BK: Shatillas flyktningebarn

[Simon Aldra]

Heisann folkens. Det er en stund siden sist jeg leverte fra meg greier til BK, men etter turen min til Midt-Østen syns jeg det var på tide å legge ut noe.

 

Andre bilder fra turen kan vi kanskje komme tilbake til senere, om det er interesse.

 

Bildene her er fra Shatilla, en flyktningeleir for palestinere i Beirut, Libanon. Leiren er 750x750m og det bor mellom 7000 og 15000 mennesker der.

 

Leiren opplevde i 1982 en infamøs massakre, da kristne falangister entret leiren og drepte et ukjent antall mennesker. Den kontrolleres i dag av Hizbollah.

 

Et barn går ensomt nedover en tom og forlatt gate i Shatilla.

 

 

Barn ser man over alt, og leiren er et kaos av bakgater, skrot og søppel dominerer.

 

 

Hvor enn man drar i verden, og uansett forhold, finner man alltid lekende barn, Shatilla er intet unntak.

 

 

Yassir Arafat, eller Abu Ammar som han heter på arabisk, er fortsatt en viktig figur for palestinerne. Han var - og er - en omstridt person, men for dagens flyktninger regnes han fortsatt som en stor leder - en helt.

 

 

Et barn som vil ut symboliserer fint kampen for å komme vekk fra leiren.

[archongamer]

Veldig bra, man kan føle hvor vondt det må være å bo et slikt sted av bildene dine

Liker det siste best, selv om jeg ikke klarer å bestemme meg for om fokus er litt ute eller om det gjør seg bra slik det er.

Uansett kongebilder som man ikke ser tatt hver dag.

[Simon Aldra]

Takk! Det er fine ord å høre.

 

Selv liker jeg det uklare i det siste bildet, rent bortsett fra hudfargen kunne det vært hvem som helst barn.

 

[Larsenio]

Veldig bra bildeserie! Føler nesten at man er der ved å se disse.

Det må ha vært en sterk opplevelse å være der..

Likte også spesielt det første og det siste i serien. Nr.1 pga linjene, fargene og motivet. Nr.2 pga det "fengslende" uttrykket i bildet, og anonymiseringen av ungen i bildet.

 

Fæl historie, takk for at du delte den.

Bra bilder.

[Simon Aldra]

Tusen takk!

 

Det er en fæl historie, men den må fortelles.

[gorpium]

Veldig fine toner som nevnt tidligere og veldig passende billedtekst.

Har dog et problem med å velge ut en favoritt.

[k.n.b]

Mange bilder her, men jeg plukker meg ut det første og det nest siste som favoritter.

 

Det var noe oppgitt desperat over den lille jenta i det første bildet. Noe som forsterkes av bygningenes beskaffenhet.

 

På det nest siste har du god øyekontakt. Lurer på om det kanskje hadde hevet bildet et lite hakk om venstresiden ble beskåret så mye at gutten ble alene i bildet.

 

Ganske sterke de andre også, men disse to hevet seg litt opp i mine øyne.

[fototim]

Effektiv historieformidling Simon

 

Det som slår meg sånn billedmessig er at du utnytter perspektivet godt. I de tre første bruker du det til å skape dybde. altså en følelse av og være der. I det fjerde bruker du det til å formidle Arafat sin legendestatus.

 

Det femte blir litt over the top for meg. Gitter og barneansikt. Budskapet blir krystallklart, men litt for krystalklart for meg i dette tilfellet.

---

 

Så til noe helt annet. Jeg har sett andre bilder fra flyktningeleire. Flyktningeleire som tilsynelatende fungerer som indoktrineringsanstalter. De gjør meg nok mer sint enn bildene dine. Barn som blir misbrukt i politisk kamp, og forberedt på væpna kamp. De bildene formidler et intenst hat og uforløst aggresjon, mot den motsatte sida i konflikten. Der er det ikke mye dådyrøyne for å si det på den måten.

 

Om innholdet i dem er sant, vet jeg ikke. Det har jeg ikke forutsettinger til å bedømme. Er de bildene løgn, så er sviket mot barn like stort, bare med et annet fortegn. De misbrukes like fullt.

 

Bare så det er sagt Simon. Jeg antyder ikke at det du har sett og formidler er løgn. Overhodet ikke. Og det er en skam at unger lever under slike forhold.

[Carny]

Jeg har vanskeligheter med å velge ut én favoritt. De er veldig bra alle sammen. Sterke bilder, og bra kommentarer til hvert av dem.

Det siste skiller seg ut fra "mengden". -Om det er positivt eller negativt...det er jeg usikker på.

Bildet er bra og har et sterkt uttrykk, og det at det ikke er teknisk perfekt forsterker muligens dette inntrykket.

 

Du har lagd spor i meg med denne serien.

[kaian]

Vanskelig tema det her Simon, og jeg er imponert over bildene. Min klare favoritt er det første. Det er en veldig lavmelt, allikevel sterk miljøskildring. Hele veien synes jeg du har bra kontroll på perspektiv og eksponering.

[J@cob]

Dette var snasne greier, Simon! Jeg falt PLADASK. Likte selv lekende barn bildet best. Det utstrålte alt. Fattigdommen. Tafattheten. Dårlige miljøet. Vennskap. Lek. Glede. Optimisme.

 

Godt jobba, virkelig

[Ustedalen]

Dette var som tatt ut av fotojournalisthøyskolen i Oslo. Fantastiske reportasjebilder. Bilde nr. 3 og 5 er ekstremt bra!

Dette likte jeg veldig godt! Bra jobba og fortsett slik!

[Simon Aldra]

Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene.

 

Jeg skal prøve å svare på spørsmål/tilbakemeldinger på best mulig måte.

 

gorphium: Takk! Favoritter trenger en ikke alltid.

 

k.n.b: Selv er jeg litt usikker rundt crop på det nest siste bildet. Jeg har konsultert folk en del om dette, men tilbakemeldingene jeg har fått er at de fleste ønsker å la det være ucroppet, derfor har jeg latt det være igjen.

 

Tim: Perspektiv er noe jeg setter stor pris på.

 

Når det kommer til det femte bildet er det et bilde jeg liker fordi gutten kan være hvilken som helst gutt, det er mer et symbol på barn i leiren enn ett barn. Men jeg forstår at det kan være litt uklart.

 

Det du skriver ellers er utvilsomt et viktig poeng. Bildene mine representerer hverkan sannhet eller usannhet, de representerer mitt inntrykk, og de øyeblikkene jeg klarte å fange.

 

Det er nok ingen tvil om at Shatilla er et sted der du fra tidlig av lærer ganske mange åpenbart ensidige dogmer som et barn. Og det er selvfølgelig forståelig.

 

Jeg var egentlig ikke så interessert i hat. Jeg var mer interessert i mennesker, og deres liv. Hat har jeg skildret like godt på reportasje med det lokale politiet en lørdagskveld, det trenger jeg ikke her. Den eneste gangen jeg møtte ekte hat var fra en ekstremistisk jødisk dame ved klagemuren i Jerusalem. Men det var verbalt hat, ikke vold.

 

Og nei, unger burde ikke leve under slike forhold.

 

Carny: Jeg er en mann som normalt ikke røres av en tøddel, så å sette spor i deg med bilder jeg har tatt er noe jeg virkelig setter pris på. Takk.

 

kaian: Det første bildet er ett av mine absolutte favoritter, og også et bilde jeg ikke fant før femte-sjette gangen jeg gikk gjennom bildene. Jeg liker to ting i foto, det enkle og det avanserte. Det bildet kan kanskje plasseres i førstnevnte boks.

 

J@cob: Takk, det setter jeg veldig pris på!

 

Ustedalen: Jeg er nok tvunget til å fortsette med slikt, det er egentlig det eneste jeg kan. Det og historie. Og whisky. Takk.

[fototim]

...

 

Det du skriver ellers er utvilsomt et viktig poeng. Bildene mine representerer hverkan sannhet eller usannhet, de representerer mitt inntrykk, og de øyeblikkene jeg klarte å fange.

 

...

 

Jeg var egentlig ikke så interessert i hat. Jeg var mer interessert i mennesker, og deres liv.

Det valget med å ikke formidle hat er helt greit for meg

 

Ellers var jeg kanskje ikke tydelig nok i det jeg sa. De bildene jeg tenker på var bilder av barn i uniform, med våpen i hånd. Altså barn som blir opplært til aktiv krigføring. Jeg lar være å lenke til dem, dette er en billedkritikktråd ikke en politisk tråd. Jeg har heller ikke noe ønske om å spre disse bildene. De representer hat, og bygger opp under den paranoiaen som allerede finnes i rikt monn i Israel.

 

Jeg har kanskje nevnt det før, at jeg har nettkontakt med en utvandra russisk jøde som nå er bosatt i Tel Aviv. Har og truffet ham IRL. Så jeg får mer eller mindre frivillg tilgang på informasjon fra den andre parten. Boris heter han, og er en bra mann. Men blir selvfølgelig prega av frykt for seg og familien.

 

Jeg prøver å gjøre meg opp en mening om hva som skjer der nede, jeg prøver og sortere informasjonen som er tilgjengelig. Derfor lurer jeg på en ting. Fikk dere bevege dere fritt, og kontakte de menneskene dere ønska? Går ut fra at turen var i hvert fall noe tilrettelagt. Hvem gjorde det? Som journalist skjønner du sikkert hvor jeg vil hen.

 

Kanskje like greit at du svarer meg via PM. Så sporer ikke tråden helt av her.

[Simon Aldra]

PM sent.

[fototim]

PM sent.

Sorry Simon. Har mye å gjøre i forbindelse av arrangering av kurs og sånt.

Jeg har lest den, men har ikke fått rota meg til å svare. Beklager.

 

Men det betyr ikke at jeg ikke satte pris på den

Endret 25. april 2009 av fototim