stor aldersforskjell i forhold. hvorfor er det så "æsj" ?

[Nymph]

Fordi store aldrsforskjeller vitner om store mentale forskjeller og styrker. I et sunt samfunn finnes det likevekt.

Utrolig bra sagt, faktisk.

 

For min egen del har jeg opplevd mye kjipt med gutter på min alder (mest pga umodenhet), og derfor sikter jeg litt høyere enn min egen alder. Ei jente på 25 har kommet litt lengre i livet enn en som er 20.

[isaac elric]

15->20: Har ikke noe imot dette, men de fleste i denne situasjonen er bare en haug med blondiner og brunkremberter! Der mannen i forholdet bare vil ha en ting og det er sex, og han går på 15 åringer fordi han ikke har sjans på folk rundt egen alder.

er dette kun en antagelse eller er det fakta?

[Christeven]

15->20: Har ikke noe imot dette, men de fleste i denne situasjonen er bare en haug med blondiner og brunkremberter! Der mannen i forholdet bare vil ha en ting og det er sex, og han går på 15 åringer fordi han ikke har sjans på folk rundt egen alder.

er dette kun en antagelse eller er det fakta?

Støtter samebror sin tolkning, tenker det samme selv.

[haarod]

Det blir vel det samme som når man ser litt eldre norske menn med litt yngre, søte koner fra Thailand. Da tenker jeg automatisk "kjøpt og betalt", selv om det sikkert ikke er sant i alle tilfeller..

[jevli]

Syns ikke forhold med store aldersforskjeller er galt, så lenge forholdet er sunt.

 

F.eks. en dame på 20, en mann på 50 er greit fordi da er hun gammel nok til å ta egne valg.

 

En jente på 15 som syns gutter med BMW er tøffe og har derfor blitt sammen med en råneretard på 20, ikke så greit... Hun er ikke gammel nok til å ta egne valg, og om hun absolutt må ha en kjæreste burde det være en som har like lite livserfaring som henne.

 

Vet om en 21-åring som utnytter en på jente på 14. Noen burde banke han (jeg er ikke sterk nok:P)

[Gjest Gjest]

Det der er jo bare sykt! Er selv "venn" med en som er 93 og er selv 91, litt under 2 år forskjell på oss. Men jeg har full respekt når det gjelder alderen hennes, her kjører vi ikke på for å si det slik. Mer som gå turer, film, felles interesser da selvfølgelig (sport, musikk osv.). Syns ikke det er noe rart, dumt at foreldrene hennes er beskjente av meg da ^^, faren regarte litt her. Men han er jo selvfølgelig skeptisk til alt (gammel lærer). Jeg oppfører meg på en respektabel måte, uten pushe mot noe vi ikke vil at skal skje. Så det må da være akseptabelt. Eller kanskje ikke?

[Rescue me]

Man skal vel helst tenke litt framover, og når dama er 30 år er mannen 60, når hun er 40 er han 70. Forskjellen på dem vil øke og øke,

Tvert i mot. Forskjellen blir bare mindre og mindre. Tenkt deg en 10 åring og en 40 åring. Eller en 5 åring og en 35 åring. Mindre forskjell enn en 40 og en 70 åring?

[isaac elric]

Det der er jo bare sykt! Er selv "venn" med en som er 93 og er selv 91, litt under 2 år forskjell på oss. Men jeg har full respekt når det gjelder alderen hennes, her kjører vi ikke på for å si det slik. Mer som gå turer, film, felles interesser da selvfølgelig (sport, musikk osv.). Syns ikke det er noe rart, dumt at foreldrene hennes er beskjente av meg da ^^, faren regarte litt her. Men han er jo selvfølgelig skeptisk til alt (gammel lærer). Jeg oppfører meg på en respektabel måte, uten pushe mot noe vi ikke vil at skal skje. Så det må da være akseptabelt. Eller kanskje ikke?

hahaha, når jeg først begynte å lese innlegget ditt så trodde jeg faktisk du var 91 år! doh. er litt treig i oppfattelsen

[pOOf]

Det der er jo bare sykt! Er selv "venn" med en som er 93 og er selv 91, litt under 2 år forskjell på oss. Men jeg har full respekt når det gjelder alderen hennes, her kjører vi ikke på for å si det slik. Mer som gå turer, film, felles interesser da selvfølgelig (sport, musikk osv.). Syns ikke det er noe rart, dumt at foreldrene hennes er beskjente av meg da ^^, faren regarte litt her. Men han er jo selvfølgelig skeptisk til alt (gammel lærer). Jeg oppfører meg på en respektabel måte, uten pushe mot noe vi ikke vil at skal skje. Så det må da være akseptabelt. Eller kanskje ikke?

 

Det er da ingenting galt i det! Hun er 16 og du er 18. Bare til og kjøre på, så lenge hun er med på det da selvsagt!

[Sitronsaft]

Personlig så synes jeg alder er helt care egentlig, så lenge begge er modne nok til å vite hva som er best for seg selv. Altså vil jeg være skeptisk når jenter er yngre enn 15-16 år og sammen med flere år eldre gutter, pga jeg er redd for at jenten kanskje ikke har så mye hun skulle ha sagt i et slikt forhold og ikke vet hva hun begir seg ut på. Men ellers så har ikke kjærlighet noen grenser for meg.

 

Kan ikke si jeg synes det er særlig fint å tenke på en gamling på 50 år sammen med en ung og frisk 20-åring, men det er da for faen ikke min sak, men deres. Jeg har mine meninger, andre har sine. Hvorfor skal ikke disse to menneskene kunne være sammen om det er det DE vil? Det fins ingen regler, grenser og tabuer i kjærlighet.

[fightthefuture]

Som enkelte andre her sier, samt NwLife2 over meg - så føler jeg alder blir veldig care. Selvfølgelig, det er jo visse moralske grenser for hva som kan bli sett på som akseptabelt, men alt i alt føler ikke jeg att jeg, eller noen andre her for den slags skyld, sitter på retten til og kritisere andre som er i forhold selv med en nokså stor alderforskjell. I mine øyne kan 15-20 funke fint, like så som 20 og 40. Enkelte forskjeller ville aldri passet meg personlig, men dersom andre par med stor aldersforskjell har det fint sammen, og holder sammen i forhold fordi de trives godt med hverandre å har følelser - hvem er jeg da til og gå rundt å stirre eller kommentere til det? Kjærlighet har vell tross alt aldri handlet om hvor gamle man er, men hva man føler for hverandre - og kjærlighetens veier er merkelige til tider.

 

Vi er alle forskjellige på alle mulige måter, noe som kan gjøre att enkelte personer med stor aldersforskjell faktisk passer meget godt sammen - til og med mer enn med gjevnaldrende. Så har man det koslig sammen, respekterer hverandre og kjenner sine egne og partnerens begrensninger og alt er av kjærlighet på frivillig bases. Please, be my guest - la det blomstre og ikke bry dere om hvilke ugleblikk andre måtte komme med. Fysisk alder forteller heller ingenting om personligheten til enkeltindividet (uten att det er ment som en negativ bemerkelse) som gjør att enkelte eldre kan funke meget godt med yngre som kanskje har modnet litt over sin egen alder slik att de blir en god match.

 

Når det kommer til kjærligheten er det ingen regler, kun det man selv velger for seg. Derfor sier jeg døm egne valg, mislik gjerne andres - men hold deg til deg selv, har det ingenting med deg og gjøre er det heller ikke ditt problem.

 

Alt dette sagt kan jeg jo si att, som sikkert alt er kommet frem, att jeg har meget liberalt forhold til alderforskjeller på mine partnere, og hva andre velger. Det jeg føler viktig er om en deler samme interesser, trives i hverandres selskap og har respekt for hverandre - og er alt det tilstede samt en liten gniskt kanskje tenner en flamme, ser jeg ingen grunn til att den skal tvangsslukkes pga ett dumt tall.

Att det er mange svarte øyne på visse forskjeller kan jeg forstå, men jeg synes att folk skal holde slike meninger for seg selv - hverfall de kvasseste - for vi må akseptere att andre ikke tenker likt og funker likt. Lev livet uten anger, grip de sjansene du føler for - og ikke unnlat å følg følelsene dine, livet er for kort til det!

 

Og for og påpeke det igjen, har man følelser for hverandre, respekterer hverandres standpunkter, grenser og meninger og alt er frivillig fra begges sider uten noen form for tvang, da er alder en ubetydelig faktor.

 

Større forskjell i aldre, som f.eks 14-15 og 18-20. Seksualitet er jo her en faktor pga den seksuelle lavalder satt i Norge, men gode forhold kan være basert på mye annet enn bare det seksuelle selv om dette som regel er det første som dukker opp i alles hoder å vekker det største alderforskjellsnaget. Man kan nyte hverandres selskap på mange forskjellige måter utenom på det seksuelle nivå. Man kan se filmer sammen, gå turer, hygge seg, dra på kino... ja.. kunne holdt på i det uendelige, men ingen vits å skape noen liste over aktiviteter man kan foreta seg. Uansett, alt er ikke basert på seksualitet - man kan godt være sammen å ha det fint uten. I mine øyne, for og gi en personlig bemerkelse, så er man sammen av feil grunner dersom det er seksualiteten som er det aller viktigste for att man skal kunne holde sammen.

 

Respekter andres avgjørelser, selv om du ser på det som helt feil. Jeg har venner som er sammen med stor aldersforskjell, og andre som er sammen på gjevnaldrende nivå - og de har alle det kjempefint sammen. Og når alt kommer til alt er det det som er det aller viktigste, att man kan nyte hverandres selskap på forskjellige nivåer.

 

Men, for all del, når alt kommer til alt så er det fullt riktig og sette spørsmålstegn når 13 åringer roter seg bortpå 30-40 åringer, men da føler jeg settingen tar en litt annen vending og det blir en annen diskusjon.

 

Men, kjærligheten eier ingen andre grenser enn dine egne - gjør som du selv vil, og husk att følelser kan ikke tvinges eller kontrolleres. Lev livet ditt som du vil, og ta de valgene som er rett for deg uavhengig av hva andre synes - så sant alt er av kjærlighet med gode hensikter.

 

Peace out!

[alfred97]

Jeg er på mange måter enig i det "fightthefuture" skrev rett ovenfor her. Det viktige i et forhold er at det er noe begge parter kan trives med. Det betinger gjensidig respekt, en viss grad av felles interesser og en eller annen slags personlig kjemi/tiltrekning som er vrient å definere. Jeg er fullstendig klar over at det finnes haugevis av skjørtejegere i 20- og 30-årene (kanskje enda eldre?) som ikke går av veien for å lure fjortisjentene til både det ene og det andre, men merk mine ord: det gjelder ikke alle!

 

For de som ikke er redd for en liten wall of text, kan jeg fortelle min historie angående aldersforskjell i et forhold. Den kan forhåpentligvis virke som en liten motvekt til alle de som sier at det blir sykt, ekkelt, perverst, taperaktig eller hva som helst når "voksne menn" roter med tenåringsjenter. Eller omvendt, for all del.

 

Det hele begynte på IRC (et internett-basert chat-system, for de uinnvidde) en høstdag i 2003, da jeg begynte å snakke med ei jente som jeg aldri hadde møtt før, til tross for at hun bodde bare noen få gater nedenfor meg. Hun virket kjempekoselig, og det ble fort klart at vi hadde veldig samsvarende oppfatninger av en rekke ting. Etter å ha hatt kontakt over nett i noen måneder, bestemte vi oss for å møtes. Det var i grunnen ikke noe følelsesmessig eller seksuelt over det - vi syntes bare at vi trivdes med hverandre som samtalepartner, og hadde et ønske om å oppleve hverandre i "real life". Vi var begge relativt sjenerte personer, så vi valgte å ta første "møtet" på et sted der man ikke nødvendigvis måtte kommunisere så mye. Dessuten ønsket hun, som jo fornuftig er, at vi skulle møtes et sted der vi ikke var alene. Vanligvis er kino en heller dårlig setting for første "date", men det hindret oss nå ikke nevneverdig i å falle pladask for hverandre. Filmen var grei nok den, men den kom egentlig bare i veien for den samtalen vi ønsket å ha. Vi snakker virkelig love at first sight, for det tok bare minutter før jeg skjønte at jeg var håpløst fortapt i denne jenta. I ettertid har hun sagt at hun følte det på akkurat samme måte.

 

Vi så nå uansett ferdig filmen, og da vi etter hvert gikk hver vår vei, spurte jeg når vi skulle ses igjen. "Så snart som mulig", var svaret jeg fikk. For å gjøre en lang historie kort, så ble det slik at hun kom ganske ofte på besøk til meg, og vi begynte mer og mer å leve ut den tiltrekningen vi følte overfor hverandre. Problemet var bare at jeg var 24 år og student, mens hun ikke engang var ferdig med ungdomsskolen.

 

På dette tidspunktet er det på sin plass å understreke at jeg aldri hadde noen skjult agenda verken i forhold til å få meg lettvint sex eller noe som helst annet. Jeg gikk aldri ut av døra med målsetning om å finne meg ei "fjortisjente" - jeg møtte bare ei jente som gjorde meg lykkelig, og hun var tilfeldigvis 15 år gammel. Jeg innså på et tidlig tidspunkt at dette medførte et stort potensiale for utnyttelse og overkjøring, så fordi jeg faktisk var oppriktig glad i henne som person, gjorde jeg alt jeg kunne for at ting skulle foregå på hennes premisser. Selv om vi begge var veldig kosete, unngikk jeg i starten å gjøre ting med seksuell undertone - hun var jo faktisk mindreårig. Dagen etter at hun fylte 16 og ble lovlig, var vi i seng for første gang - på hennes initiativ.

 

I løpet av denne tida hadde moren hennes på et eller annet besynderlig vis klart å finne ut hva som foregikk, og hun reagerte som forventet. Vi fikk totalforbud mot enhver form for kontakt, uten at det egentlig gjorde noen annen forskjell enn at vi måtte begynne å holde ting hemmelig og finne på dekkhistorier hver gang vi skulle møtes. Det var en komplisert affære som ikke ble noe enklere av at enkelte av vennene våre var av samme oppfatning, og gjerne sladret.

 

Jeg spilte hele tida med åpne kort overfor jentas mor, og inviterte henne hjem til meg i håp om at vi kunne diskutere saken som siviliserte mennesker i stedet for å sitte på hver vår haug og fordømme hverandre. Hun dukket opp og fortalte meg en mengde skrekkhistorier om utnyttelse og billig kjøtt på kølla. Jeg fortalte min historie på en ærlig og oppriktig måte. Dette var første gang jeg observerte hvor sterkt morsinstinktet påvirker en kvinnes tankegang, for hun nektet fortsatt å la meg ha kontakt med datteren til tross for at det fikk henne til å føle seg så slem at hun forlot med tårer i øynene. Hun innså nok at jeg kun ville det beste for alle parter, og at jeg virkelig var glad i datteren hennes. Men samtidig klarte hun ikke i stor nok grad å frigjøre seg fra det overbeskyttende hønemor-instinktet til at hun klarte å tenke den rasjonelle tanken fullt ut. Det var til syvende og sist jentas mor som tok drepen på hele forholdet, selv om det tok et halvt år. Vi hadde bestemt oss for at det ikke skulle skje, men til slutt ble det for slitsomt.

 

Den dag i dag har jeg flyttet fra byen, og har både samboer, hus og jobb, så jeg har det bra på de fleste måter. Men historien med jenta på 15 har satt dype spor i meg følelsesmessig, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri, verken før eller etter, har hatt så sterke følelser for noen. Jeg er veldig glad i jenta jeg bor sammen med nå, men like fullt vil det alltid være et tomrom som ingen kan fylle opp.

 

Gjør dette meg til en syk, ekkel taper? Noen vil kanskje mene det, for hva kan vel en 24-åring ha til felles med en 15-åring? Vel, det er lett å dømme folk som er i en situasjon man selv aldri har opplevd. Jeg skammer meg ikke over det som skjedde, og ville ha gjort det igjen om situasjonen skulle by seg. Dog med litt mer lærdom under beltet.

[S0ppel]

En kompis av meg var sammen med en 12-åring ( ) når han var 16 og de pulte.. Det synes jeg bare er helt forbanna unødvendig.. I mine øyne er en 12 åring alt for ung til å ha sex.. Noen andre synspunkter her inne?

[archongamer]

En kompis av meg var sammen med en 12-åring ( ) når han var 16 og de pulte.. Det synes jeg bare er helt forbanna unødvendig.. I mine øyne er en 12 åring alt for ung til å ha sex.. Noen andre synspunkter her inne?

 

Enig.

Sex forutsetter at begge er over den seksuelle lavalder i min bok.

Men om en på 16 og en på 20 skulle finne kjærligheten får de gjøre som de vil

Endret 13. mai 2009 av archongamer

[L4r5]

Han burde vært anmeldt.

[S0ppel]

Jee.. Kompisene mine og meg har prøvd å snakke med han om det, men han vil absolutt ikke det. Vil heller ikke spre det, for det er absolutt en ting som kan ødelegge livet hans.. Men han er ikke sammen med hun jenten lengre, så lar det nok ligge.. Tror neppe han kommer til å gjøre det igjen

[magnusalex]

*snip*

 

Gjør dette meg til en syk, ekkel taper? Noen vil kanskje mene det, for hva kan vel en 24-åring ha til felles med en 15-åring? Vel, det er lett å dømme folk som er i en situasjon man selv aldri har opplevd. Jeg skammer meg ikke over det som skjedde, og ville ha gjort det igjen om situasjonen skulle by seg. Dog med litt mer lærdom under beltet.

Nei, det synes jeg ikke. Du hadde ærlige hensikter (ut fra det du fortalte), og forsøkte også å ta det opp med familien hennes på en ærlig og redelig måte. Det synes jeg er bra!

 

Kreds til deg for at du delte historien også.

[Nidaroo]

Jeg ser på det som et "problem" hvis person A er sammen med person B som kunne vært far/mor. Det lyder ikke normalt ovenfor meg at det skal være så stor aldersforskjell. Men når det gjelder aldersforskjell som oppimot 10 år er det noe annet.

 

Men det bør jo være et par som er voksent. Ikke en jente på 17 som er sammen med en 30 år. Det blir merkelig ovenfor meg.

 

Men om personene i forholdet har det bra ovenfor hverandre, setter jeg ikke kniven på strupen. De får bare holde på.

[jevli]

alfred97:

Likte historien din Du virker som en ærlig og oppriktig fyr, selv om ditt tilfelle lett kan få deg til å virke pedofil.

Fra morens synspunkt, skjønner jeg at hun ikke godtok det. Hun tenkte kanskje også på familien sitt rykte... Din alder er alt for høy for en 15-åring uansett hvor godt dere gikk ilag, desverre.

 

Takk for at du delte historien din

[Gjest Gjest]

Jeg selv setter grensen på jenter som er 18 i år, yngre enn det og jeg ligger unna. Rett og slett pga modenhet og ikke minst hvor man er i livet. Dette er nok det viktigste vil jeg tro, hvilket livsstadie man er i.

 

f.eks en jente på 14-15 vil enda traske rundt i gangene på ungdomsskolen sin med liten ide om hva hun vil med livet, samme med en gutt (muligens værre med gutta). En på 20 vil enten være i jobb eller gå på skole for å lære yrket sitt. Man er i fullstendig forskjellige bølgelengde.

 

Når det kommer til eksemplet om dama som er 20 og mannen som er 50. Dette er forsåvidt greit, men fortsatt. Gubben på 50 har utdanning, hus, kanskje unger. Når hu er 37 er han moden for pensjon. Det blir bare galt i hodet mitt.