Hvorfor vitenskap er kanskje "rette" veien å gå.

[Ceburger]

Er det virkelig å akseptere at noen tror det finnes noe mer, som vitenskapen eller en selv ikke kan forklare? Jeg ser på det som betryggende å tro at min eksistens ikke er forgjeves.

 

Alltid interessant å se hvordan folk er så forskjellige. Jeg syntes det er betryggende å tro at min eksistens er forgjeves, at jeg bare er en mekanisk/biologisk maskin som er skapt ved tilsynelatende tillfeldigheter. Tror jeg hadde følt meg ukomfortabel dersom jeg var en del av en større spirituell verden eller at jeg eksisterte for å opfylle en gudomelig plan eller noe. Jeg er fornøyd med å være den sammensetningen av vanlige biologiske komponenter, som en sum av en rekke mekaniske og fysiske prosesser. Men det er min mening da.

 

Jeg lurer foresten også på hva som gjør noen relgiøse ting mer troverdig enn andre, hvorfor kan julenissen, enhjørninger og spagettimonstre alment bekreftes som myter og ikke gud ?