Deprimert og ensom

[Gjest Gjest]

Da jeg begynnte i 8. klasse begynnte jeg å få noen sosiale problemer på skolen og noen problemer i hjemmet. Ting ble bare værre og værre, og da jeg gikk ut av 10. klasse var jeg helt på rock bottom. Hadde sklidd bort fra vennenen mine og situasjonen i hjemme hadde blitt elendig. Gikk gjennom hele sommerferien utan å snakke med en eneste person utenfor familien

 

Begynnte så på vidregående skole med mange av de same folkene fra ungdomsskolen. Gjennom hele første klasse prøvde jeg og kjempe meg tilbake inn i min gammle sosialkrets, det virket bare sånn halvveis.

 

Er nå 18 år og går i andre klasse vidregående, og føler meg helt elendig.

 

- Har en sosial krets på ca. 10 personer, men jeg er reserveløsningen for hver og en av dem. Dersom bestevenn nr. 1 og 2 er borte kommer de til meg. Hører bare fra de på skolen, og alrdi på fritiden. Blir aldri innvitert til noen eller spurt om jeg skal på den og den festen. Fann nylig ut at ved mange annledninger har de gått fra festlokalet for å spionere på meg fremfor å innvitere meg

 

- Innehaver absolutt null respekt i klasserommet. Meningene og synspunktene mine betyr så lite for folk at jeg gidder ikke å presentere de lengerk, dersom jeg gjør det resulterer det bare til at alle de andre vender seg mot meg og "trasher" alt jeg har sagt. Er og offer for mange slemme vitser og practical jokes. Har ikke imot sånne, men når det alltid er DU som er "offeret" så føles det helt jævlig.

 

- Bor i en liten bygd, så det er mange rykter om meg. Bla. at jeg er homo, at jeg blir slått hjemme, at jeg tar narkotika. Ingen av dem har et snev av sannhet i seg, og den værste delen med de er at de rammer søskenen mine og foreldrene like hardt. De at bygdefolket tror at foreldrene mine er uskikket og slemme pga. meg er helt jævlig. Søskenene mine for og høre det på skolen, og har blitt stillt noen ukomfortable spørsmål om meg, stakkars

 

- Helsemessigt føler jeg med og elendig. Mitt totale fravær fra ungdomsskolen kan telles på en hånd, og jeg var "aldri" syk. Nå har jeg konstante og uforklarlige smerter i hodet, beina og eller magen. Har meget svingende matlyst og føler meg totalt energiløs. Noen dager orker jeg ikke en gang å stå opp før klokka blir 8-9 om kvelden.

 

Når jeg er ute blant folk annstrenger jeg meg for å holde et smil rundt munnen, og jeg tror ikke noen ser på meg som depressiv. Men når jeg er alenen bryter jeg sammen i tårer. Gråter nesten hver dag og vet ikke hvor lenge jeg kan tåle og leve i denne bygden lenger med disse folkene. Hva skal jeg gjøre?

[Mirann]

Psykolog?

 

Flytte?

[FlinkeFreddy]

Hei og hopp

 

Kjipt at du føler deg nedfor, det er ikke bra. Ingen fortjener det!

 

Jeg kjenner meg igjen i noen av tingene du beskriver om deg selv og din situasjon.

Hadde vært greit å vite om du er gutt eller jente/mann eller kvinne!

[Keylar]

Høres litt corny ut men kanskje du trenger ett år i forsvaret, da får kommet deg litt vekk pluss at du garantert får en hel haug med nye venner, hei kanskje du til og med liker det så mye at du blir der .

 

Alle starter på nytt i forsvaret, du blir hva du vil der.

Endret 26. april 2009 av Keylar

[Cyberfrog]

Dette høres alvorlig ut. Du må ihvertfall snakke med noen (gjerne av typen profesjonell, med taushetsplikt). Altfor mange har det vanskelig uten å søke hjelp; bare biter tennene sammen og håper ting vil bedre seg.

[TheMartine]

Har man først kommet så lavt på den sosiale rangstigen, skal det godt gjøres å klatre opp igjen i den samme kretsen. Sier ikke at det er umulig, og jeg må virkelig gi deg honnør for å ha kommet deg tilbake så godt som du har klart. Det er ikke uvanlig at alle vennegjenger har en som har lavest rang, og som blir behandlet dårlig med overlegg fra resten. Selvsagt vil ingen være nederst, men spørsmålet er jo heller hva man kan gjøre for å komme seg ut av den svakeste rollen.

 

Jeg ville faktisk råde deg til å oppsøke psykolog. Når du er så deprimert og fortvilet at du gråter nesten hver dag, trenger du jo noen til å hjelpe deg, lytte til hva som plager deg, se saken fra et nytt perspektiv og komme med konstruktive råd for hvordan du kan utvikle deg i en bedre retning.

 

Som Mirann sier, er det også et alternativ å flytte, selv om det er stort skritt med usikkre resultater. Man kan få en frisk start og bygge seg opp et nytt og bedre liv, eller man vil fortsette i samme sporet som før, bare denne gangen uten å kjenne noen som helst. Vanskelige å forutse.

[FlinkeFreddy]

Høres litt corny ut men kanskje du trenger ett år i forsvaret, da får kommet deg litt vekk pluss at du garantert får en hel haug med nye venner, hei kanskje du til og med liker det så mye at du blir der .

 

Alle starter på nytt i forsvaret, du blir hva du vil der.

 

Glimende forslag! Er enig at det kan hjelpe.

"What doesn't kill ya, makes you stronger"!!!

Endret 3. mai 2009 av feitefreddy

[AnaXyd]

Ja, prøv å finn deg en hobby, en hobby som kan bidra til en sosial krets. F.eks trening som i innlegget over, mekke bil og stille den ut osv. Det er masse man kan gjøre!

[LOOM]

Alt du kan gjøre er å ta deg selv i nakkeskinnet og gjøre alt omvendt av måten du har gjort det på hittil. Det krever disiplin og guts for å begynne å jobbe hardt for å komme inn i gjengene igjen..

[Gyr0]

En psykolog gjør underverker. Har ikke hørt om noen som ikke angret på det i ettertid.

 

Og forresten så virket et år i forsvaret ikke så veldig dumt. Ble selv kjent med mange der, og det var skikkelig godt å komme seg vekk fra den gamle bygda og alle folka som jeg var drit lei av.

[FlinkeFreddy]

Alt du kan gjøre er å ta deg selv i nakkeskinnet og gjøre alt omvendt av måten du har gjort det på hittil. Det krever disiplin og guts for å begynne å jobbe hardt for å komme inn i gjengene igjen..

 

Oooh, skummelt. Tviler sterkt det er trådstarteren det er noe galt med. Blir man hånet i en sosial situasjon, er det vanskelig å oppføre seg "riktig". Men evnen til å tilpasse seg er jo bra!

[Gyr0]

Alt du kan gjøre er å ta deg selv i nakkeskinnet og gjøre alt omvendt av måten du har gjort det på hittil. Det krever disiplin og guts for å begynne å jobbe hardt for å komme inn i gjengene igjen..

 

Jeg tror ikke han trenger noen kryptisk forklaring på hvordan han skal ta seg selv i nakkeskinnet. Det virker som et ekte problem, og jeg tror han har prøvd ganske hardt allerede.

[pwned]

du går 2.klasse på vgs.. easypeasy å ta siste året på en annen skole.. er du i stand til å bo aleine på hybel/med romkamerater er det sterkt å anbefale.. tviler på du får store forandringene i livet ditt om du fremdeles er stuck i den bygda.

[LOOM]

Det er ingen det er noe galt med, men det handler om hvordan man forholder seg til hverandre og sosiale situasjoner. Han sier jo selv at han gikk en hel sommer uten å snakke med en eneste person. Det er ikke sånn at folk kommer å tar kontakt med deg hvis man enten ikke har venner eller ikke har kontakt med dem lenger. Hvorfor skal de det? Folk her kommer ikke å banker på døra til ukjente for å bli venner. Man må faktisk gjøre ganske mye for å komme inn i miljøet man har sklidd ut av for at de skal begynne å respektere og ta kontakt med han på samme nivå som de andre de omgås. Det er faktisk ikke så enkelt som det høres ut som.

Det jeg ga han var ingen kryptisk forklaring. Hvordan ville du ha følt det om du ikke hadde venner og måtte ta det steget opp fra gjørma for å ta kontakt med folk du egentlig ikke kjenner lenger? Det er faen ikke særlig gøy, og det er lett å gi opp etter noen uker fordi man føler man ikke kommer noen plass!

Det er heller ikke sikkert at folkene han prøver å komme inn på er noen han kunne ha vært bestevenner med, det kan være trådstarter kanskje skal se på andre kandidater enn folk i klassen hans? Uansett så skal ikke det være noen grunn til at han skal "utstøtt" eller motta vitser som han sier han gjør. Det er mulig han må bli flinkere til å si ifra? Vise litt psykiske muskler og ikke bakke ut når han får sånt slengt mot seg? Jeg mener fortsatt det er trådstarter som må forandre seg. Ikke på den måten at han ikke er seg selv, men å stille opp for seg selv å sette ned foten når han faktisk mener han blir urettferdig behandet. For å få respekt kan du rett og slett ikke å se på.

[brutal_mann]

Hvordan går det rent faglig på skolen?

 

Ellers, om andre skal respektere deg må du respektere deg selv først. Psykolog er ett av mange middel for å få til det.

 

Dernest, bygdenorge er kjent for å være rævhølenes leksestue. Hele familien din bør sterkt vurdere å flytte.

[Funkmasterfleksnes]

Og det å begynne med en annen aktivitet og å komme inn i et annet miljø kan være vanskelig i et lite samfunn med få mennesker på sin egen alder.

[brutal_mann]

Og det å begynne med en annen aktivitet og å komme inn i et annet miljø kan være vanskelig i et lite samfunn med få mennesker på sin egen alder.

Nemlig, derfor bør TS, dessverre, vurdere den potensielle gevinsten i å flytte. Å få bygget opp igjen selvbildet kan en psykolog hjelpe til med. Legg merke til "hjelpe til", for å fikse alt må det langsiktig satsing, hardt arbeid til for å få til. Men det er mulig å få det til

[GardinFantomet]

Bygder er ofte noe drit, dessverre.

 

Mitt råd er, bortsett fra å oppsøke psykolog, å begynne å trene, det gir selvtillit å se resultater. Dernest vil jeg anbefale å jobbe aktivt med din egen selvtillit og ditt eget selvbilde. Du må starte med å respektere deg selv, for så langt du bryr deg er du den kuleste fyren i verden! Vær også villig til å si ifra når folk tråkker over grensene dine. Å stå opp og si "Øy, det kan du drite langt i! Jeg gir deg en sjanse til, men det er det!" Stopper det ikke, da fortjener denne personen et slag eller fem. Period.

 

Det å vise at du ikke tolerer at folk mobber deg og bryter grensene dine er viktig. Om ikke annet vil din egen selvrespekt øke, men i ytterste konsekvens må du kanskje flytte.

 

Håper på alt godt for deg, ingen fortjener slik behandling du har fått.

[FlinkeFreddy]

Bygder er ofte noe drit, dessverre.

 

Mitt råd er, bortsett fra å oppsøke psykolog, å begynne å trene, det gir selvtillit å se resultater. Dernest vil jeg anbefale å jobbe aktivt med din egen selvtillit og ditt eget selvbilde. Du må starte med å respektere deg selv, for så langt du bryr deg er du den kuleste fyren i verden! Vær også villig til å si ifra når folk tråkker over grensene dine. Å stå opp og si "Øy, det kan du drite langt i! Jeg gir deg en sjanse til, men det er det!" Stopper det ikke, da fortjener denne personen et slag eller fem. Period.

 

Det å vise at du ikke tolerer at folk mobber deg og bryter grensene dine er viktig. Om ikke annet vil din egen selvrespekt øke, men i ytterste konsekvens må du kanskje flytte.

 

Håper på alt godt for deg, ingen fortjener slik behandling du har fått.

 

Beste rådet til nå !