Lesbiske får handikappede barn - Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl.

[stemvenstre]

En gutt med en far som bor i en annen by, har da iallfall en far. Men en gutt som har en anonym donor som far, - hvordan kan man være sikker på at han får nok kontakt med farsfigurer? Det snakkes jo om at "nabokjerringa" er borte fra gata, og det gjelder naturligvis også nabopappaene. Folk har knapt tid til sine egne barn... Det er fremmedgjøring fordi mange har flyttet vekk fra slekta. Derfor bør egentlig et barn med donorfar tildeles en støttekontakt for å få oppfylt sine behov. Noe som beviser at likekjønnede familier er hjelpetrengende. Poenget er demonstrert.

 

Vel, du har fortsatt ikke forklart hvorfor en farsfigur er nødvendig. Hva kan en far tilføre som ikke en mor kan? Og omvendt.

 

Tror ikke du kommer særlig langt ved å hevde at farsrollen ikke eksisterer.

 

Jeg har ikke hevdet noe som helst. Det er du som blander inn farsrollen, og da er det rett og rimelig at du definerer den.

[PzMan]

Snakker du da om barn av skilte foreldre? I så fall finner jeg det ikke så veldig rart. Tror ikke A4-tilværelsen gjør folk et bedre utgangspunkt. Det er nok heller psykologiske virkninger som følge av skilsmisse som slår dårlig ut her.

 

http://www.forskning.no/Artikler/2005/dese.../1134400933.08/

 

Undersøkelsen jeg leste tok for seg barn som har vokst opp med bare mor eller far helt fra 60-tallet (tror jeg) til idag. Jeg prøvde å google etter den men klarte ikke å finne den igjen. Men jeg husker at de nevnte det med psykologiske virkninger av skilsmisse men samtidig ble de samme effektene observert hos barn som aldri har opplevd skilsmisse (det er mange måter et barn kan ende opp med bare en mor eller far). Jeg vil påpeke at livskvaliteten til en unge går ikke betraktelig ned bare fordi den vokser opp med bare en mor eller far. Vi VET at det blir folk av dem også (Dessuten i etterhånd vet jeg ikke hvor relevant det er egentlig for denne debatten. Man kan bare spekulere) .

 

Igjen rent vitenskapelig, om det ikke står klart i min forrige post, så mener jeg at ingen av sidene i denne debatten vitenskapen på sin side. Massiv observasjon av barn som har vokst opp med homofile foreldre i forskjellige situasjoner (kulturelle, økonomiske o.l) over lengre tid (50-70 år, altså fra bleie alderen til pensjonisttilværelsen) har aldri skjedd.

 

 

"Hva kan en far tilføre som ikke en mor kan?"

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...2&Itemid=97

Morsfigur er viktig hun også forresten.

Endret 26. april 2009 av PzMan

[Budeia]

Poenget er da vitterlig ikke demonstrert ettersom det eksakt samme scenarioet kan forekommer i helt naturlige familier der to heterofile personer har fått ett barn sammen og faren ikke har mulighet/ønsker å være tilstede. Ergo skulle man da også trenge støttekontakter til alenemødre og separerte familier der faren ikke er i nærheten.

 

Når andre barn sier "Du har ikke noen far, Ole!" betyr det utrolig mye for Ole å kunne si at faren bor i Bergen og jobber i bank, for eksempel. Selv om han ikke ser faren ukentlig.

Mange barn trenger besøkshjem eller støttekontakt. Målet må derfor være å innrette seg slik at færrest mulig barn trenger slik ekstra hjelp, da barnevernet allerede er overbelastet.

[Rampage]

Poenget er da vitterlig ikke demonstrert ettersom det eksakt samme scenarioet kan forekommer i helt naturlige familier der to heterofile personer har fått ett barn sammen og faren ikke har mulighet/ønsker å være tilstede. Ergo skulle man da også trenge støttekontakter til alenemødre og separerte familier der faren ikke er i nærheten.

 

Når andre barn sier "Du har ikke noen far, Ole!" betyr det utrolig mye for Ole å kunne si at faren bor i Bergen og jobber i bank, for eksempel. Selv om han ikke ser faren ukentlig.

Mange barn trenger besøkshjem eller støttekontakt. Målet må derfor være å innrette seg slik at færrest mulig barn trenger slik ekstra hjelp, da barnevernet allerede er overbelastet.

 

Nyanser er selvfølgelig alltid en fin bil, Ole sin far som bor i Bergen er ikke noen farsfigur for ham hvis han ikke ser ham. Det er også svært sannsynlig at Ole ikke engang vet hvem eller hvor faren hans er og selv om han bare ser han en sjelden gang fungerer han ikke som en farsfigur. Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på slikt og hvorvidt det betyr noe for Ole om han har en far i Bergen som jobber i bank eller en som han ikke vet hvor er betyr da svært lite hvis han ikke er tilstede for ham.

 

Så hvis du skal motarbeide homofile par på bakgrunn av det burde du vel også argumentere for at man ikke skal ha lov til å gå fra hverandre og ei heller få unge som alenemor? Du vet, for å legge til rette for at færrest mulig barn trenger ekstra hjelp.

[stemvenstre]

Når andre barn sier "Du har ikke noen far, Ole!" betyr det utrolig mye for Ole å kunne si at faren bor i Bergen og jobber i bank, for eksempel.

 

Du fremstiller barn av homofile foreldre som noen som trenger hjelp. Først må du forklare hvorfor det å ha foreldre av to kjønn er bedre enn ett. Deretter må du forklare hvorfor du ikke støtter et forbud mot å sette barn med andre "skavanker" til verden. Det eneste du så langt har gjort er å legitimere mobbing.

[Budeia]

Jeg har ikke hevdet noe som helst. Det er du som blander inn farsrollen, og da er det rett og rimelig at du definerer den.

 

Virkelig? Du ante ikke at farsrollen var viktig for diskusjonen før jeg nevnte den? Hvordan kan du ha unngått å oppdage farsrolle og morsrolle i dine X antall år her på jorda? Vel, la meg da forklare det for deg.

 

Så en dokumentar om gutter som var i ungdomsfengsel. De hadde droppet ut av skolen og slått inn på en kriminell løpebane, fordi de fleste var uten fedre som kunne få dem tilbake på skolen. Det fedre kan tilby er altså disiplin, da en sønn jevnt over vil ha mer respekt for sin far enn for sin mor. Hvordan skal en mor klare å få sin sønn tilbake på skolen, en sønn som er både høyere og sterkere enn henne, og som roper høyere?

 

En far kan dessuten tilby en "vi gutta"-følelse på fisketurer, fotballarenaer o.l. Tror ikke at en lesbisk kvinne kan erstatte den følelsen.

 

En god mor kan tilby omsorg, kjærlighet, gi hjemmet en kvinnes hånd og et mykt morsfang som kan trøste. Dessuten gre datterens hår med myke hender, og støtte datteren i puberteten på en måte som en homofil mann neppe kan.

Bare for å nevne noe.

[stemvenstre]

Du ante ikke at farsrollen var viktig for diskusjonen før jeg nevnte den?

 

Ser man det, du gjør fortsatt ingenting for å forklare hva farsrollen er, hvorfor den er viktig, og hvorfor en kvinne ikke kan klare den like bra som en mann. Dette er ikke et religionsforum. Hvis du forutsetter at folk har akseptert visse dogmer før man går inn i en debatt, bør du finne deg et annet sted å misjonere.

 

Her er påstandene du må dokumentere:

 

1. Fedre gjør ungen mer disiplinert enn mødre.

2. En sønn har mer respekt for sin far enn sin mor.

3. Mødre er bedre til å tilby omsorg enn fedre.

 

Du stinker fordommer, Frankline.

Endret 26. april 2009 av stemvenstre

[Budeia]

(...)...burde du vel også argumentere for at man ikke skal ha lov til å gå fra hverandre og ei heller få unge som alenemor? Du vet, for å legge til rette for at færrest mulig barn trenger ekstra hjelp.

 

Er av den mening at færrest mulig bør gå fra hverandre. Særlig gjelder det skilsmisser av typen "gresset er grønnere på den andre sida av gjerdet". Her er det nok mye unødvendig. Selvfølgelig mener jeg at hvis ektefellen er direkte ond og psykopatisk, må det være lov å flytte fra vedkommende. Har allerede argumentert mot kvinner som går på byn for å bli gravide. Klart at det beste er å få barn i et forpliktende forhold. Men det har man vel ikke lov å si nåtildags.

[Budeia]

Det er underlig for meg å oppdage at noen mener at farsrolle og morsrolle er religiøse dogmer!

[simon11]

Kvinner og menn har forskjellige roller og oppgaver i samfunnet. Dette er noe som har eksistert i tusenvis av år, helt tilbake fra steinalderen. Selv om man sier at det er likestilling i norge ville ikke dette bare forsvinne. Menn fikser bilen, damer tar oppvasken!

[stemvenstre]

Ja, for alt var jo så bra i steinalderen.

[simon11]

Hvordan det var i steinalderen vet jeg ikke noe om. Og det har heler ikke noe med saken å gjøre. Du insinuerer at man ikke trenger kjønnsroller. Mener du det?

[Rampage]

En kvinne kan altså ikke bringe disiplin, derimot kan en far et? Hahaha, huff, en pappa som prøver å være bestevenn er ikke en far som bringer disiplin. Det finnes nok av de.

 

(...)...burde du vel også argumentere for at man ikke skal ha lov til å gå fra hverandre og ei heller få unge som alenemor? Du vet, for å legge til rette for at færrest mulig barn trenger ekstra hjelp.

 

Er av den mening at færrest mulig bør gå fra hverandre. Særlig gjelder det skilsmisser av typen "gresset er grønnere på den andre sida av gjerdet". Her er det nok mye unødvendig. Selvfølgelig mener jeg at hvis ektefellen er direkte ond og psykopatisk, må det være lov å flytte fra vedkommende. Har allerede argumentert mot kvinner som går på byn for å bli gravide. Klart at det beste er å få barn i et forpliktende forhold. Men det har man vel ikke lov å si nåtildags.

 

Bør vi tvinge mennesker til å holde sammen, noen som ikke ønsker å holde sammen? Trenger ikke være direkte ond eller psykopatisk (NYANSER herregud), men rett og slett dårlig kjemi/krangling/dårlig tilværelse.

 

Ett forpliktende forhold? Eller ett godt fungerende forhold? For min del, absolutt det siste, uavhengig om man har en ringkontrakt eller ei.

[stemvenstre]

Du insinuerer at man ikke trenger kjønnsroller. Mener du det?

 

Hvis du ser bort fra amming og fødsel: Ja.

[Simon Aldra]

Det er nok ikke et problem å la kjønnsrollene dø mer og mer ut på generell basis. Kvinnelige ledere plager meg ikke, kvinnelige soldater og offiserer plager meg ikke, kvinnelige politifolk plager meg ikke, min far og to gode venner av meg er sykepleiere, jeg kjenner gutter som er lærere, en god venninne av meg er industriarbeider og en av de desidert flinkeste pressefotografene jeg kjenner er jente.

 

På den måten bør vi nok ikke tenke for mye på kjønnsroller. Men i et mor-far-forhold tror jeg ikke det nødvendigvis er noe vi i det hele tatt kan kvitte oss med. På den ene siden støtter jeg selvfølgelig at mannen også tar seg av barnet, men menn kan til syvende og sist ikke føde eller amme, og det blir naturlig nok en begrensning.

 

Ofte tror jeg også det er en morsrolle kvinner ønsker, selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle. For menn er det også gjerne slik at vi skal være litt tøffere, litt barskere, hugge litt ved, like gadgets og drikke øl.

 

Jeg er tilhenger av likestilling, men menn vil nok alltid til en viss grad ønske å være litt barskere. Som en venninne av meg sa en gang, "jeg er feminist, men whisky er og blir en mannedrikk".

 

Kanskje det. Jeg kjenner nok av jenter som elsker whisky none the less.

[stemvenstre]

menn kan til syvende og sist ikke føde eller amme, og det blir naturlig nok en begrensning.

 

Det er jo som jeg sier også de eneste begrensningene.

 

Du må gjerne være barsk, men du kan ikke nekte kvinner å være det. Og kvinner må gjerne like å vaske, men de kan ikke nekte menn å gjøre det.

[Simon Aldra]

Jeg nekter da heller ikke kvinner å være barske.

[Budeia]

Hva med parallellen til sæddonasjon, nemlig at homofile menn leier seg en livmor/surrogatmor i utlandet? Når barnet er født er det så klart dypt knyttet til "fabrikken" det har levd i de siste ni månedene. Likevel skal det rives bort fra mora og sendes til en annen verdensdel, der det aldri mer får noen mor. Det blir ikke ammet mer. Synes det er trist, jeg...

[Rampage]

Ja, akk så trist! Men derimot fullt ut kvinnens valg å leie ut kroppen sin slik.

[Budeia]

At det er kvinnens valg rettferdiggjør det hele?