fargoth Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 Ja, for all del, når det er noen andre som har filosofert over virkeligheten, så får vi jo bare sitte oss ned og tenke at det er meningsløst, og skru på tven og se en såpeopera, mener du?Selvsagt ikke. Men istedenfor å diskutere sannhetsgehalten i noe som har blitt tatt hånd om tidligere kan man heller lese seg opp på temaet og fortsette diskusjonen derifra med et klart definert utgangspunkt. Det nåværende blir som å diskutere eksistensen av sykdomsfremkallende bakterier og virus når det allerede er avklart med patogenese, eller hvorvidt atomer er minste udelelige bestanddel i universet når partikkelfysikken for lengst innbefatter elementærpartikler. Å diskutere hvorvidt jorden er flat eller ikke fører ikke til noe annet enn trening i debatteknikk og retorikk for de involverte. Det tilsvarer den gjenntakende debatten her inne omkring det ondes problem. Det ble fremsatt for flere tusen år siden og har blitt gått løs på opp igjennom historien med stort sett de fleste filosofiske argumenter som passer. Allikevel debatteres det her inne i generelle termer, selv om man er ferdig med å diskutere det på generelt grunnlag innen filosofien for flere hundre år siden. Lenke til kommentar
РЦП-88 Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 Hvordan kan man vite om andre oppfatter f.eks. fargen, lukten, smaken, lyden av et eple på samme måte som deg? Det kan jo være noe "galt" med sansene dine eller mine, F.eks. at jeg oppfatter gult helt likt som du oppfatter rødt. osv... Om det ikke er noe rart med synet som fargeblindhet så ser man nesten de samme fargene. Det er en liten variasjon, men ikke så mye at noen ser gult istedenfor rødt. Hva vi kaller fargene varier veldig. Vi ser fargene igjennom vårt språk og erfaringer. Han mente vel at for alt vi vet så kan farger være noe forskjellig fra person til person, og ikke bare hva vi kaller dem. Det blir litt som jeg tenkte da jeg var liten: Tenk om det står et forferdelig monster bak ryggen min som forsvinner hver gang jeg prøver å se på det. Noe sånt ja. Fra man er liten lærer man at f.eks en farge heter blå. Men det er vel egentlig umulig å beskrive "fargen" på en farge, uten å referere til ting som har den fargen? f.eks. blått er sånn farge som er på himmelen. Men for allt jeg vet så er den fargen du ser som blå kanskje lik min grønn, og motsatt. Men det er jo umulig å finne ut av, eller? Lenke til kommentar
Svankmajer Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 Er ikke empiriker, får meg ikke til å stole på "sannheter" som er basert på undersøkelser av noe man ikke forstår fullt ut. Du kan ikke ha tenkt særlig gjennom dette. Du er nødt til å tro på det sansene dine forteller deg. Bare idéen om at du sitter på en datamaskin du av en eller annen grunn har klart å slått på helt av degselv er et resultat av at du har observert hvordan dette gjøres. Hadde ikke du kunne stolt på synet ditt så er ingenting av det du ser noe du kan vite hva er for noe. Hvis du virkelig mener at du ikke kan stole på empiri så burde du bli innlagt til et mentalt institutt. Neste gang du blir syk så ikke dra til en lege. Medisinvitenskapen er bygd på empiri og erfaring. Da kan du heller dra til en prest eller en heksedoktor, siden du ikke er empiriker. Er logikk basert på sansene våre? Den må du forklare bedre. Sansene dine er jo de som fanger inn inntrykkene dine. Inntrykk = tankene dine. Hvis ikke du føler du kan stole på inntrykkene og sansene dine så må du nesten spørre deg hvorfor vi ikke lever i en Alice I Eventyrland-verden der ingenting gir mening. Dog gjør vi ikke det. Logikk fungerer på den måten at vi det vi oberserverer med sansene våre er det eneste vi kan bruke for å skaffe oss informasjon om. At sansene våre kan sløves med søvnløshet, alkohol, narkotika osv, vi kan være uoppmerksom, ignorant, osv er nå så... men at ikke sansene våre kan stoles på. Herregud så idiotisk. Ja, hvorfor drikker du ikke masse tresprit da og blir blind? Siden du ikke trenger synet? Hvorfor stikker du ikke strikkepinner inn i ørene og ødelegger hørselen? Kutter av deg tungen? Denne tråden er definitivt den latterligste tråden i diskusjon.no sin historie. Og det sier litt når man tenker på alle fjortis-trådene på backstageforumene.. S, Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 Angående sanser så bunner mye ut i at vi alle har forskjellig smak, til tider så kan begrunnelsen rundt hvorfor vi liker det vi liker være ganske irrasjonell. Lenke til kommentar
IHS Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 Ting er ikke alltid som vi sanser dem. http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY 36,278,109 views Lenke til kommentar
Totentanz Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 (endret) Er sansene våre bare en slags simulering av ting slik de virklig er, og dermed uegnet til å fortelle oss noe sikkert om virkeligheten i seg selv, eller gjengir sansene et nøyaktig bilde av virkeligheten, selv om dette bildet skulle være begrenset på enkelte måter? Kan gi deg det litt materiale å begynne med (Etter Kant): Vi kan ikke tenke bort tid og rom Alt som kan erkjennes er i tid og rom Virkelighetserkjennelse = stoff + form I anskuelsen struktureres sansningene i tid og rom Forstanden feller dommer over objektene. Rom og tid er betingelser i vår erkjennelsesevne. Hvis en gjenstand ikke var i rommet, ville vi ikke kunne erkjenne den. Samtidig medfører det at vi bare kan erkjenne deler av gjenstanden om gangen (”baksiden av en ball”). Rommet er ikke en egenskap ved tingen som sådan, men en betingelse for at tingen overhodet kan forekomme. Rommet er en betingelse for at vi erkjenner. Tid – Tiden er en betingelse for all erkjennelse. Når jeg erkjenner, så erkjenner jeg i tiden. Vi erkjenner som aktive subjekter: Vi mottar sanseinntrykk og prosesserer dem i vår bevissthet, aktivt. Vi har har riktig nok en objektiv erkjennelse, men ikke en absolutt erkjennelse. Verden kan gripes på mange ulike måter. Kants hovedpoeng er at viten er et produkt av et samarbeid mellom sansning og fornuft, og at mennesket er en aktiv deltager i formingen av sin erkjennelse. Det erkjennende subjektet og erkjennelsens objekt kan ikke forstås helt uavhengig av hverandre, slik man mener både innenfor rasjonalismen og empirismen. Videre kan du søke på "Ding an sich" og "erscheinungen". Litteratur om relevant psykologi er heller ikke å forakte. Endret 21. april 2009 av Totentanz Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå