Finnes det en hjemmel for å si ifra seg arv?

[Krøllalfa99]

Hei

 

Finnes det en hjemmel i norsk lov for å si ifra seg arven, f.eks hvis boet har større gjeld enn verdier?

[Hamnli2]

Herregud, ja det håper jeg. Tror ikke du må ta imot eventuell arv, men du må enten ta imot alt eller ingenting.

[Krøllalfa99]

Takk for svar:)

 

Jeg spør ikke for meg selv, men for rettslærestudiet. Jeg vet det er mulig å si ifra seg arven det er ikke noe problem, men jeg er mer interessert i hjemmelen:P

 

På siste forelesning hintet foreleser om at det vil bli en arveoppgave, gjerne med litt negativ gjeld, så tenker jeg skal være litt føre var og sjekke opp mulige alternativer:P

[Smurfelurf]

Regler om dette finnes i arvelovens § 74, http://www.lovdata.no/all/hl-19720303-005.html#74

 

Man kan gi avkall og avslag på arv. Avkall skjer mens arvelateren er i live, mens avslag når arvelater er død.

 

- Mener jeg skrev om en halvdags teorioppgave om avkall og avslag på arv på 1.avd. i sin tid, så det skulle være nok å grave i her.

[osse-mon waits for alice]

All logikk tilsier jo at det er mulig å skulle nekte å ta i mot en negativ arv (positiv også). Om det ikke hadde vært mulig, kunne jeg tatt opp en enorm gjeld før jeg døde, for så å etterlate alt til en jeg ikke liker

[klilleng]

På siste forelesning hintet foreleser om at det vil bli en arveoppgave, gjerne med litt negativ gjeld, så tenker jeg skal være litt føre var og sjekke opp mulige alternativer:P

Finnes det positiv gjeld?

 

En klassisk "felle" i et arveoppgjør er at den reelle gjelden til arvelater ikke er kjent. Arvtaker gir ikke avkall på arv, og får seg en stygg overraskelse når han oppdager at han totalt sett sitter igjen med gjeld istedet for eiendeler. Dette er vel noe de arbeider med å endre i lovverket.

[krikkert]

Nja, dette kan lett fikses ved å utstede preklusivt proklama (notis i avisen med "personer med utestående fordringer hos X bes melde seg innen Y ellers tapes fordringene") etter skiftelovens kapittel 12. Hvis man ikke melder fordringer innen seks uker er de altså tapt, jf sl §§ 75 jf 73.

[klilleng]

Nja, dette kan lett fikses ved å utstede preklusivt proklama (notis i avisen med "personer med utestående fordringer hos X bes melde seg innen Y ellers tapes fordringene") etter skiftelovens kapittel 12. Hvis man ikke melder fordringer innen seks uker er de altså tapt, jf sl §§ 75 jf 73.

Usikker på hvor vanlig dette er når man gjennomfører privat skifte?

[krikkert]

Det er nok ikke særlig vanlig. Veldig mange kjenner til arvelova og hvordan arv skal fordeles, men det virker ikke som om særlig mange har kjennskap til hvordan det rent praktisk skal gjennomføres. Disse reglene står nemlig i skifteloven, ikke i arveloven.

 

Samtidig er arv av natur ganske personlig, og i min omgangskrets har man tradisjonelt kviet seg for å trekke inn utenforstående. Sikkert en av mange grunner til at jeg gikk inn for jusstudiet...

[Krøllalfa99]

På siste forelesning hintet foreleser om at det vil bli en arveoppgave, gjerne med litt negativ gjeld, så tenker jeg skal være litt føre var og sjekke opp mulige alternativer:P

Finnes det positiv gjeld?

 

En klassisk "felle" i et arveoppgjør er at den reelle gjelden til arvelater ikke er kjent. Arvtaker gir ikke avkall på arv, og får seg en stygg overraskelse når han oppdager at han totalt sett sitter igjen med gjeld istedet for eiendeler. Dette er vel noe de arbeider med å endre i lovverket.

 

Mente selvsagt negativ nettoarv:P

 

Har vært borte i noen slike tilfeller i oppgavegjennomgangen. Er en del å holde styr på i arveretten, men tror jeg begynner å få det meste på plass nå. Er vel arverett, selskapsrett og konkursrett som er de verste delfagene synes jeg, men skal nok gå bra. Er bare et inføringskurs for økonomer, så stilles ikke så alt for høye krav.

 

Synes faget er til tider veldig spennende, men er mye kjedelig pugging også

[krikkert]

Hvis det blir arv og gjeld, sleng inn en kort kommentar om preklusivt proklama. Pleier som regel å få uttelling fra sensor for sånt. ;-)

[Krøllalfa99]

Skal gjøre det, takk:)

[Gaidaros]

For god ordens skyld.

Man kan forlange offentlig skifte og dermed sikre seg mot muligheten for en negativ arv. Dette iflg. Skiftelovens § 84, (jfr. § 60 som oppstiller hvem som kan forlange). Men det kan bli en dyr affære. Skifteretten krever et gebyr ved offentlig skifte, som skal gå til dekning av skifterettens omkostninger i forbindelse med sitt arbeid. Gebyret er 25 ganger rettsgebyret (tror jeg). Dette gebyret innbefatter også alle utgifter i forbindelse med proklamaet. Utgiftene innbefatter imidlertid ikke utgifter til offentlig registrerte takstmenn til taksering av fast eiendom, innbo og løsøre.

 

Ved offentlig skifte vil ofte skifteretten oppnevne en bobestyrer til å forestå bobehandlingen. Som regel vil dette være en advokat. Bobestyrers godtgjørelse skal dekkes av boets midler før arvingene får sin lodd. Et offentlig skifte kan derfor bli dyrt, da boet både skal dekke skifterettens gebyr og bobestyrers salær og omkostninger.

 

Hvis man krever offentlig skifte etter at et privat skifte er påbegynt, må man altså stille sikkerhet for skifteomkostningene før offentlig skifte blir åpnet, jfr. Skiftelovens § 86. Skifteretten fastsetter sikkerhetens størrelse, som kan/vil være høyere enn bare skifterettens gebyr. Skifteretten vil imidlertid ofte se på boets økonomi og muligens frafalle sikkerhet hvis det er sikkert at boets midler vil dekke omkostningene.

 

De fleste boene som skiftes i dag, skiftes privat. Det som ofte har fått folk til å kreve offentlig skifte har vært at man har vært engstelig for å overta avdødes gjeld, særlig hvis den har vært av en uviss størrelse. Man har mulighet til å unngå offentlig skifte i disse tilfellene, men likevel få oversikten over gjelden, ved først å utstede proklama og så velge om man vil overta til privat skifte eller offentlig skifte etter at proklamafristen er gått ut.

 

I praksis viser det seg at det er som regel i de tilfellene hvor arvingene ikke kan bli enige, at det blir åpnet offentlig skifte etter at skiftet først er startet privat.

 

Grunner til at det åpnes offentlig skifte kan også være at arvingene bor langt fra hverandre, kjenner hverandre dårlig og kanskje ikke stoler på hverandre. Skifteretten har i disse tilfellene også en form for meglerrolle.

 

Hvis arvingene ikke har overtatt boet til privat skifte etter at seksti dager er gått og man ikke har søkt om utsettelse, vil skifteretten åpne offentlig skifte av eget tiltak, jfr. § 83. Skifteretten vil da imidlertid vurdere om det er nok midler i boet til å dekke begravelsesomkostninger og skifteomkostninger før offentlig skifte åpnes. Det er etter denne regelen de fleste bo skiftes offentlig.

 

I små bo er risikoen for å overta gjeld adskillig mindre. Iflg. § 80 sies det at hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.