Har mennesker alltid vært ekshibisjonistiske?

[TheMartine]

Vet ikke om dette er riktig del av forumet, men satser på at dette appellerer til "samfunn".

 

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Det er jo ingen tvil om at nåtidens mennesker liker å vise seg fram, enten det er gjennom moteblogger, realityserier eller bare få mest mulig oppmerksomhet på byen. Det virker også som man får stadig færre grenser for hva som er ok å gjøre foran kamera, og at det er bra for statusen at man våger å vise alt for omverdenen.

 

Da lurer jeg på:

Har mennesker alltid har vært like ekshibisjonistiske, eller er dette en trend eller holdningsendring som har kommet sammen med internett og realitybølgen?

 

Hva er fordelene og ulempene ved et samfunn hvor den ene delen elsker å blottlegge seg, og den andre elsker å dykke ned i fremmedes mest pikante hemmeligheter?

 

Er det en sunn utvikling, eller har det gått for langt?

[DudeUlf]

Er ikke så fan av alphahanner som skal være best i absolutt alt.

 

Men det at folk tørr å vise seg fram ser jeg på mere som positivt, og det at de ikke er for redd at sammfunet skal dømme dem.

[reichspöbel]

Godt spørsmål, Martine

 

Jeg tror det har med selvfølelse å gjøre, eller rettere sagt mangel på selvfølelse. Dette tror jeg er personer som trenger konstant bekreftelse for å opprettholde selvfølelsen, og man tror altså at oppmerksomhet er en form for bekreftelse. Om noen ser på deg, må du jo være verdt å se på, og som en forlengelse av det må du være verdt noe, ikke sant? Vel, antageligvis ikke.

 

Årsaken til at man får oppmerksomhet er selvfølgelig fordi mennesker er umettelig nysgjerrige, og da spesielt på andres privatliv. Men når privatlivet brettes ut for offentligheten slutter det naturligvis å være så privat og interessant, og dermed må nye oppmerksomhetsjegere gå enda lenger for å få like mye oppmerksomhet. Selvfølgelig bryr de færreste seg om personene som utlverer seg, men hjernen er flink til å lure seg selv. Antageligvis er det en av mange psykologiske selvforsvarsmekanismer for å bevare den mentale helsen.

 

Er det noe nytt? Vel, å søke oppmerksomhet som bekreftelse for å øke selvfølelsen er ikke noe nytt, men ekshibisjonismen har nok økt vesentlig i utbredelse på grunn av utviklingen av massemedier og tilgjengelighet.

 

En litt annen måte å forklare det på kan være å se det som lykkejag. Det finnes i all hovedsak tre måter å øke lykkeligheten på: Å kunne bryne seg på utfordringer som er i god balanse med ens evner, å gjøre noe meningsfullt (typ meningen med livet, som å hjelpe sultne barn i Afrika), og å omgi seg med positive følelser. Av mange årsaker sliter de en del med å få til de to første, og oftest er det nok fordi man ikke har funnet ut av hva ens evner er, eller hva meningen med livet er.

 

Resultatet er at man sitter igjen med en følelse av å være evneveik og/eller at livet er meningsløst, og man må derfor ty til en desperat jakt på positive følelser for å veie opp for det. Det kan være one-night stands, ulike former for virkelighetsflukt, eller best av alt: Illusjonen av at man har suksess ved at man oppnår "berømmelse".

 

Begge forklaringene bunner ut i en misforstått oppfatning av hva som er verdifullt, som naturligvis forsterkes av de materialistiske holdningene vi har i dagens samfunn. Penger, ting, berømmelse og status anses for å være viktige verdier, enda de i beste fall bare er mellomsteg, biprodukter eller indikatorer på hva som egentlig er viktig: Å leve et godt og lykkelig liv.

 

Er det en sunn utvikling? Tja, til en viss grad kan det være positivt å bryte ned noen tabuer, men det vil også føre til at det som anses som privat vil snevres inn, og respekteres i mindre grad. De involverte kan også få en skikkelig nedtur når rampelyset beveger seg videre, og dermed skape mer ulykke.

 

Det er nå hva jeg tror og mener om det, i hvert fall

[Hamnli2]

Det at folk ønsker å vise seg fram kommer nokk av at folk flest i dag har lyst til å bli kjente. Ingenting er så bra for kjendisstatusen din som mye oppmerksomhet, og ingenting gir like mye oppmerksomhet som eksibisjonisme.

 

Du kan lese mer om dette her:

http://www.cracked.com/article_17061_5-thi...y-but-wont.html

[Pivotal]

Det har nok svært mye med kultur å gjøre. Dagens ekshibisjonisme er nok mest en reaksjon til fortidens puritanisme. Men andre kulturer har også hatt få hemninger. F.eks i gamle egypt var sex ikke noe man skjulte. De fleste fattige innbyggere hadde bare et rom, hvor da sengen var i et hjørne i rommet. Der hadde de sex og det at andre var i rommet eller lignende plaget dem ikke. Kulturen hadde rett og slett et svært annet syn på sex. Slike variasjoner finner man i de fleste kulturer.