Asosial eller bare depressiv?

[Gjest Guest_bah_*]

Føler meg veldig asosial fortida i forhold til hva jeg var før. Før kunne jeg liksom bare ringe vennindene og bare henge, finne på noe en hel dag. Det er ikke naturlig lenger for meg, og jeg trekker meg ufrivillig tilbake, jeg ORKER ikke liksom. Ringer nesten ikke noen lenger med mindre jeg føler jeg MÅ for å holde på vennene mine. Er 17 år, blir 18. Dette kommer litt av en ubehagelig krangel jeg hadde med to venniner for 6 måneder siden. Etter det vart alt helt svart. Hvet ikke hvem jeg er lengre. Føler jeg har mistet alt inni meg. Tenker bare på hvor godt jeg hadde det før. Føler jeg må passe meg når jeg skal på fest for å ikke støte på dem.

 

Er det normalt å bare være sosial på de tingene man "må" være på? Dvs skole,trening, familetreff,fester av og til.. Som regel er jeg ute med en eller to gode venner i helgene, men da er jeg nødt til å virkelig drikke for å holde hele kvelden. Er dette usunt eller hva? Jeg føler meg generelt depressiv og sliten. Jeg vil egentlig bare forsvinne. Føler at ingen hadde lagt merke til det uansett.

[ku7]

Jeg føler jeg kan si jeg har vært der, uten at dette har vært et resultat av en krangel. Er nok normalt å ha noen slike perioder, men mer individuelt hvor lenge de varer, og hvordan man takler det.

 

Mitt tips til deg er: Lat som om du er blid, hils på alle, møt de gamle venninnene dine på fest og lat som om ikke noe har skjedd (men ikke nødvendigvis som dere er bestevenner igjen) og prøv å gi andre en fin tid

 

Du vil bli sliten, det vil være tungt, og du bør finne deg noe som du kan drive med helt alene, trukket tilbake som du nyter, høre på noen typer musikk, spille spill eller noe som får deg i bedre humør uten å trenge å være sosial de gangene du er langt nede. Da vil du etterhvert få det mye bedre selv også tror jeg

[brutal_mann]

Vanskelig å si noe uten å vite hva krangelen faktisk dreide seg om.

[Gjest BigMe]

Er det normalt å bare være sosial på de tingene man "må" være på? Dvs skole,trening, familetreff,fester av og til.. Som regel er jeg ute med en eller to gode venner i helgene, men da er jeg nødt til å virkelig drikke for å holde hele kvelden. Er dette usunt eller hva? Jeg føler meg generelt depressiv og sliten. Jeg vil egentlig bare forsvinne. Føler at ingen hadde lagt merke til det uansett.

 

Du er jo kjempesosial du, da. Jeg er nesten bare "sosial" på skolen, og selv da kjenner jeg at jeg kan bli irritert av at folk snakker til meg. Blir litt at jeg sitter og tenker "Hold kjeft, integralregning er så helvetes mye mer interessant enn hva den JÆVLA faren sa til den JÆVLA broren din i går kveld".

Har kanskje mye å gjøre med at jeg er uklok nok til å menge meg med umodne, uinteressante mennesker. Skal jeg snakke med noen så vil jeg diskutere politikk, musikk, filosofi eller noe annet som gir meg noe. Siden jeg ikke har noen IRL-venner jeg kan diskutere sånt med, så jeg holder meg mye for meg selv og diskuterer heller med folk over nettet.

 

Men uansett. Jeg personlig sosialiserer bare på skolen samt kanskje en eller to kvelder på en måned, og jeg føler meg også depressiv og sliten og har egentlig ikke noe lyst til å stå opp om morgenen. Ikke misforstå, det er ikke fordi jeg er søvnig, men fordi det liksom ikke har noen nytte, og jeg har også tenkt at det hadde vært godt å bare forsvinne.

 

Men om det er normalt... Jeg vil ikke påstå hardnakket at jeg er hundre prosent normal, men du er ihvertfall ikke alene

[Hamnli2]

Føler meg veldig asosial fortida i forhold til hva jeg var før. Før kunne jeg liksom bare ringe vennindene og bare henge, finne på noe en hel dag. Det er ikke naturlig lenger for meg, og jeg trekker meg ufrivillig tilbake, jeg ORKER ikke liksom. Ringer nesten ikke noen lenger med mindre jeg føler jeg MÅ for å holde på vennene mine. Er 17 år, blir 18. Dette kommer litt av en ubehagelig krangel jeg hadde med to venniner for 6 måneder siden. Etter det vart alt helt svart. Hvet ikke hvem jeg er lengre. Føler jeg har mistet alt inni meg. Tenker bare på hvor godt jeg hadde det før. Føler jeg må passe meg når jeg skal på fest for å ikke støte på dem.

 

Er det normalt å bare være sosial på de tingene man "må" være på? Dvs skole,trening, familetreff,fester av og til.. Som regel er jeg ute med en eller to gode venner i helgene, men da er jeg nødt til å virkelig drikke for å holde hele kvelden. Er dette usunt eller hva? Jeg føler meg generelt depressiv og sliten. Jeg vil egentlig bare forsvinne. Føler at ingen hadde lagt merke til det uansett.

 

Typiske trekk på depresjon. Tenker du ofte på å ta selvmord?

[Tusker]

vet hvordan det er. høres ut som forstadige til en depressjon. hvis man endrer adferd i den sosiale rytmen må det skje endringer som er av stor betydning. virker ut som en dyp krangel.

et spørsmål som er relevant er om du føler deg bedre i andre situasjoner? feks om du endrer karakter på skolen, byen i motsetning av hva du ellers er.

[Nostalgisk]

Føler meg veldig asosial fortida i forhold til hva jeg var før. Før kunne jeg liksom bare ringe vennindene og bare henge, finne på noe en hel dag. Det er ikke naturlig lenger for meg, og jeg trekker meg ufrivillig tilbake, jeg ORKER ikke liksom. Ringer nesten ikke noen lenger med mindre jeg føler jeg MÅ for å holde på vennene mine. Er 17 år, blir 18. Dette kommer litt av en ubehagelig krangel jeg hadde med to venniner for 6 måneder siden. Etter det vart alt helt svart. Hvet ikke hvem jeg er lengre. Føler jeg har mistet alt inni meg. Tenker bare på hvor godt jeg hadde det før. Føler jeg må passe meg når jeg skal på fest for å ikke støte på dem.

 

Er det normalt å bare være sosial på de tingene man "må" være på? Dvs skole,trening, familetreff,fester av og til.. Som regel er jeg ute med en eller to gode venner i helgene, men da er jeg nødt til å virkelig drikke for å holde hele kvelden. Er dette usunt eller hva? Jeg føler meg generelt depressiv og sliten. Jeg vil egentlig bare forsvinne. Føler at ingen hadde lagt merke til det uansett.

hvis du synes det er å være asosial. jeg har selv isolert meg fra det meste sosiale i nå 7år. prater minimalt med de få vennene jeg har og er svært sjelden på by'n. det har alltid vært skole, golf, tennis og nå forelesninger. deretter drar jeg rett hjem og isolerer meg selv. snakker aldri med noen på forelesninger el. sitter bare å stirrer på klokken eller ned på papiret i pausene. jeg tuller ikke. gjennom ungdomskolen og vgs gikk jeg bestandig rett hjem etter skolen og der ble jeg.dette forklarer også hvorfor jeg bruker såpass mye tid på dette forumet som jeg gjør.

 

de gangene jeg er ute av huset/leiligheten så er det pga 1 times tennis spilling, matvare handel eller en rask tur til byen for å kjøpe noen klær. så er det raskt rett hjem og der sitter jeg.

 

dette har naturligvis sitt utspring fra mobbing og utfrysning som pågikk hjennom hele ungdomskolen.

 

det sosiale livet som du har TS og som du kaller å være asosial, er noe jeg nestensagt bare kunne drømme om.

 

litt vennekrangel kan man ikke unngå,men det er ikke verdens undergang. dere finner nok tonen rimelig fort igjen vil jeg tippe. slik som jeg har observert.

 

Lykke til TS:)

Endret 20. april 2009 av SLIguy