Gå til innhold

Hva er raskest, gravitasjon eller lyset


Anbefalte innlegg

Si at i morgen kl. 15 forsvinner sola, den eksplodrer ikke eller knusses sammen, den bare forsvinner, noen slemme aliens eller noe skyter på den med en forsvings strålele eller noe.

 

Hva vil vi merker første, at gravitasjonen fra sola forsvinnner, og jorda fyker ut i romet og all stabilitet forsvinner, eller merker vi først at lyset forsvinner etter 8 minutter.

Viss gravitasjon virklig styres av gravitonet, vil vel både gravitasjonen og lyset forsvinne på ca. samme tid.

Altså etter 8 minutter, med mindre gravitonet kan bevege seg raskere enn lysets maksfart

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så vidt eg veit er det blitt gjort få forsøk på dette foreløpig, men *insert name here* (husker ikkje) planlegger å utføre nokon eksperimenter på dette.

 

Så vidt eg veit.

 

Uansett, det som er fastslått utifrå det tidligare eksperimentet at sola si gravitasjon virkar på jorda med lyset si fart. Jorda vil derfor fortsette å gå i bane rundt sola i ~8 min etter den er blitt borte.

 

Berre så det er sagt, så er Gravitonet ein hypotetisk partikkel. :)

Endret av JarlG
Lenke til kommentar

Dersom sola brått skulle "forsvinne" (noe som er problematisk mtp. at energi/masse ikke kan forsvinne, og all energi/masse har tyngekraft), så vil det ta 8 minutter før rommet blir flatt i jordas bane. Ergo vil lyset forsvinne samtidig som jorda begynner å gå rett fram. Vi vil nok merke lyset ganske mye kraftigere!

 

-- Kyrre

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Hvis de moderne gravitasjonsteoriene er riktige, medfører jo det at dersom sola ble borte, ville jorda fortsette å gå i samme bane i 8 minutter (tiden lyset bruker på å nå oss). Jeg synes dette høres veldig ulogisk ut.

 

Teoretiske fysikere forklarer gravitasjonskraften med følgende analogi:

 

theory-of-gravity.jpg

 

Jorda er altså et objekt som ligger på en trampoline, og trekker på andre objekter ved at denne trampolinen - tidrommet - bøyese nedover. Men dette er bare en deskriptiv analogi, og ikke en forklaring. Vitenskap handler om forklaringer. Bare når vi kan forklare noe har vi en reell forståelse. Alle kan beskrive uten å forstå, og det er dette Einstein og co. driver med.

Lenke til kommentar

Hvis de moderne gravitasjonsteoriene er riktige, medfører jo det at dersom sola ble borte, ville jorda fortsette å gå i samme bane i 8 minutter (tiden lyset bruker på å nå oss). Jeg synes dette høres veldig ulogisk ut.

Men likevel er det sannsynligvis riktig.

 

Teoretiske fysikere forklarer gravitasjonskraften med følgende analogi:

 

theory-of-gravity.jpg

 

Jorda er altså et objekt som ligger på en trampoline, og trekker på andre objekter ved at denne trampolinen - tidrommet - bøyese nedover. Men dette er bare en deskriptiv analogi, og ikke en forklaring. Vitenskap handler om forklaringer. Bare når vi kan forklare noe har vi en reell forståelse. Alle kan beskrive uten å forstå, og det er dette Einstein og co. driver med.

Her gjelder det å forstå forskjellen på analogien og den fullstendige forklaringen. Analogien brukes for å anskueliggjøre hva som skjer, slik at det skal være mulig å få en kvalitativ forståelse uten å måtte sette seg inn i hele den matematiske formalismen som generell relativitet krever.

 

Det er selvfølgelig sant at generell relativitet ikke innebærer en fullstendig forståelse av hvordan gravitasjon virker, men modellen forklarer likevel mye.

 

Den geometriske tolkningen av generell relativitet er forresten ikke nødvendig. Teorien kan også tolkes som utveksling av gravitoner.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

I september 2002 ble hastighet på gravitasjon faktisk målt, med en nøyaktighet på pluss minus 20%. Målingen bekreftet at gravitasjon virker med lysets hastighet (slik Einstein foreslo nesten hundre år tidligere), og ikke øyeblikkelig (slik Newton mente). De fjerneste objektene i det observérbare universet er såkalte kvasarer, og disse beveger seg så lite innbyrdes sett fra Jorda at de kan brukes som faste punkter i et universelt koordinatsystem. Disse brukes bl.a for å måle kontinentalplatenes innbyrdes bevegelse, til å måle månens tidevannsbølgepåvirkning av jordskorpa og lignende fenomener som krever et svært fast og nøyaktig koordinatsystem.

 

Det som skjedde i 2002 var at Jupiter passerte foran en sånn kvasar, og det man målte var avbøyningen av lyset fra kvasaren i det den forsvant bak og dukket opp igjen langs kanten av Jupiters "overflate" (øvre skylag). På grunn av Jupiters kjente avstand (flere minutter i lyshastighet) og kjente gravitasjon (etter å ha sendt flere sonder forbi den), så kunne man beregne hastigheten til gravitasjonen ganske nøyaktig.

 

Og målingen viste altså at gravitasjon forplanter seg med en hastighet, og at denne hastigheten med stor sannsynlighet er nær eller lik lyshastigheten:

http://www.forskning.no/artikler/2003/januar/1042023642.62

 

Og at gravitasjon er noe som kan stråle/lekke ut av et stellart system ble påvist i 2008, ved å studere en dobbeltstjerne et par tusen lysår unna solsystemet, nok en gang en direkte bekreftelse av Einsteins gravitasjonsmodell:

http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/189267

 

ESA-/NASA-satelitten LISA skal forresten måle gravitasjonen direkte (og resultene vil enten bekrefte eller avkrefte gravitasjonsmodellen i relativitetsteorien:

http://www.esa.int/esaSC/120376_index_0_m.html

Lenke til kommentar

Her gjelder det å forstå forskjellen på analogien og den fullstendige forklaringen. Analogien brukes for å anskueliggjøre hva som skjer, slik at det skal være mulig å få en kvalitativ forståelse uten å måtte sette seg inn i hele den matematiske formalismen som generell relativitet krever.

 

Men ser du ikke at forklaringen er sirkulær? Analogien bruker gravitasjon for å "forklare" gravitasjon! Man får ingen kvalitativ forståelse av dette, man går bare i sirkel!

Endret av debattantesofie
Lenke til kommentar
I september 2002 ble hastighet på gravitasjon faktisk målt, med en nøyaktighet på pluss minus 20%. Målingen bekreftet at gravitasjon virker med lysets hastighet (slik Einstein foreslo nesten hundre år tidligere), og ikke øyeblikkelig (slik Newton mente). De fjerneste objektene i det observérbare universet er såkalte kvasarer, og disse beveger seg så lite innbyrdes sett fra Jorda at de kan brukes som faste punkter i et universelt koordinatsystem. Disse brukes bl.a for å måle kontinentalplatenes innbyrdes bevegelse, til å måle månens tidevannsbølgepåvirkning av jordskorpa og lignende fenomener som krever et svært fast og nøyaktig koordinatsystem.

 

Det som skjedde i 2002 var at Jupiter passerte foran en sånn kvasar, og det man målte var avbøyningen av lyset fra kvasaren i det den forsvant bak og dukket opp igjen langs kanten av Jupiters "overflate" (øvre skylag). På grunn av Jupiters kjente avstand (flere minutter i lyshastighet) og kjente gravitasjon (etter å ha sendt flere sonder forbi den), så kunne man beregne hastigheten til gravitasjonen ganske nøyaktig.

 

Og målingen viste altså at gravitasjon forplanter seg med en hastighet, og at denne hastigheten med stor sannsynlighet er nær eller lik lyshastigheten:

http://www.forskning.no/artikler/2003/januar/1042023642.62

As it turned out, the Jovian weather cooperated, and everything did go well, until the big day itself. On September 8, the telescope at Saint Croix malfunctioned because of serious tape recording problems. Fortunately, it turned out that the data from other telescopes could compensate for the loss. Although Kopeikin and Fomalont also had to discard about 15 percent of their data because of bad weather on Earth, this still left enough data to carry out the analysis. They compared the position of J0842+1835 on September 8, 2002, with its average position on the off-Jupiter days. Plugging this into Kopeikin's formula for the gravitational field of the moving Jupiter gave them the answer they were looking for. Kopeikin and Fomalont became the first two people to quantitatively measure the speed of gravity, one of the fundamental constants of nature. They found that gravity does move at the same speed as light. Their actual figure was 1.06 times the speed of light, but there was an error of plus or minus 0.21. The results were then announced at the 2002 American Astronomical Society annual meeting in Seattle, Washington.5

 

The result rules out the possibility that gravity travels instantaneously, as Newton imagined. If it did, a minutely different shift in the position of the quasar would have been visible on the night of September 8. This vindicates Einstein's instinct when formulating his general theory of relativity, which was to assume that the speed of gravity was equal to the speed of light.

kilde: http://www.csa.com/discoveryguides/gravity/overview.php

 

Så glem diverse skylappvideoer på Youtube fra en selverklært fysiker. Gravitasjon gir ikke umiddelbar virkning, den forplanter seg gjennom rommet med lysets hastighet, slik Einstein postulerte. Og nei, dette er ikke lengre "bare" beregnet matematisk, det er nå forlengst et målt faktum. Målingen skjedde for 8 år siden. :yes:

Lenke til kommentar

Gravitasjon gir ikke umiddelbar virkning, den forplanter seg gjennom rommet med lysets hastighet, slik Einstein postulerte. Og nei, dette er ikke lengre "bare" beregnet matematisk, det er nå forlengst et målt faktum. Målingen skjedde for 8 år siden. :yes:

 

Dette er jo helt i "tråd med" (lol) trådteorien. Torsjoner langs en tråd beveger seg ikke uendelig raskt.

Lenke til kommentar

Så glem diverse skylappvideoer på Youtube fra en selverklært fysiker. Gravitasjon gir ikke umiddelbar virkning, den forplanter seg gjennom rommet med lysets hastighet, slik Einstein postulerte. Og nei, dette er ikke lengre "bare" beregnet matematisk, det er nå forlengst et målt faktum. Målingen skjedde for 8 år siden. :yes:

 

Nå er det ikke nødvendigvis konsensus i det vitenskapelige miljøet om legitimiteten til konklusjonen til denne målingen. Her er en link med oversikt over en del vitenskapelige tekster som argumenterer for/mot/rundt denne konklusjonen:

 

http://wugrav.wustl.edu/people/CMW/SpeedofGravity.html

Lenke til kommentar

Jorda hadde da kommet til å gå rett frem i steden for å gå i en eliptisk bane :-) omtrent som når en kaster en ball med en slynge.

 

Vil den bevege seg rett frem? vil ikke banen obejektet i utgangspunktet har påvirke overhode?

en stein som blir kastet med en slynge beveger seg vell i en krummet bane?

 

Bare hvis den blir kastet i et gravitasjonsfelt - slik den vanligvis blir siden de fleste som kaster steiner med slynge befinner seg på jorden. Men vi antar at solen sitt gravitasjonsfelt plutselig forsvant ville jorden fortsette rett fremover med retning og fart bestemt av bevegelsen i det gravitasjonsfeltet forsvant.

 

Du kan få et bilde av hva som skjer ved hjelp av et tau og en ball. Fest ballen i enden av tauet og snurr det rundt og rundt over hodet. Hvis du slipper tauet farer ballen avsted rett frem. Den vil selvfølgelig også falle ned mot bakken i en krummet bae, men den horisontale bevegelsen vil ikke krummes. NB! Forsiktig med inventaret hvis du prøver dette innendørs ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...