Helg, deprimert og alene, hva kan jeg gjøre?

[DecadentAtheist]

Postet tidligere, og tenkte jeg skulle fortsette på den:

uff.. kjenner meg igjen i en del du sier. Kjæresten min gjorde det slutt med meg for en måned siden, og det hele har gjort meg veldig deprimert. Jeg var veldig deprimert før jeg traff henne også, men taklet livet greit da, og levde med de vonde følelsene. Nå har jeg fått meg en psykisk knekk som jeg alltid har klart å unngå før. Sove får jeg heller ikke. Jeg prøver for tiden å sosialisere meg så mye jeg kan med den energien jeg har, men det er vanskelig. Ble kjent med en gammel venninne igjen, skal møte en barndommsvenn i dag, og har ellers en annen bekjent. Det er greit, men jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette å være sosialt aktiv mye mer på eget initiativ. Jeg kan ha trengt en venn som tok initiativet til å kontakte meg. Det tror jeg ikke jeg har lenger.

 

Exen bor i samme leilighet enda. Hun driver og rydder og pakker tingene sine. Det tar sin tid siden vi begge har vært veldig rotete, og jeg overhodet ikke klarer å rydde. Det er utrolig slitsomt og deprimerende, men vet ikke hvor mye det hjelper om jeg kaster henne ut og er overlatt alt rotet til meg selv. Jeg vet vel egentlig at det er over, og er vel forsåvidt glad for det. Hun har såret meg en god del, og har egentlig tvunget meg til å velge mellom bestevenninnen min og henne, som er det verste valget jeg har gjort. Men å miste det forholdet er allikevel tungt og hardt. Spesielt siden det har fungert på flere andre måter, vi har vært sammen i 5 - 6 år, og bodd i lag i 4, og jeg har vært glad i henne hele denne tiden. Det er jo ikke bare å "se framover" og "se lyst på ting" ol., og tanken om at det sikkert alt i alt var for det beste hjelper ikke særlig heller.

 

Jeg tenkte jeg skulle prøve å trene. Det skal visstnok hjelpe veldig. Den første treningstimen min var i går, det endte med at jeg ble svimmel og spydde, som bare ga meg min verste nedtur til nå. Jeg har fått noen anti-depressiver av fastlege, men de vil ikke virke før om ca. to uker. Ellers er vel jobben det beste jeg har, selv om jeg ikke er særlig motivert eller er så produktiv som jeg kunne vært. Jeg trives her, kommer meg ut av leiligheten og får tankene litt over på andre ting. Jeg bare håper jeg kommer til å fortsette å ha energi nok til å dra på jobb.

 

Jeg husker før. Det var så mye lettere når man kunne prate med andre om hvordan en hadde det på internett, anonymt. Nå er IRC dødt, og de fleste sosiale tjenestene i dag er ikke særlig anonyme eller egner seg ikke særlig ellers. Dette forumet er vel en ok plass slik sett, men vil ikke si særlig mye mer, da forum-poster ikke er særlig anonymt heller.

 

 

Senere den dagen jeg skrev det ble det en til konflikt. Hun ble sur for at jeg ikke hadde ryddet, og sa at jeg "ikke hadde gjort en dritt". Har vært så redd for at hun skulle si det, selv om jeg har visst at det sannsynligvis ville komme. Hadde prøvd å si hele tiden at jeg var takknemlig for ryddingen for å unngå det. Siden den dagen, eller tidligere, har jeg følt meg kald hele tiden, vet ikke hvorfor. Tok meg en tur ut, og følte meg så jævlig at jeg bare så for meg tre valg. Og av de tenkte jeg seriøst på å gå å be om innleggelse eller noe, et eller annet akutt hjelp, eller å gå å fastsette en dag da hun måtte dra, for å ha noe kontroll.

 

Da jeg spurte om det sa hun at hun allerede hadde bestemt seg for mandagen som kommer, uten å ha sagt noe om det til meg! Siden jeg visste jeg ikke ville takle en til helg ba jeg om hun kunne dra på fredag. Det ble det skikkelig krangling av, og til slutt brøt jeg sammen foran henne for å forklare henne hvorfor jeg insisterte på fredagen. Jeg fortalte henne flere ting jeg ikke har hatt lyst å si til henne. Hvor lavt nede jeg er, at jeg har begynt på anti-depressiver og tankene mine på turen. Det var for jævli, og ikke noe jeg ville utsette henne for, men følte at jeg ikke hadde noe valg. Så ble hun til slutt enig om å dra på fredag.. i dag. Fram til nå har hun ikke sagt noe som kan invitere til krangel, og har vært veldig forsiktig rundt meg slikt sett. Jeg såvidt klart å se på henne også. Nå sitter jeg på jobb og fryser, og gruer meg innmari til helgen. Jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Når i dag hun drar vet jeg heller ikke, det ville hun ikke si. Det kan hende hun er der når jeg kommer hjem, eller så har hun dratt. Det er skikkelig frustrerende å ikke vite det. Får ikke gjort noe nå på jobben heller, er redd for at det skal oppdages. Trenger jobben for psykens del.

 

Vil ikke være alene, men har ingen venner som har tid. Vil ikke dra "på byen", hater å gjøre det. Har sosial angst, enda en ting jeg har vært nødt til å akseptere nå i det siste. Sitter bare og fryser hele tiden, og lurer på om det er på grunn av depresjonen. Hva kan jeg gjøre?

[DecadentAtheist]

Brøt sammen på jobb. Var kraftig plaget med allergi samtidig, tror iallefall det. Klaget på allergien og dro litt tidligere fra jobb. Hun dro nå for et par timer siden elns. Nå aner jeg ikke hva som skjer videre. Har aldri vært alene på denne måten før.

[neadii]

Om du er gammel nok så samler du noen venner og stikker på byen. (Jeg har kun lest emnetittel.)

[Gjest Slettet-QjT4b9]

Se en morsom film. Hjelper på meg når jeg er langt nede iallefall. Men da må det være MORO, ikke tørr svett humor da

[TheMartine]

Det må da være ting du liker å drive med på egenhånd? Jeg har også slitt masse med sosial angst og den dritten der, og har blitt en mester i å underholde meg selv. Internett er jo supert hvis man vil sosialere seg på en trygg måte. Sette på god musikk, finne fram noe godt å spise, og bare bruke kvelden til det man har lyst til. Det er jo ganske befriende også, egentlig, at man kan gjøre akkurat det man vil, uten å be om lov.

 

Det som får tankene mest på avstand for meg, er å gjøre noe kreativt. Tegne, for eksempel. Eller spille noe, det er i hvert fall god avkobling.

 

Nei, jeg vet ikke jeg, aner ikke hva slags interesser du har, men det er alltids mye man kan finne på på egenhånd =)

[Gjest Slettet-QjT4b9]

Det Martine sier kan likne på noe som jeg har tenkt litt over...

 

Saken:

jeg snuser, mye i grunn. Men når jeg ikke tenker over det eller blir minnet på det kan jeg gå uten snus i flere dager, selv om jeg har snust i 3 år. er jeg avhengig? vet ikke.

 

Få tankene bort fra det dårlige i livet ditt. Se film, gjør ting DU vil skal skje NÅR du vil. Spill et spill på PCen eller PS3 whatever. Rund det, spill halve lørdag halve søndag. Du konsentrerer deg da om spillet, du lever deg inn i det, og tenker ikke over at du er alene for første gang på 4 år. Og så er helga over. Etter det er det jobb, kanskje venner, se en film/kino, litt spill, sove på sofaen.

 

Det er det jeg gjør om dagene, og jeg er ikke depressiv eller noe. Til tider kanskje, men er ikke vi alle det?

 

Jo mindre du tenker på fyskapen i livet ditt, jo lettere er det å slutte å tenke på det for godt, og presse livet ditt ned i bunnen av bøtta.

 

KONSENTRER deg om noe annet. Noe du liker å gjøre.

[Shruggie]

Hvis du skulle føle deg alt for deprimert er det døgnåpne psykiatriske akutt-tjenester i alle kommunene. Som regel er de i nærheten av legevakten.

 

Jeg håper selvsagt at du klarer deg uten, men jeg syntes likevel du skal finne frem telefonnummeret nå, og skrive det på en gul lapp så du vet at muligheten er der.

Endret 24. april 2009 av tofagerl

[DecadentAtheist]

Har forsåvidt tenkt på å se komedier. Kunne sett på futurama-sesongene og -filmene, men hun pakket ned PS2'en, og jeg føler ikke for å se det på pc-skjermen nå. Heldigvis går det litt å se på TV for nå. Har alltid spilt mye PC-spill, men den siste måneden er det bare såvidt jeg har klart det. Jobben er alltids god å gå på, men ikke nok, og nå er det helg i tillegg. Dessuten sliter jeg litt på jobb også. Jobber som programmerer. Har noen sideprosjekt jeg har tenkt på, men er ikke i nærheten av å ha ork til å starte på et. Ellers er jeg veldig interessert i politikk, dog det er vel kanskje ikke det beste for å unngå depresjon. Ellers er jeg matte/logikk-nerd. Kan sitte og trene på rubik kube, men det blir litt repeterende. Tatt meg noe is og spist, veldig godt og beroligende, men nå fryser jeg mer. Fokuserer for mye på det negative, litt herlig gjennomført. Takker for tipsene. Klarer meg greit for i kveld.

[Sandsvei]

Vis jeg er deprimert har jeg funnet ut av det å løpe meg en tur hjelper helt sykt mye!

 

I påska var dama bortreist, og jeg følte meg da alene og orket ingen ting. Spilling, filmer, pc generelt var bare gørr. Så jeg bestemte meg for å løpe og det føles nesten ut som hele sinnet blir lettet. Mye av grunnen tror jeg er pga smerten av at det er tussig "overdøver" depresjonen. Jeg sprang vell en 3km ca, og når jeg var ferdig så var alt så godt. For da kunne jeg endelig puste igjen .. Deretter smakte det godt med mat, hvile OG en god film. Da klarte jeg å sette pris på de tingene.

[Anthila]

For meg så er det eneste som hjelper å komme seg ut. Det værste er å bli sittende inne å bare tenke de teite tankene hele tiden. Finn noen venner og spørr om de vil finne på noe, slik at du har noe annet å fylle hode med.

[Sitronsaft]

Føler mye er nevnt men kan jo kaste meg på innlegget til Sandsvei. For meg hjelper det veldig å trene og slikt, blir i godt humør av å vite at jeg bruker kroppen min og blir sunnere

Endret 18. juli 2011 av Sitronsaft

[DecadentAtheist]

Det største problemet mitt er vel det å _finne_ noen venner.

 

Skal samle krefter, og gå for å trene så snart jeg kan. Håper det går bedre denne gangen.

[- Slaktarn -]

Begynn å tren mann!

Det er noe som hjelper utrolig mye!

Pump til du ser mannen med hjåen(eller hvordan det nå skrives)!

Endret 25. april 2009 av XanderZ

[TCRW]

Det å gjøre noe med kroppen, som å løpe eller pumpe jern, hjelper veldig mye hvis man har det vanskelig og er deprimert. Noe av det aller dummeste du kan gjøre er å bare sitte inne og "grave" deg ned i alt det vonde.