Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Begynner å bli bitter, tror ikke jeg vil ha noe forhold


Gjest Malley

Anbefalte innlegg

Gjest gjestegjest

Jeg har minimalt med erfaringer med jenter, og jeg begynner å merke virkningene av det. Etter hvert som tida går frister det stadig mindre å ha et forhold til ei jente. Jeg er bitter, siden jeg tydeligvis ikke har vært bra nok. Jeg mener jeg er mer enn bra nok selv, men det spiller ingen rolle. Så jeg ser for meg at det eneste jeg vil ha med jenter fremover er uforpliktende sex, jeg klarer ikke å godta det som (ikke) har skjedd opp igjennom årene. Jeg vil ikke stå igjen med minimalt med erfaringer mens hun jeg er sammen med virkelig har levd livet. Det er så frustrerende at jeg blir gal, og jeg nekter å godta at når jeg etter hvert kommer til å nærme meg 30, så er jeg plutselig mye mer attraktiv fordi man da skal slå seg til ro. Er det noen andre som tenker som meg eller er det en helt sprø tanke?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest gjestegjest
I henhold til ditt verdenssyn: Er alle jenter like ?

 

Nei, men jeg blir uansett bitter på alt som heter jenter. Jeg tror ikke det synes, så det vil ikke hindre meg på noen måte. Jeg har nå ei jente som alt er uforpliktende med, og det er utelukkende fordi jeg ikke hadde lyst til å leve i sølibat. Føler at jeg har tatt det jeg har fått. Hun sier hun er forelska i meg og vil være sammen med meg, men det er helt uaktuelt. Både fordi jeg ikke synes hun er tiltrekkende på den ene eller andre måten, med unntak av kroppen, men også fordi jeg er såpass bitter og synes jeg har hatt langt færre erfaringer enn jeg skulle.

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
øøøh... Om du hadde gjort dette ene og alene for å få erfaring så hadde det vert en ting, Men når du gjør det bare fordi du er bitter (pga av noe så teit som manglende erfaring) da er du ute og seiler.

 

Om en skal si noe positivt så er det at du spiller med åpne kort :thumbup:

 

Hva er det du mener at jeg gjør fordi jeg er bitter. Jeg er ikke tiltrukket av henne, men selv om jeg hadde det vært det er det uansett ikke sikkert at jeg hadde blitt sammen med henne. På grunn av det jeg sier her. Jeg skjønte ikke hva du mente TheMartine. Sjansen for å få erfaringer blir ikke mindre av å la være å gå inn i forhold. Jeg mener ikke at jeg bare vil ha sex med jenter, men jeg vil oppleve ting.

Lenke til kommentar

Fantastisk. Du klarer tydeligvis å snu opp-ned på det meste.

Du har endelig møtt noen som bryr seg om deg, og vil nå skuffe denne jenta så hun også blir bitter. Hva betyr det egentlig at du har vært ensom før? Det er jo nå som gjelder. Du tror at hvis man har vært enslig til fylte 35, 40 eller 50 eller hva som helst, så er alt håp ute? Hvordan kom du på denne ideen?

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Hva mener du egentlig med "erfaringer"? Du kan fint leve livet og oppleve verden på egenhånd. Det gjør jeg, fritt for både kjærester og venner. Funker langt bedre enn å sitte hjemme og knuge, i hvert fall.

 

Det kan være så mye. Flørte med jenter på fest, de spør om nummeret mitt, vil danse, kline. Hva som helst. Bare kjenne at man ikke er helt verdiløs. Det typiske ville vært at jeg ikke fikk noen flere erfaringer før jeg ble 30+ og så skal jeg finne en dame som jeg skal leve i fred og ro med resten av livet.

Lenke til kommentar
Det kan være så mye. Flørte med jenter på fest, de spør om nummeret mitt, vil danse, kline. Hva som helst. Bare kjenne at man ikke er helt verdiløs. Det typiske ville vært at jeg ikke fikk noen flere erfaringer før jeg ble 30+ og så skal jeg finne en dame som jeg skal leve i fred og ro med resten av livet.

 

Og hvorfor kan du ikke gjøre dette nå? Har du misdannelser? Dårlig hygiene? What?

 

Du burde i hvert fall notere deg at de fleste jenter kan lukte en bitter mann på lang vei, og bitre menn (og kvinner) er ikke spesielt tiltrekkende for folk flest.

 

Kan det være et holdningsproblem? At du utstråler noe du ikke er klar over, og som får andre til å trekke seg unna?

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Det kan være så mye. Flørte med jenter på fest, de spør om nummeret mitt, vil danse, kline. Hva som helst. Bare kjenne at man ikke er helt verdiløs. Det typiske ville vært at jeg ikke fikk noen flere erfaringer før jeg ble 30+ og så skal jeg finne en dame som jeg skal leve i fred og ro med resten av livet.

 

Og hvorfor kan du ikke gjøre dette nå? Har du misdannelser? Dårlig hygiene? What?

 

Du burde i hvert fall notere deg at de fleste jenter kan lukte en bitter mann på lang vei, og bitre menn (og kvinner) er ikke spesielt tiltrekkende for folk flest.

 

Kan det være et holdningsproblem? At du utstråler noe du ikke er klar over, og som får andre til å trekke seg unna?

 

Det ville vært lettere å akseptere hvis jeg følte at det er noe galt med meg, men det er ikke det i mine øyne. Jeg synes jeg er mer enn smart nok, selv om den tråden her kan tyde på noe annet. Det er ikke noe galt med hvordan jeg ser ut eller hvordan jeg kler meg. Opptatt av å se ren og pen ut er jeg også. Jeg er bare så forbanna frustrert. Hun som er forelska i meg nå har tydeligvis ikke merka at jeg er bitter, ingenting tilsier at hun skal ha fanga opp det.

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Hva tror du selv er grunnen til at du ikke har draget, da?

 

Jeg er kanskje kjedelig, jeg finner ikke noen annen grunn. Jentene kunne uansett ikke brydd seg mindre, det gjelder de jentene som ikke har så mye å fare med selv også. Det er kanskje feil å tenke sånn, men jeg mener jeg har vært "bedre" enn de få jentene jeg har vært borti. Jeg har bare nøyd meg med dem fordi jeg ikke får noen mentalt friske eller oppegående jenter.

Lenke til kommentar

Ja, er du kjedelig, da? Eller er du dømmende? Er du åpen og imøtekommende, eller sender du ubevisst ut signaler som gjør folk usikre på deg? Kanskje du burde snakke med noen som kjenner deg, og høre hva de mener?

 

Jeg fikk nylig høre at jeg "oser av misnøye" når jeg ute blant folk, og det forklarer i hvert fall hvorfor ingen tør snakke til meg.

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Ja, er du kjedelig, da? Eller er du dømmende? Er du åpen og imøtekommende, eller sender du ubevisst ut signaler som gjør folk usikre på deg? Kanskje du burde snakke med noen som kjenner deg, og høre hva de mener?

 

Jeg fikk nylig høre at jeg "oser av misnøye" når jeg ute blant folk, og det forklarer i hvert fall hvorfor ingen tør snakke til meg.

 

Jeg er åpen for at jeg kan være kjedelig, men det er likevel to jenter som har vært forelska i meg siste året. Det er bare ikke jenter jeg vil ha fordi de har så mye bagasje som gradvis bryter deg ned. Forlanger jeg for mye hvis jeg vil ha ei frisk jente? Jeg er ikke veldig åpen og imøtekommende, det er jeg klar over. Men er er rimelig sikker på at jeg ikke blir oppfattet som avvisende eller grinete.

Lenke til kommentar

Jeg aner ikke hva du mener med "ei frisk jente", men jeg tror du skal være jævlig heldig hvis du finner et menneske som ikke har bagasje i en eller annen form.

 

Nå kan jeg umulig svare på om du kan oppfattes som avvisende eller ikke, men det vil jeg faktisk råde deg til å spørre noen du kjenner om. Jeg trodde heller ikke at jeg oppførte meg avvisende, men da jeg spurte, fikk jeg klar beskjed om at jeg tok grundig feil. Man står der og tenker at så lenge man smiler, er løs og ledig og har fin flyt i praten, så går det greit. Men det er utrolig hvilke signaler andre mennesker kan plukke opp fra deg, selv om du ikke ante at du sendte dem ut.

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Jeg aner ikke hva du mener med "ei frisk jente", men jeg tror du skal være jævlig heldig hvis du finner et menneske som ikke har bagasje i en eller annen form.

 

Nå kan jeg umulig svare på om du kan oppfattes som avvisende eller ikke, men det vil jeg faktisk råde deg til å spørre noen du kjenner om. Jeg trodde heller ikke at jeg oppførte meg avvisende, men da jeg spurte, fikk jeg klar beskjed om at jeg tok grundig feil. Man står der og tenker at så lenge man smiler, er løs og ledig og har fin flyt i praten, så går det greit. Men det er utrolig hvilke signaler andre mennesker kan plukke opp fra deg, selv om du ikke ante at du sendte dem ut.

 

Hun ene har hatt en forferdelig barndom med barnehjem og fosterhjem, og hun har store problemer med å stole på mennesker, så hun ble veldig sjalu og kontrollerende og kunne gråte av den minste ting. Hun andre gråter enda lettere og har flere ganger sagt at hun ikke vil leve lenger. Det kaller jeg bagasje og det er krevende å forholde seg til det. Jeg kan jo spørre noen, men får ikke spørre han som jeg tydeligvis er forbildet til og som ser opp til meg.

Lenke til kommentar
Gjest gjestegjest
Jeg tror du skjønner selv hvem du bør spørre. Ikke en som er forelsket i deg, ikke en som ser opp til deg, og ikke mora di. Spør en som er ærlig, og som ikke bryr seg en halv faen om han/hun sårer deg eller ikke.

 

Jeg skjønner såpass, men tok det med for å poengtere at det er ganske delte meninger om meg. Det finnes noen som ikke synes jeg er helt verdiløs. Jeg ser ikke på meg selv som noe naturlig forbilde i det hele tatt, men han ser opp til meg og misunner meg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...