og fortelle deg litt om hvordan verden fungerer.

Altså:Hvor mange barn er det ikke som har vokst opp sammen med sin mor som er enforsørger,og ikke hatt noen far å støtte seg til?Vel jeg skal gi deg svaret:Det er veldig mange.Og har de blitt noen dårligere mennesker eller fått dårligere livskvalitet av det?Neppe.Når vi da har har to mødre med forskjellige egenskaper isteden for en,så blir det lett å legge sammen 2+2,ikke sant?

La meg forklare:selv om to mennesker av SAMME kjønn blir sammen,så vil det ikke automatisk si at de har de SAMME egenskapene,men dertil like forskjellige egenskaper som heterofilt par.

Men for all del jeg skjønner hva du mener,det høres veldig moralsk riktig ut at et barn MÅ ha en mor og MÅ ha en far,men sannheten er en hel annen,men det å få øya opp for det er ikke alltid lett når vi er på det steinalder-stadiet som bonde-norge befinner seg i den dag idag innefor toleanse for mennesker som ikke er A4.

 

Ja, helt korrekt. Jeg mener det er ikke godt for barnet å vokse opp uten en far. Spesielt hvis barnet selv er en gutt. De aller fleste gutter identifiserer seg veldig tidlig med mannspersonen hvis de selv er en gutt. Det samme gjelder for jenter og morspersonen. Jeg er helt klart av den oppfattning at en far kan lære en sønn andre verdier enn en mor. Om du erstatter en far med en kvinne, slik at ungen får to mødre istedet for en far, og er gutt selv, så tror jeg denne ungen kan utvikle femine trekk og rett og slett bli mindre praktisk anlagt enn om vedkommede hadde hatt en far. Men det er selvsagt en uttallselse med modifikasjoner; det fins fedre som ikke kan noe om praktisk arbeid eller såkallte mannssaker.

 

Barn tar også holdning fra begge foreldrene, men mest fra den personen den identifiserer seg med. Vanligst er det at gutter identifiserer seg med sin far, og vil utvikle like trekk. Lengre ut i livssyklusen kan disse trekkene være avgjørende for hans egen attråverdighet og forplantlingsmuligheter,

 

Du tar tar i meg her, men jeg skulle mene ditt synspunkt forfaller fullstendig på sin egen urimelighet.

 

Jeg har selv vokst opp med en utrolig god far, og liketil mor. Men det er min far som har lært meg å bruke nevene. Det er min far som ga meg mine praktiske evner. Og min mor ga meg omsorgsevner og lærte meg å lytte til meg selv.

 

Om du, trådstarter mener at en farsperson kan erstattes 100% av en kvinneskikkelse, og dertil to av dem - uten at det vil gjøre noe med barnet, så tror jeg du ikke ser lenger enn hva nesetippen når..

 

Det vi ikke vet, det er nøyaktig hva er det som skjer med disse barna ut i flere generasjonsledd. På grunn av de flerfoldige egenskapene mennesker har, og vår manglende evne til å se variasjoner - tror jeg ikke vi er i stand til å se effekten av dette før langt langt ut i generasjonene.

 

Men at det har noe å si, det er jeg ikke det minste i tvil om..

 

Hvor mange barn er det ikke som har vokst opp sammen med sin mor som er enforsørger,og ikke hatt noen far å støtte seg til?Vel jeg skal gi deg svaret:Det er veldig mange.Og har de blitt noen dårligere mennesker eller fått dårligere livskvalitet av det?Neppe.Når vi da har har to mødre med forskjellige egenskaper isteden for en,så blir det lett å legge sammen 2+2,ikke sant?

 

Et barn som har vokst opp med en mor som eneforsørger betyr slettes ikke at barnet ikke har hatt en mannsperson i livet sitt. Med mindre moren er totalt avholds fra sex, så ville det nok vært menn inni bildet.. Og etterhvert en adoptivfar eller stefar. Så det argumentet holder desverre ikke mål.

 

Mødre med to forskjellige egenskaper blir helt sikkert 2+2 i din verden, i andres verden tror jeg vi kan si at x+y=z, hvor alle tre er ukjente. Det er ikke så banalt enkelt desverre. Vi vet simpelthen ikke. To forskjellige personer, med forskjellige trekk, er likevel to kvinner, med forskjellige trekk. Om du plasserte ungen ilag med 10 kvinner, og 1 mann, hvor ungen selv er mann - så er jeg temmelig sikker på at det er mannen ungen begynner å ta etter.. Og grunnen til det, er det bare naturen som vet.

Endret 27. april 2009 av Patience

[Mynotir]

Så uffatlig mange så ikke har fedre under oppveksten, som har far, men dårlig far, far så gir faen i barna, men ungen klare fortsatt å vokse fint å leve å ha det bra. å ha begge delene er bare positivt, og mer positivt enn 2 av samme kjønn imo, men eg meiner ungen vil få det bra så lenge foreldrene elske den. så gi di det di vil ha

Jeg tør påstå at det går jevnt over dårligere med de som har dårlige fedre.

[Gjest Gjest]

Jeg er desverre uenig med deg. Det er sunt å ha en far. Det er mye en far betyr for et barn, som ikke en mor kan erstatte. Og selvsagt omvendt.

 

Jeg er rett og slett imot adopsjoner hvor ungen ikke lenger har en mannsperson å forholde seg til. Dette gjelder spesielt gutter..

 

Sunt å ha en far ja.Du mener altså at det er usunt å ikke ha en far?

Ok la meg hjelpe deg et lite stykke på vei i ditt snevre syn,og fortelle deg litt om hvordan verden fungerer.

Altså:Hvor mange barn er det ikke som har vokst opp sammen med sin mor som er enforsørger,og ikke hatt noen far å støtte seg til?Vel jeg skal gi deg svaret:Det er veldig mange.Og har de blitt noen dårligere mennesker eller fått dårligere livskvalitet av det?Neppe.Når vi da har har to mødre med forskjellige egenskaper isteden for en,så blir det lett å legge sammen 2+2,ikke sant?

La meg forklare:selv om to mennesker av SAMME kjønn blir sammen,så vil det ikke automatisk si at de har de SAMME egenskapene,men dertil like forskjellige egenskaper som heterofilt par.

Men for all del jeg skjønner hva du mener,det høres veldig moralsk riktig ut at et barn MÅ ha en mor og MÅ ha en far,men sannheten er en hel annen,men det å få øya opp for det er ikke alltid lett når vi er på det steinalder-stadiet som bonde-norge befinner seg i den dag idag innefor toleanse for mennesker som ikke er A4.

 

Ja, helt korrekt. Jeg mener det er ikke godt for barnet å vokse opp uten en far. Spesielt hvis barnet selv er en gutt. De aller fleste gutter identifiserer seg veldig tidlig med mannspersonen hvis de selv er en gutt. Det samme gjelder for jenter og morspersonen. Jeg er helt klart av den oppfattning at en far kan lære en sønn andre verdier enn en mor. Om du erstatter en far med en kvinne, slik at ungen får to mødre istedet for en far, og er gutt selv, så tror jeg denne ungen kan utvikle femine trekk og rett og slett bli mindre praktisk anlagt enn om vedkommede hadde hatt en far. Men det er selvsagt en uttallselse med modifikasjoner; det fins fedre som ikke kan noe om praktisk arbeid eller såkallte mannssaker.

 

Barn tar også holdning fra begge foreldrene, men mest fra den personen den identifiserer seg med. Vanligst er det at gutter identifiserer seg med sin far, og vil utvikle like trekk. Lengre ut i livssyklusen kan disse trekkene være avgjørende for hans egen attråverdighet og forplantlingsmuligheter,

 

Du tar tar i meg her, men jeg skulle mene ditt synspunkt forfaller fullstendig på sin egen urimelighet.

 

Jeg har selv vokst opp med en utrolig god far, og liketil mor. Men det er min far som har lært meg å bruke nevene. Det er min far som ga meg mine praktiske evner. Og min mor ga meg omsorgsevner og lærte meg å lytte til meg selv.

 

Om du, trådstarter mener at en farsperson kan erstattes 100% av en kvinneskikkelse, og dertil to av dem - uten at det vil gjøre noe med barnet, så tror jeg du ikke ser lenger enn hva nesetippen når..

 

Det vi ikke vet, det er nøyaktig hva er det som skjer med disse barna ut i flere generasjonsledd. På grunn av de flerfoldige egenskapene mennesker har, og vår manglende evne til å se variasjoner - tror jeg ikke vi er i stand til å se effekten av dette før langt langt ut i generasjonene.

 

Men at det har noe å si, det er jeg ikke det minste i tvil om..

 

Hvor mange barn er det ikke som har vokst opp sammen med sin mor som er enforsørger,og ikke hatt noen far å støtte seg til?Vel jeg skal gi deg svaret:Det er veldig mange.Og har de blitt noen dårligere mennesker eller fått dårligere livskvalitet av det?Neppe.Når vi da har har to mødre med forskjellige egenskaper isteden for en,så blir det lett å legge sammen 2+2,ikke sant?

 

Et barn som har vokst opp med en mor som eneforsørger betyr slettes ikke at barnet ikke har hatt en mannsperson i livet sitt. Med mindre moren er totalt avholds fra sex, så ville det nok vært menn inni bildet.. Og etterhvert en adoptivfar eller stefar. Så det argumentet holder desverre ikke mål.

 

Mødre med to forskjellige egenskaper blir helt sikkert 2+2 i din verden, i andres verden tror jeg vi kan si at x+y=z, hvor alle tre er ukjente. Det er ikke så banalt enkelt desverre. Vi vet simpelthen ikke. To forskjellige personer, med forskjellige trekk, er likevel to kvinner, med forskjellige trekk. Om du plasserte ungen ilag med 10 kvinner, og 1 mann, hvor ungen selv er mann - så er jeg temmelig sikker på at det er mannen ungen begynner å ta etter.. Og grunnen til det, er det bare naturen som vet.

 

Ok,det du sier om at barn må ha en far i oppveksten ligger i praktiske årsaker ifølge deg.Her må det justeres:

Altså:Alt har ikke med oppvekst å gjøre,noen menn er mer maskuline enn andre,og noen er mer praktisk anlagt enn andre slik er det bare.At en lesbisk kvinne ikke kan lære bort praktiske gjøremål som f.eks ordne den ødelagte vaskemaskinen,pusse opp kjøkkenet eller slå i en spiker er å svartmale og latterligjøre kvinnen.Skal vedde på at mange av dem er langt mer fingerferdige enn mange mannfolk nå til dags som har både ti og tolv tommeltotter,skal ikke disse mannfolka få lov til å adoptere heller da?Skal vi ha det slik at man må gå igjennom en praktisk-prøve for å få adoptert et barn?Hmmmm...

Men angående det argumentet om at mødre som er eneforsørgere holder faktisk mål.Det holder mål av den enkle grunn fordi den målgruppen du snakker er ikke den målgruppen jeg snakker om.I den målgruppen du snakker om er det er faktisk mange som har hatt menn i forholdet når de har hatt barn fordi flesteparten av dem ikke er sex-avholdne,men hvor mange menn har de hatt?Hvor mange forhold er brutt?Hvor mange fedre har har de hatt i oppveksten?Tallene varier enormt,men hovedsaken er at barnet blir forvirret av alle fedrene som hopper ut og inn.Kjenner mange menn som kun har hatt mor i oppveksten,men at moren har hatt sex med andre menn uten at barnet vet om det,og ikke vil dra inn noen menn i forholdet.Disse mennene er like praktiske anlagt som andre jeg kjenner som er oppvokst med både mor og far.

I dagens samfunn er kvinner og menn blitt mer og mer likestilt,heldigvis.I mange forhold er det faktisk kvinnen som kan mer praktiske ting og har mer bein i nesen enn mannen,de er det faktisk mange av!

Så min konklusjon er følgende:Når en praktisk kvinne og en 1/2 mann kan oppdra en gutt,sier det seg ikke selv at to lesbiske foreldre kan gjøre det også?Og hva med to homofile menn,kan ikke de lære opp barnet sitt til å gjøre praktiske ting de og?De er akkurat like mye menn som alle andre menn selv om de er homofile.

Generasjonsledd?Hmm..de fleste homofile idag er oppvokst med i et heterofilt forhold,homofili har jo ikke fått kommet ut av skapet før i våre dager(så vidt det er vel og merke)Hvordan i all verden har de blitt homofile da?Arvestoff?Neppe.Dessuten så skjønner jeg ikke problemet med dette.

Det er på tide å slutte å tenke så svart-hvitt,fordi verden er ikke svart og hvit.

[KVTL]

Tråden stenges pga. brudd på reglene for gjesteposting.

 

MVH

 

KVTL

 

Krav til å poste ved bruk av gjestefunksjonen er at innleggene er av sensitiv og alvorlig art og at man ønsker å unngå å få slike personopplysninger knyttet til sin person. Ordningen med gjestefunksjon er til for å gi brukere et utvidet tilbud og mulighet til å kunne sikre seg anonymt om temaer som er av sensitiv art, så vær så vennlig å ikke ødelegg dette med useriøse innlegg.