rakett i vann vs rakett i luft. Dyttekraft.

[Åsmund]

Hei.

 

Dersom du putter en rakett i vann og den dytter mot en vekt, vil den da dytte mer kilo enn om du gjorde det samme i lufta?

[Androish]

Ikke at jeg har satt meg veldig mye inn i akuratt dette spørsmålet. Men jeg vill tro nei. Siden raketter benytter seg av newtons tredje lov Kraft = Motkraft.

Den vill fremdeles bare sende masse bakover med en viss kraft. Og den vill være det samme under vann som over vann.

[SeaLion]

(Kjemiske) raketter fungerer faktisk best i vakuum, de fungerer ikke ved å dytte eksosen mot noe, som en slags forlenget arm, men derimot ved hjelp av rekylkraften fra å sende noe ut bakover med stor fart. Det er samme typen krefter som får et skytevåpen til å slå tilbake mot skytteren i det skuddet går av, tenk på kula som raketteksosen og geværet som raketten selv. Det er altså rett og slett rekylkraften som sender romskipet forover.

 

En ganske ny type rakettmotor er ionemotoren, den sender ikke brent eksos bakover, men ladde ioner, noe som minner litt om en lysstråle. Slike ionemotorer har langt lavere akselerasjon enn kjemiske raketter (forbrenningsraketter), men ionestrålen har langt større fart bakover enn eksosgass kan oppnå, og ionemotoren har også langt lavere drivstofforbruk enn en kjemisk rakett, så ionemotoren kan være påslått i flere måneder av gangen.

 

Skal man reise til månen er tradisjonelle kjemiske raketter klart raskest, men på en ferd til f.eks Mars (som betyr en reisetid på flere måneder) så kan reisetiden omtrent halveres ved bruk av ionemotorer, for sluttfarten etter akselerasjonen er langt høyere. For å ikke fare forbi Mars uten mulighet for å stoppe må ionemotoren rettes forover omtrent halvveis på ferden for å bremse ned farten igjen, men selv med en sånn flere måneder lang nedbremsing har mesteparten av ferden gått i langt større fart enn det som er mulig å oppnå med tradisjonelle rakettmotorer.

 

Men for å ta av fra og lande på planetene i hver ende av ferden må man fortsatt bruke tradisjonelle kjemiske rakettmotorer, ionemotorene er rett og slett alt for svake til å gi nok rekylkraft for å løfte romskipet fra bakken.

[StormEagle]

Siden ionemotor ble nevnt så er vel dette en simpel ionemotor som man kan lage selv:

 

 

Men man trenger en høyspennings kilde, så hvis man ikke har tilgang på dette og ikke har nokk elektronikkunskaper til å lage den selv så får man vel ikke lagd det så lett selv (hvis man ikke har elektronikkunskapene burde man ikke lage en slik heller (av sikkerhetsmessige årsaker) så det er ikke noe vits i å poste en måte og lage en slik høyspenningskilde)

 

Mange referer til denne "sveveren" som et "AntiGravity" apparat men det har enklig ikke noe med antigravitisjon og gjøre men kunn trusth fra ionene som blir sendt nedover (altså en ionemotor)

 

Denne vil ikke fungere i vakum siden "drivstoffet" (altså det som ioniseres) er lufta => uten luft blir det ingen trusth.

Endret 25. april 2009 av flesvik

[megadott]

Ikke at jeg har satt meg veldig mye inn i akuratt dette spørsmålet. Men jeg vill tro nei. Siden raketter benytter seg av newtons tredje lov Kraft = Motkraft.

Den vill fremdeles bare sende masse bakover med en viss kraft. Og den vill være det samme under vann som over vann.

 

Jeg vil kansje tro den får mer kraft ettersom vannet er med på å øke trykket. Hvis du plasserer en rakett i et rør med plugget bak og man måler kraften vil den være mye større.

[SeaLion]

Nei. Det er ikke trykket/mottrykket som driver raketten framover, men hvor fort eksosgassen forlater raketten. Det er dette som gir rekylkraften som skyver raketten framover. Vannet vil bremse eksosfarten og derved også redusere rakettens fart.

[megadott]

JOda jeg tok nok feil, men det er noe helt annet med presskraft enn hastighet. Skulle du bare presse kraftig på en vekt burde du plassere raketten i et plugget rør slik at mottrykket presser tilbake.

[Åsmund]

Fine svar, interessant lesestoff

Viste det var rekylkraft, men tenkte det altså var det samme som en forlenget arm.

 

Men det er det altså ikke. Lærer så lenge man lever. Og spør på hw

[kyrsjo]

Nei. Det er ikke trykket/mottrykket som driver raketten framover, men hvor fort eksosgassen forlater raketten. Det er dette som gir rekylkraften som skyver raketten framover. Vannet vil bremse eksosfarten og derved også redusere rakettens fart.

 

Men denne bremsingen skjer først etter at eksosen har forlatt raketten => har ingen ting å si.

 

Grunnen til at de fleste raketter er mer effektive i vakuum, har da med dyseutforming, turbulens etc. å gjøre.

[M98kF1]

[...]Men denne bremsingen skjer først etter at eksosen har forlatt raketten => har ingen ting å si[...]

 

Men det som gir eksosgassene hastighet er jo trykkforskjellen mellom inn og utsiden av raketten. Om Eksosgassene ikke "kommer vekk" bak dysen vil det jo etterhvert bli mindre trykkforskjell og eksosgassen beveger seg saktere ut av dysen?

[kyrsjo]

[...]Men denne bremsingen skjer først etter at eksosen har forlatt raketten => har ingen ting å si[...]

 

Men det som gir eksosgassene hastighet er jo trykkforskjellen mellom inn og utsiden av raketten. Om Eksosgassene ikke "kommer vekk" bak dysen vil det jo etterhvert bli mindre trykkforskjell og eksosgassen beveger seg saktere ut av dysen?

 

Sant nok. Lempes inn under "dysen funker ikke så bra". På en annen side, så er det kanskje mulig å utforme dysen slik at den utnytter massen i luften rundt til å få "ekstra eksos", uten å måtte dra med seg all massen hele veien? Kanskje med litt mer saktebrennende fuel, eller utnytte mottrykket fra atmosfære+eksos til å gi mer skyv med mindre fuel ?

 

Uansett: It's rocket science. If you see them run, try to keep up.

[gaardern]

[...]Men denne bremsingen skjer først etter at eksosen har forlatt raketten => har ingen ting å si[...]

 

Men det som gir eksosgassene hastighet er jo trykkforskjellen mellom inn og utsiden av raketten. Om Eksosgassene ikke "kommer vekk" bak dysen vil det jo etterhvert bli mindre trykkforskjell og eksosgassen beveger seg saktere ut av dysen?

 

Sant nok. Lempes inn under "dysen funker ikke så bra". På en annen side, så er det kanskje mulig å utforme dysen slik at den utnytter massen i luften rundt til å få "ekstra eksos", uten å måtte dra med seg all massen hele veien? Kanskje med litt mer saktebrennende fuel, eller utnytte mottrykket fra atmosfære+eksos til å gi mer skyv med mindre fuel ?

 

Uansett: It's rocket science. If you see them run, try to keep up.

 

Skyvkraften i en rakettmotor kommer både fra dysehalsen og dysebuen (exit-cone). En del kommer av at gassen rett og slett skyves ut bak og dytter raketten fremover, og resten kommer av at eksosgassen ekspanderer i exitconen slik at den skaper skyvkraft på den "skrå" flaten. Angrepspunkt for kreftene henholdsvis i front på motoren og i halsen.