Lesbiske får handikappede barn - Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl.

[stemvenstre]

Hva skal barnet med en mor som ikke er interessert i å ta vare på det?

[Rampage]

At det er kvinnens valg rettferdiggjør det hele?

 

Ja, sålenge barnet blir oppdratt av mennesker som knytter ett lignende bånd. Så er det jo ikke noen problemer vel? Trenger forøvrig ikke å være en annen verdensdel og det finnes også barn som ikke ammes, selv om de har mødre.

[Budeia]

Men ville ikke barnet ønsket at mora skulle ta vare på det?

[Rampage]

Men ville ikke barnet ønsket at mora skulle ta vare på det?

 

Barnet har ikke noe konsept om moren sin i den alderen og derfor har ikke noen spesifikke ønsker, og det blir tatt vare på av sine nye foreldre.

[Budeia]

Barnet har ikke noe konsept om moren sin i den alderen og derfor har ikke noen spesifikke ønsker, og det blir tatt vare på av sine nye foreldre.

 

Tøv. Til og med lammene kjenner igjen sin sauemor. En menneskebaby blir beroliget av sin mors stemme, og lukten av henne. Når barnet tas bort fra sin mor vil det bli stresset og det er en tapssituasjon for barnet.

 

Vil i tillegg si at påstanden er at "Lesbiske får barn med handikap i forhold til andre barn". Slik det står i overskriften - at lesbiske får handikappede barn, ser man jo for seg barn med fysiske handikap.

[Rampage]

Og du er under inntrykket at alle barn som er adopterte eller ikke har sin biologiske mor blir stresset som små og dette er ett stort tap for dem? Ett barn kan roe seg ned med en klut å sutte på, når objekter fungerer som utmerkede substitutter ved enkelte tilfeller burde da virkelig andre mennesker ha like god effekt som den biologiske moren.

[Budeia]

Hvis du setter deg inn i hva terapeuter sier om saken, vil du måtte innrømme at det å bli avvist eller tatt fra sin mor utgjør en tapssituasjon. Du kan for eksempel søke på "grief and loss in adopted children". Her er en av linkene jeg fant:

 

Grief-and-loss-issues-in-adopted-and-foster-children-and-youth.html

 

Selvfølgelig gjør dette tidlige tapet at slike barn bør skjermes for store tap senere i barndommen. Et adoptivbarn kan fort få panikk for å bli forlatt dersom det blir etterlatt alene, nettopp fordi det har dårlige erfaringer med dette fra før.

[Rampage]

Du linker til helt vanlige "oppdragelses"-emner? Nå har det seg slik at de fleste barn som blir adoptert, så tidlig som vi snakker om, ikke merker tapet av foreldrene sine. At de blir eldre og føler ett behov for å møte sine biologiske foreldre er en helt annen sak.

 

Herregud, hvem snakker om å etterlate barn alene?

 

Du fremstiller det som om adoptivforeldre ikke bryr seg om ungene sine og at de lever en helvetestilværelse. Er det noe slikt du prøver å få frem?

Endret 26. april 2009 av Rampage

[Budeia]

Det jeg sier er at et adoptivbarn har ekstra behov for nærhet i begynnelsen, og at det ikke bør plasseres i barnehage på direkten. Hvorfor hevder du så hardnakket at et barn ikke merker tapet av den mora som fødte det? Hva vet du om saken?

 

Var ei mor som la igjen sin nyfødte baby ved et barnehjem i Tyskland, og gikk sin vei. Senere kom hun innom, og da merket barnet seg tydelig henne som sin favoritt og var utrøstelig når hun ville gå igjen! Sier ganske mye...

[stemvenstre]

En menneskebaby blir beroliget av sin mors stemme, og lukten av henne.

 

Men ikke sin adoptivmors stemme? Kilde?

[Rampage]

Spedbarn/barnepsykologi er ikke min sterkeste side nei, men du fremstiller det som om alle adopterte barn lider sterkt i barndommen sin siden de ikke har sin mor der.

 

Nå er det da virkelig forskjell på å adoptere bort en unge og det å etterlate en unge på en trapp på ett barnehjem (hvis det var slik å forstå). Skal ikke påstå at man ikke har ett biologisk bånd, jeg bare sier at adoptivforeldre kan gi barnet det samme båndet og kjærligheten som det har behov for.

 

 

Objections to the adoption of children by LGBT persons include the potential for gender confusion and whether the increased likelihood of depression, suicide, promiscuity, and domestic violence among homosexuals might affect children [35]. Numerous studies on LGBT parenting aim to counter these questions, demonstrating that young children of lesbian parents (no information is available on gay fathers) fare as well as other children on many measures. Nevertheless, these studies do not distinguish between the parenting of a gay person’s biological children and the parenting of adopted children who are unrelated to them.[36][37]. In fact, research specific to adoption of unrelated children indicates that successful adoptions are those where both parent and adoptee recall similarities in personality, likes, and appearance.[38] Despite such opposing studies, the American Psychological Association[39], Child Welfare League of America,[40] believe LGBT parents are as qualified as heterosexuals.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/LGBT_parenting

 

Within attachment theory, infant behaviour associated with attachment is primarily a process of proximity seeking to an identified attachment figure in stressful situations, for the purpose of survival. Infants become attached to adults who are sensitive and responsive in social interactions with the infant, and who remain as consistent caregivers for some months during the period from about six months to two years of age.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Attachment_theory

[Budeia]

Barnet har naturligvis hørt moras stemme gjennom hele graviditeten, og kan også gjenkjenne moras lukt og vise at det foretrekker den.

 

Spebarnets psykologiske utvikling

 

Nå mener jeg ikke dermed at adoptivbarn ikke kan klare å binde seg til nye foreldre, det jeg sier er at de har blitt utsatt for en tapsopplevelse, og dette er noe vi må anerkjenne. Derfor kan det bli tøffere for adopterte enn andre om foreldrene (de nye) skiller seg. Vanlige adoptivforeldre er jo snille, de tar imot barnet for å hjelpe det og fordi de ønsker seg barn. De som bruker donor derimot, planlegger bevisst at et nytt barn skal settes inn i en tapssituasjon.

[Hrodebert]

Homoaktivist vil levere tilbake Fritt Ord-pris

Kim Friele protesterer mot at filosof og forfatter Nina Karin Monsen ble tildelt prisen i år. Nå vil den kjente homoaktivisten levere tilbake Fritt Ord-prisen hun fikk i 1978. Friele vil samtidig oppfordre alle andre prisvinnere til å gjøre det samme. Nina Karin Monsen har viet mye av sitt virke den siste tiden til å kjempe mot den nye ekteskapsloven som likestiller homofile med heterofile. Men Friele reagerer først og fremst på måten Monsen omtaler homofile på.

[Budeia]

Så nettopp en debatt om Fritt Ord på Tabloid. Det var tre-fire homofile, skuspillerinnen Anne Marie Ottersen som beundrer Kim Friele, og Vårt Lands sjefsredaktør. En jevn sammensetning? Konklusjonen deres ble at vi kan bruke Nina Karin Monsens utspill til å bedre oppvekstforholdene for landets barn, som jo stort sett bor hos heterofile! I stedet for å diskutere om homofile er hårsåre som det annonserte temaet var, endte de opp med å kritisere heterofile for skilsmisser og at barna deres blir narkomane og trekker på gata...

 

Min erfaring fra debatter fra nettet er også at homofile er snare med å vende oppmerksomheten bort fra seg selv, og få diskusjonen over på heterofiles svikt i barneoppdragelsen og familiesamholdet. Det er mye å kritisere der, men uten kvinnekampen på 70-tallet ville ikke de homofile heller fått rettigheter. Det blir derfor absurd å angripe samfunnet for alenemødre og skilsmisser, for hvis ikke disse tingene hadde kommet ville de homofile aldri fått den anerkjennelsen de har idag. Ting må skje i tur og orden. Og vi har i dag kommet til et punkt der familiens status fjernes mer og mer.