Foreldrene skal skilles

[Gjest fortvilet]

Skriver dette som gjestepost da jeg ikke vil at noen skal vite hvem jeg eller min familie er.

 

Jeg er en 18 år gammel gutt, og i fjor høst bestemte mine foreldre seg som har vært gift i over 18 år for å skilles. Dette gikk veldig sterkt utover meg, og selv om de enda ikke er skilt, klarer jeg liksom ikke tanken på det. De har bestemt seg for å flytte fra hverandre i sommer.

Jeg skal ikke gå inn på hvorfor de skiller hverandre, men det har med at de ikke føler at de passer for hverandre og ingen av dem er villig til å tilpasse seg for å få det til å virke. Det er med andre ord ikke noe alvorlig egentlig.

Jeg tror derimot at hvis de hadde prøvd ville de fått det til å fungere, men de vil ikke høre på meg. Så for det første er jeg desperat etter et eller annet som kan få dem til å prøve å få det til å fungere slik at de ikke skiller seg. Et eller annet jeg kan overbevise dem med slik at de gjør et siste forsøk på å fikse ting før de underskriver skillsmissepapirene.

 

For det andre er dette en typisk arbeiderklassefamilie. Pappa jobber i butikk, og mamma er uføretrygdet og hjemmeværende. Dette skaper jo store problemer økonomisk sett. Problemet er at etterhvert som jeg vente meg til tanken på å ha 2 forskjellige steder å bo, fikk jeg vite at hvis mamma skulle kunne få alle disse lånene og offentlige støttemidlene ville det bety at husstanden ikke kunne tjene mer enn 202000 kr i året. Og her er problemet. Mamma er sansynligvis avhengig av disse støtteordningene for å få råd til å ha leiligheten vi bor i nå.

Samtidig så vil jeg ha jobb. Jeg trenger jobb, for å ha noe å gjøre som kan ta vekk fokuset på skillsmissen.

Problemet er at hvis jeg får meg jobb, vil mamma miste støtteordningene, og hun må ta min lønn for å kunne beholde leiligheten. Da jobber jeg for ingenting, noe som gjør at jeg må ha en fulltidsjobb for å tjene penger. Dette kan jeg ikke da jeg holder på med utdannelsen min. Og mamma kan heller ikke jobbe da hun er uføre. Kort sagt tar denne skillsmissen fra meg muligheten til å jobbe, ellers vil jeg jobbe for at mamma, eieren av leiligheten, skal få slippe.

Hvordan kan staten forlange at min lønn skal brukes for at min mor skal få slippe å jobbe? Hvorfor er alt så urettferdig?

 

Jeg er dødsfrustrert! Hva skal jeg gjøre?

[Budeia]

Jeg er en 18 år gammel gutt, og i fjor høst bestemte mine foreldre seg som har vært gift i over 18 år for å skilles. Dette gikk veldig sterkt utover meg, og selv om de enda ikke er skilt, klarer jeg liksom ikke tanken på det. De har bestemt seg for å flytte fra hverandre i sommer.

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg fikk den samme beskjeden som 11-åring, og gikk fra den dagen inn i et slags vakuum. Selv om det er en ekkel beskjed å få og noe som virkelig får deg ned i kjelleren, er det positive at du er blitt 18 år. Dermed skal det ikke være noen komplikasjoner i forhold til samværsrett eller omsorg. Teknisk sett er du ihvertfall voksen nå.

 

Jeg skal ikke gå inn på hvorfor de skiller hverandre, men det har med at de ikke føler at de passer for hverandre og ingen av dem er villig til å tilpasse seg for å få det til å virke. Det er med andre ord ikke noe alvorlig egentlig.

 

Samme med mine foreldre. Men uansett hvilken grunn det er, tror jeg ikke at de vil bli takknemlige for innblanding. Du må nok skrinlegge enhver tanke om å hindre dem i å skille seg akkurat nå. Derimot kan det jo være håp om gjenforening om noen år (selv om håpet kanskje ikke er så stort).

 

Når det gjelder økonomien, må da vel det kunne ordnes ved at du skifter bostedsadresse til din fars adresse? Til du flytter hjemmefra og får din egen leilighet, mener jeg.

[panzerwolf]

Kanskje du skulle sterkt vurdere å flytte for deg selv nå? Da får du en naturlig avstand til det hele, du slipper å tenke "favorisering" ved at du blir boende hos den ene og det blir lettere for deg å snakke med de om situasjonen på dine egne premisser. Godt mulig dine foreldre ikke vil like det, men det er i såfall din reaksjon på det hele og en konsekvens av deres valg.

 

(Kan nevne at forholdet til mine foreldre har aldri vært dårlig (de er fortsatt gift), men ble faktisk merkbart bedre etter at jeg flytta ut.)

[Fin Skjorte]

Problemet er at hvis jeg får meg jobb, vil mamma miste støtteordningene, og hun må ta min lønn for å kunne beholde leiligheten. Da jobber jeg for ingenting, noe som gjør at jeg må ha en fulltidsjobb for å tjene penger. Dette kan jeg ikke da jeg holder på med utdannelsen min. Og mamma kan heller ikke jobbe da hun er uføre. Kort sagt tar denne skillsmissen fra meg muligheten til å jobbe, ellers vil jeg jobbe for at mamma, eieren av leiligheten, skal få slippe.

Hvordan kan staten forlange at min lønn skal brukes for at min mor skal få slippe å jobbe? Hvorfor er alt så urettferdig?

 

Jeg har veldig sterk tvil på at din lønn vil gå inn i din mors økonomi og vurdering av den.

Kan jeg bare spør hva tufter du utsagnet ditt på?

[Hamnli2]

Huststanden her betyr nok moren din og hennes make, om hun er gift, samboer, forlovet eller har type. Din inntekt vil ikke regnes her uansett. Unntaket kan kanskje være om du er medeier i leiligheten, men det er du vil ikke?

[Jason P. C.]

Det jeg måtte gjøre da jeg bodde hos min mor (hun var ufør og jeg var arbeidledig i en periode) var å melde flytting til noen andre i familien. Ellers hadde hun mistet bostøtten siden jeg hadde "inntekt" på 6000 i mnd. Dette kan være en mulighet for trådstarter. Du bor fysisk hos din mor, mens all post osv kommer hjem til noen andre.