Regissørguide: Darren Aronofsky

[Lawliet]

Regissørguide: Darren Aronofsky

 

Darren Aronofsky er født og oppvokst i Brooklyn, New York. I tidlig alder viste han stor interesse i klassike filmer og han ble sett på som veldig kreativ. Etter han var ferdig med high school gikk han videre til Harvard university for å studere film. Etter dette vant han mange priser for sine kortfilmer og senere fikk han suksess debut med filmen Pi. I dag bor han i Hollywood, og er gift med skuespiller Rachel Weisz.

 

Aronofsky's Filmer:

 

Spoiler Warning!

 

Pi

My mother told me not to stear in to the sun, so once when I was 6, I did.

 

Etter å ha sett hans tre siste filmer hadde jeg selvsagt forventininger, men med tanke på budsjettet(60'000$) hadde jeg fortsatt mine tvil, men Darren's første spillefilm skulle vise seg å være noe uten om det vanlige.

 

Pi handler om Max, en ung matematiker som søker etter et gjemt mønster i aksjemarkedet. Max er et matte geni, men hans høye inteligens fungerer bare som en hindring på den sosiale fronten. Han har tydlige vansker med å komme i kontakt med andre menesker. Ettersom Max føler han kommer nærmere og nermære en løsning, blir han bare mer og mer gal.

 

Det sies at dess høyere intelligens man har dess mer spesiel blir man. Max er ett prakt eksemplar på dette. Han føler seg begavet og han vil ikke la livet gå sin gang uten å utnytte det. Slik jeg tolker filmen er det en enkel film med en heller dyp mening. Max blir stilt under ett psykologisk press, både fra han selv og andre. Forsjellen på suksess og fiasko er minimal og i dette tilfellet ender det med sistnemte. Hvordan det føles å dedikere hele sitt liv til noe for så og finne ut at det var en blindvei er helt utenklig for meg. Men sannheten er at det er flere såkalte «genier» som ender forran en stor tykk murvegg. Max ble advart mot å se på solen, men han gjorde det likevell. Hvordan ville verden sett ut idag om alle gjorde som de fikk bedsjed om? Det er gambling. Om man ender på i historie bøkene eller på mental sykehjem er bare tilfeldigheter. Måten Aronofsky skildrer Max's frustrasjon er etter min mening helt fantastisk. Kombinert med ett glimrende score fra Clint Mansell blir det hele en ren nytelse.

 

9/10

 

Requiem for a Dream

This is our only chance to make it big.

 

Narko markedet er stort. Det er mye penger å hente. Kjærestene Harry og Marion har sjønt dette. Det er selv dop missbrukere og har store planer om å starte en virksomhet rundt dop salg. Risken er stor, men pengene er større. Sammen med kompisen dems Tyrone, går dem sammen og handler inn billig dop for så å selge det dyrere. Salget går bra, men varene minsker og de har problemer med å skaffe mer fra importørene sine. Samtidig har Harry's mor, Sara fått bedsjed om at hun skal delta i ett tv program. Hun finner fram den peneste kjolen, men den passer ikke. Hun må ned i vekt og prøver en diet, men det går for tregt. Svaret blir piller. Først 4 for dagen, så 8, så 16, og vips er hun fanget.

 

Requiem for a Dream er en mørk og depresiv film. Aronofsky har tydlig dratt med seg mye fra Pi. Klippe stilen er spesielt lett gjennkjennlig. Når det gjelder budskapet, så er det opplagt. Man får ikke banket det inn på samme måte som med Crash(2005), men det kan for mange virke «overtydlig». Dette er ikke noe som bekymrer meg, da dette faktisk er realiteten til tusenvis av rusmissbrukere og med tanke på hvor viktig temaet er i våre dager synst jeg det er fint at Aronofsky «legger på» litt. Filmens mørke miljø er også veldig bra fremstilt. Både Harry og Sara's historie skildrer tydlig denne «brus effekten». Man er en liten stund himmelen for så og dale rett ned i helvette, og så kommer trangen for å komme opp igjenn. Jeg vil beskrive denne filmen som tragisk, men på en positiv måte. Dette var noe Aronofsky ville oppnå da han skulle filmatiseren denne historien og han greide det til de grader. Det må vel til slutt også nemnest at Clint Mansell

presterer å komme opp med tidenes beste soundtrack til denne filmen. Rett og slett magisk.

 

9/10

 

The Fountain

What if you could live forever?

 

Tom's kone Izzy har kreft og er døende. Tom prøver å finne en kur, men Izzy er instilt på å dø. Begge vil leve for alltid, men med to forsjellige betydninger. Tom nekter å gi slipp på det livet han har, mens Izzy ser på døden som en form for skapelse. Paralellt med denne historien får vi levert to historier til. En i fremtiden og en i fortiden. Begge handler om de samme karakterene, men med forsjellige perspektiv. I fortiden prøver Tom å finne mayanes hemlighet. Ett tre som vistnok skal gi evig liv. Finner han dette treet vil han få den kvinnen han elsker, nemlig Izzy, prinsessen av spania.

Denne historien er skrevet av Izzy i nåtiden og er ren fiction. Den neste historien er fra fremtiden. Denne historien handler om Tom, som i hans «romskip» er på vei til shibalba, hvor stjernene blir gjennfødt. Med seg i skipet har han Izzy, bare denne gangen er hun ett tre. Om dette faktisk er i fremtiden eller om det bare er Tom's tanker kan diskuterest, men jeg står fast på mitt om at det bare er tankene hans.

 

Ettersom historien utspeiler seg er det mye som sjer. Filmen er stappet med symboler og betydninger og Aronofsky har bevist laget slutten svært åpen. Selv om historien for mange kan virke svært forvirrende, så er budskapet tydlig. «Death is a part of creation». Vi er nødt til å gi fra oss vår plass på kloden til fordel for etterkommerene. Det går på bærekraftig utvikling. Dette har Izzy sjønt og hun ser på det som en naturlig ting. Tom derimot, nekter å gi slipp på sin kjære og sliter iherdisk med å finne en kur. Når Izzy dør, begynner ting å gå opp for han og han fullfører Izzy's bok om fortiden. Han fullfører den med at «han selv» finner og drikker fra dette spesielle treet. Det ender med at han oppnår evig liv, men ikke slik han selv hadde oppfattet det før. Han døde, ble til jord og derretter en plante. Derav utrykket «Death is a part of creation». Denne vrien likte jeg svært godt. Det hele ender da til slutt med at han planter ett frø over Izzy's grav, som ett symbol på at hun vil vokse å bli en del av treet. Det treet som Tom reiser med i fremtiden, er da selvsagt dette treet som han planter på slutten.

 

Om vi ser bort ifra handlingen å tenker på det filmatiske, er The Fountain noe av det beste jeg har sett. Clint Mansell leverer nok ett vidunderlig soundtrack og visuelt sett er filmen helt magisk. Mange vil nok hevde at det hele bare er tøv og at ingenting henger i sammen, men det gjør det faktisk. Det ville faktisk vert en prestasjon om det ikke gjorde det, da Aronofsky faktisk brukte hele 6 år på denne filmen. Det er jo i seg selv en pekepinne på at dette faktisk er veldig godt gjennomtenkt. Aronofsky hevder selv at dette er hans beste film og jeg er helt enig.

 

10/10

 

The Wrestler

I don't hear as good as I used to, and I ain't as pretty as I used to be. But I'm still here - I'm the Ram.

 

Dette er uten tvil Darren's vanligeste film. Den forteller historien om Randy «The Ram», en aldrene wrestler. Randy blir utsatt for ett hjerte infarkt og blir anbefalt av legene å legge karrieren på is. Motvillig som han er prøver Randy å komme tilbake i form, men han gir opp og må avlyse sin kommende «stor kampen». Han prøver å finne seg til rette i en ny jobb og gjør det han kan for å bli venn med datteren sin igjenn. Dette viser seg å ikke vere noen lett jobb for Randy. Til syvende å sist finner han ingen løsninger og han går tilbake til det han var ment for. Nemlig Wrestlig.

 

Dette kan vere hvem som helt. En aldrenes man som blir tvunget til å finne på noe nytt. Starte et nytt liv. Det er klart dette ikke er lett, og det viser Randy oss svært tydlig. Han klarer seg fint en periode og får tilbringet en del tid med datteren og den damen han elsker. Ettersom alt utvikler seg og alt bare ender i fiasko ser han ingen annen vei enn å gå tilbake til wrestlingen tross helsen. Jeg tør påstå at dette er Darren's mest realistiske film og den bringer virkelig frem følelser. Den er rett og slett trist. Mansell har bidrag i denne filmen også, men i dette tilfellet er det Bruce Springsteen som stjeler showet på musikk fronten med en fantastisk låt. Aronofsky's svakeste, men fortsatt en godbit.

 

8/10

 

Oppsumering:

 

Denne mannen har ennå ikke laget en dårlig film og jeg håper inderlig att det står seg slik. Det er ut ifra anmeldelsene mine kansje ikke en hemlighet at han er min favoritt regisør for tiden, men det er ikke bare filmene i seg selv som imponerer meg. Denna karen har det vi på godt norsk kaller «baller». Han er ikke redd for å lage noe kontroversielt og han er fast bestemt på hva han vil. Men jeg liker best med fyren er holdningene hans over penger. Det kan oppsumeres med dette:

 

Darren skal lage The Wrestler, han har to skuespillere og en hovudrolle. Det står mellom Mickey Rourke og Nicholas Cage. Om han velger Rouke får han tildelt ett budsjett på 6 millioner dollar, mens om han velger Cage får han 60! Som alle vet endte han med Mickey og det er rett og slett til å ta av seg hatten for.

Endret 30. august 2009 av Lawliet

[athorb]

Han så antagelig på det som et valg mellom å lage en god eller en dårlig film.

 

Finfin guide, forresten.

[CCola]

Jeg er nå spent om "rekken" holder seg med RoboCop til neste år. Men spennende mann, no doubt.

 

Fin guide btw.

[CypheroN]

Veldig spennende fyr, ingen tvil. Mangler bare å se Pi av han, og den virker uhyre interessant. Gleder meg til fremtidige verk av han.

[Coffey]

Orddelig, orddeling! "Mattegeni", ikke "matte geni".

 

EDIT: Jeg har "bare" sett RFAM og The Fountain, men det er 2 fantastiske filmer, spesielt Fountain som er en av mine absolutte favoritter.

Endret 24. april 2009 av KoffeinKanin

[Speik]

Har bare sett Requiem og The Fountain, men de to er jo sannelige mesterverk. Pent med en guide, kanskje jeg får fart på sakene angående Pi og Wrestler.

 

Jeg ender garantert opp med å bare se The Fountain for ørtende gang istede for å prøve noe nytt :!:

[Trygve Onnestad]

En av mine favoritt regissører Sett alle filmene hans utenom the wrestler. Requiem For A Dream og Pi synes jeg er de 2 beste. Flott guide

[Lawliet]

Takk for respons.

 

Orddelig, orddeling! "Mattegeni", ikke "matte geni".

Gratulerer, du fant en skrivefeil i noe som er skrevet av meg. Virkelig stor prestasjon

[Infenso]

Fin guide! Noen skrivefeil, og da spesielt orddelingsfeil, trekker ned leseropplevelsen, men ellers flotte greier.

RfaD er fantastisk, litt usikker angående The Fountain. Pi dukket opp i postkassen min på torsdag, og jeg må si at den ser svært lovende ut.

Endret 25. april 2009 av Infenso

[Coffey]

Takk for respons.

 

Orddelig, orddeling! "Mattegeni", ikke "matte geni".

Gratulerer, du fant en skrivefeil i noe som er skrevet av meg. Virkelig stor prestasjon

Jammen, du ser, orddeling er nærmest noe jeg er besatt av, nærmest.

[svinepelz]

Flott og gjennomarbeidet guide, selv om jeg mener at du overvurderer The Fountain. Det er helt klart en god film, men jeg synes ikke den fortjener en perfekt karakter. Store deler av filmen er visuelt imponerende, men den blir til tider litt for "insular" (jeg kommer ikke på noe godt norsk ord... Avgrenset? Isolert?), akkurat som om filmen eksisterer i et vakuum. Man skulle jo tro at det kunne ha fungert veldig bra med akkurat denne filmen, siden den så sterkt dreier seg om akkurat to karakterer, men for meg fungerer det ikke helt, historien blir litt klomsete. Det kan nesten virke som om Aronofsky syntes storyen ble så fullkomment suveren i sin symboltunge prakt at han ikke gjennomarbeidet filmen godt nok - for meg blir den nesten overtydelig og på grensen til småkjedelig.

[Lawliet]

Flott og gjennomarbeidet guide, selv om jeg mener at du overvurderer The Fountain. Det er helt klart en god film, men jeg synes ikke den fortjener en perfekt karakter. Store deler av filmen er visuelt imponerende, men den blir til tider litt for "insular" (jeg kommer ikke på noe godt norsk ord... Avgrenset? Isolert?), akkurat som om filmen eksisterer i et vakuum. Man skulle jo tro at det kunne ha fungert veldig bra med akkurat denne filmen, siden den så sterkt dreier seg om akkurat to karakterer, men for meg fungerer det ikke helt, historien blir litt klomsete. Det kan nesten virke som om Aronofsky syntes storyen ble så fullkomment suveren i sin symboltunge prakt at han ikke gjennomarbeidet filmen godt nok - for meg blir den nesten overtydelig og på grensen til småkjedelig.

Sjønner hvor du vil hen, men jeg tror nok Aronofsky var ganske bevist på å lage den slik. For min egen del har jeg ingen problemer med det og jeg oppfatter det bare som ett orginalt og friskt pust. Jeg har igrunn ikke tenkt over det før du nemte det nå, men det viser vel bare at jeg ikke så på det som en irritasjon.

[Speik]

Jeg syns så definitivt ikke at The Fountain er overtydelig, alle de forskjellige tolkningene av filmen er vel bevis for det. Mange av tankene jeg har lest omkring filmen mener den har forskjellige budskap, så hvordan den kan være overtydelig skjønner jeg ikke. Jeg syns den overlater mye til seeren.

Endret 27. april 2009 av Speik

[Lawliet]

Jeg syns så definitivt ikke at The Fountain er overtydelig, alle de forskjellige tolkningene av filmen er vel bevis for det. Mange av tankene jeg har lest omkring filmen mener den har forskjellige budskap, så hvordan den kan være overtydelig skjønner jeg ikke. Jeg syns den overlater mye til seeren.

Tror ikke han mente overtydlig på den måten. Heller at det var overtydlig fokusering på enkeltkarakterer (Tom og Izzy). Selv ser jeg på det som en del av sjarmen.

[DoktorBacon]

Tja, han skriver jo overtydelig i samme setning som symboltung. Jeg er forøvrig enig med Speik. Antalle ulike tolkninger og "jeg skjønte ikke dritten"-kommentarer tyder vel på at Aronofsky ikke akkurat har lagd den mest tilgjengelige (eller åpenbare) filmen på markedet.

Endret 27. april 2009 av DoktorBacon

[svinepelz]

Overtydelig var kanskje urettferdig, men jeg synes store deler av filmen er veldig rett fram. Akkurat delen der hovedpersonen reiser mot stjernene i en boble sammen med et tre er litt far out, og langt fra overtydelig, men de to andre historiene syns jeg er litt uengasjerende, og, ja, overtydelige. Det blir på en måte et litt for stort spenn mellom to "underutviklede" og en "overutviklet" historie. Også visuelt sett, i og for seg. Nå er det en god stund siden jeg så filmen, og jeg husker ikke alt så veldig godt, men jeg husker at jeg ble litt skuffet over historien som foregikk på mayaenes tid... den hadde nærmest et lavbudsjett-preg og litt fantasiløs "koreografi" (dårlig ord, men jeg tenker på kameravinkler, bevegelser, scenografi og denslags).

 

Jeg skjønner at jeg framstår som negativ nå, men jeg syns tross alt at The Fountain er en ganske bra film.

[DoktorBacon]

Nå er det en god stund siden jeg så filmen, og jeg husker ikke alt så veldig godt, men jeg husker at jeg ble litt skuffet over historien som foregikk på mayaenes tid... den hadde nærmest et lavbudsjett-preg og litt fantasiløs "koreografi" (dårlig ord, men jeg tenker på kameravinkler, bevegelser, scenografi og denslags).

 

Er ikke helt med på hvordan de andre historiene er underutviklet iforhold til boble-saken, men er enig i at mayadelen kanskje ikke føles så episk ut som den burde. Tydelig at Aronofsky fikk langt mindre spenn å rutte med enn det opprinnelig var planlagt, noe som merkes blant annet når Jackman og co kommer i konflikt med indianerne.

 

Uansett er det for min del fort glemt når man kommer opp til treet... det er jo så vakkert atte!

[Lawliet]

noe som merkes blant annet når Jackman og co kommer i konflikt med indianerne.

Det er sant, men jeg synst faktisk det passer bra inn da det faktisk bare er ett "amatør-eventyr" skrevet av Izzy. Ergo ikke så gjennomtenkte kamper osv. Om det er meningen tør jeg dog ikke påstå.

 

Hva tenker folket om RoboCop remaken? Selv tror jeg det kan bli bra om Aronofsky tar en "Nolan" og gjør den veldig mørk.

[Speik]

Skeptisk, veldig skeptisk. 80-talls superheltfilmer er det værste jeg vet, men Batman-rebooten til Nolan var da godkjent, så jeg skal ikke ha for store fordommer.

[Juleniss1]

RoboCop er ganske mørk fra før

 

Tror en remake kan bli skikkelig bra.