Kjøpe mobil som forbruker eler bedrift?

[nomore]

Hei,

 

Eg var og kjøpte meg en ny mobil i dag hos en lokal kontorrekvisitabutikk. Mobilen har en normal utsalgspris på kr 4500,-.

Eg har tre alternativer for å gjennomføre betaling, men eg er litt usikker på resultatet av dette og hvilke rettigheter eg mister.

Alternativ A: Sende faktura til bedriften eg jobber i. Eg vil da bli trukket i lønn for "egenanndelen" ved neste lønning.

Alternativ B: Binde telefonen opp mot telefonabonementet mitt(Telenor Bedrift) og så sende faktura til bedriften lik alternativ A. Totalsummen blir da billigere.

Alternativ C: Betale mobilen kontant uten binding og få tilbakebetalt det bedriften skal betale.

Alternativ D: Betale mobilen kontakt og binde den opp mot abonementet mitt. Prisen eg skal betale blir da lavere.

 

Regnestykket er slik: 4500(utsalgspris) - subsidiering pga binding - subsidiering fra bedrift = pris eg må betale.

Eg ønsker å betale minst mulig, men samtidig prøve å holde det til et forbrukerkjøpt. I værste fall så kjøper eg den kontant og så får eg tilbakebetalt subsidieringa i fra bedriften eg jobber i senere.

 

Spørsmålet kommer fordi eg kommer til å bruke mobilen privat, til private formål og til private samtaler. Eneste jobbrelatert den blir brukt til vil være en kollega eller sjef som ringer meg i ny og ne på kveldstid. Mao bruken her er privat. Men samtidig ønsker eg å benytte meg av fordelene bedriften gir meg ved å kjøpe telefonen igjennom en partner de bruker ofte til en god pris og evnt binde den opp mot et abonement for å få den enda billigere.

 

Så spørsmålet blir, dersom feil oppstår på et senere tidspunkt, kan eg forholde meg til forbrukerkjøpsloven eller må eg forholde meg til kjøpsloven dersom eg går for alternativ B?

 

Eg mener jo at det er bruken som avgjør hvilke rettigheter man har, men folk har vært uenige

[Nuffern]

Slik mange tolker loven er det ikke navnet på kvitteringen som avgjør om det er et forbrukerkjøp eller næringskjøp, men hvorvidt den brukes til næringsvirksomhet. Skal du gjøre det veldig enkelt for deg selv om det skulle oppstå en mangel på varen, så sørger du for at det står ditt navn på kvitteringen.

[TEE]

Slik mange tolker loven er det ikke navnet på kvitteringen som avgjør om det er et forbrukerkjøp eller næringskjøp, men hvorvidt den brukes til næringsvirksomhet. Skal du gjøre det veldig enkelt for deg selv om det skulle oppstå en mangel på varen, så sørger du for at det står ditt navn på kvitteringen.

I hht. til Forbrukerkjøpsloven må det være en fysisk person som kjøper av en næringsdrivende selger. Et firma kan aldri innta rollen som en fysisk person.

[Nuffern]

Slik mange tolker loven er det ikke navnet på kvitteringen som avgjør om det er et forbrukerkjøp eller næringskjøp, men hvorvidt den brukes til næringsvirksomhet. Skal du gjøre det veldig enkelt for deg selv om det skulle oppstå en mangel på varen, så sørger du for at det står ditt navn på kvitteringen.

I hht. til Forbrukerkjøpsloven må det være en fysisk person som kjøper av en næringsdrivende selger. Et firma kan aldri innta rollen som en fysisk person.

Hehe, den diskusjonen har vi allerede vært igjennom en gang TEE.

 

Det man da velger å se bort i fra er definisjonen gitt i forarbeidende til forbrukerkjøpsloven. Der kommer det ganske klart og tydelig frem hvordan man skal tolke de forskjellige rollene. Er også kjent med et vedtak i FTU som gikk på hjemme PC-ordningen der bruker ikke fikk medhold i at det var et forbrukerkjøp. Det er noe leverandørene bruker for alt hva det er verdt. Det som ikke tas med er at meningen med ordningen er å øke brukerens IT-kompetanse. IT-kompetanse som er nødvendig for å inneha en nærmest hvilken som helst jobb. Ergo styrkes kravet om at det er kjøpsloven som gjelder, når det er bedriften som gjør kjøpet for å øke den ansattes IT-kompetanse.

 

Det er noe annet når en bedrift kjøper en laptop og gir bort til en av sine ansatte som en gave eller premie. Da brukers produktet, med mindre annet kommer frem, privat og ikke som ledd i næringsvirksomhet. Igjen så vil jeg påpeke at her er forarbeidene til forbrukerkjøpsloven veldig klare på dette området.

 

En ting er hva leverandørene er ansvarlig for ovenfor sine samarbeidspartnere. Her kan de fint kun gi den garantien/reklamasjonen de har blitt enige seg i mellom ved avtaleingåelse. Når det gjelder samarbeidspartneren og deres kunder er det en annen sak. Disse må forholde seg til forbrukerkjøpsloven dersom de selger til forbrukere. Så lenge forbruker reklamerer direkte til selger, og ikke leverandør, så kan leverandør slippe unna med nærmest det meste. Selv syntes jeg det er forbausende at mange leverandører i det hele tatt diskuterer forbrukerkjøpsloven med sine samarbeidspartnere, og godtar reklamasjonssaker som er utenfor garanti. Strengt tatt kan de forholde seg til den avtalen som er dem imellom. Skjønner selvfølgelig at de må være fleksible for å ikke miste store kunder, men da kan man nesten si det rett ut. Som selger mener jeg, kanskje ikke overraskende, at leverandører som velger å levere sine produkter til forbrukere i Norge også burde følge forbrukerkjøpsloven. Det er tross alt de som har produsert varen, og ikke selger. På toppen av det hele så har selger ofte en bruttofortjeneste som ligger lavere enn leverandørenes.

 

Når det er sagt så mener jeg personlig at alt som brukes til næringsvirksomhet, enten det står firma eller privatperson på kvittering, ikke skal dekkes av forbrukerkjøpsloven. På samme måte mener jeg at alt som brukes utelukkende privat skal dekkes av forbrukerkjøpsloven. Vi har to forskjellige lover som skal dekke hvert av disse to tilfellene. Slik jeg ser det gir ikke rettspraksis per i dag noen klar avklaring på spørsmålet når en vare brukes utelukkende privat, men er kjøpt og betalt av en bedrift. Loven derimot, mener jeg, er klar. Da får man bare vente til noen trekker en slik sak inn for retten.

 

 

Edit: Ryddet litt opp i teksten.

Endret 20. april 2009 av Nuffern